Du er her
Hjem > Forsiden > Intervju med forfatter Mari Tveita Stagrim.

Intervju med forfatter Mari Tveita Stagrim.

Dette innlegg er eldre enn 3 år og kan være utdatert.

≡Av Gunhild Gjevjon≡ 
Forfatteren er presis. Hun ser søkende rundt seg. Jeg vinker og hun kommer bort til bordet mitt på Tangentcafeen. Hun har en vennlig utstråling som passer til ordene jeg har møtt i boken hennes. En observerende og lyttende holdning kombinert med en litterats bevisste forhold til de ordene hun bruker.             

På spørsmål om hun vil kjøpe seg en kopp kaffe er svaret: – Jeg har drukket mange i dag, så jeg setter strek. – Da starter vi , sier Nesoddpostens utsendte,  og tømmer sin kopp med svart kaffe. -Kan du si litt om din utdannelse og arbeidslivserfaring?

-Rett etter videregående begynte jeg på forfatterstudiet I Bø, sier Mari. – Deretter ble det en Bachelorgrad i litteraturvitenskap. Nå studerer jeg psykologi på fjerde året. Og det er hva jeg har fått til når det gjelder utdannelse.  

Mari debuterte i 2015 med boken: ”Alle nyanser av sinne.” Tittelen på årets bok er: ”Det jeg leter etter, finnes ikke her”. Hun er også en av initiativtakerne til skrivekollektivet A.K.R.O.N.Y.M. Er 28 unge år,  født og oppvokst på Nesodden.

Ikke akkurat noen dårlig CV for en 28-åring, tenker intervjueren.

-Når det gjelder arbeidslivs-erfaring, fortsetter hun, –  har jeg fra 18 års alder jobbet innenfor helsevesenet.  – For meg er litteratur og psykisk helse to fagområder som utfyller hverandre og som jeg finner meningsfulle.

 Hvorfor skriver du og når begynte du med det?

-Det er et spørsmål jeg har stilt meg selv mange ganger. Mari tenker seg litt om. -Har skrevet fra 10-årsalderen, men tenkte ikke da på å bli forfatter. Jeg ville bli politi, men det ble det ingenting av, sier hun og ler. Det blir en pause før hun fortsetter. -Nå er jeg inne i en kontinuerlig skriveprosess. – Å skrive er blitt min måte å tenke på. I hodet kan det være kaos, men når ordene kommer ned på papiret blir det lettere å organisere og sortere dem, det er blitt en måte å tenke og reflektere. 

Vigdis Hjorth har sagt at romanene hun skriver er litterære kunst-konstruksjoner. Samtidig som hun mener at diktning kan være mer sann enn virkeligheten. Og fortsetter med å si at bare den som har erfaringene kan sette ord på dem. At skriveprosessen er en litterær overføring, et erkjennelses-arbeid. Er du enig i det?

 -Tror faktisk at jeg har klippet ut nettopp det sitatet fra et intervju om hennes siste bok: ”Arv og miljø”, sier Mari, hun er ivrig nå. – Jeg har også tatt vare på et par intervjuer med Hjorth der hun besvarer kritikken som er blitt reist mot henne når det gjelder denne boken. Hjorth sier så mye i de setningene du nettopp nevnte.

I min egen skriving opplever jeg at jeg må sitte med noen lignende erfaringer eller ha opplevd noe som kan tilsvare følelsene jeg skriver om, men det konkrete jeg skriver trenger ikke være  basert på egne erfaringer eller være et speilbilde av dem. Ved å bruke følelser som et grunnlag for historiene kan skrivingen bli et slags erkjennelsesarbeid. Hva skriving er og betyr for den enkelte forfatter tror jeg varierer, det trenger ikke være slik for alle. 

Skriveprosessen hvordan er den? 

 -Prosessen starter med et tankearbeid. Ord og setninger som kommer til meg. Tanker som jeg ikke bearbeider før jeg har skrevet en god del. Først senere i prosessen begynner analysearbeidet og omformingen til et litterært verk som kan møte verden. 

Hvordan jobber du med språket? Et språk som denne leseren opplever som poetisk og berørende. Noe disse setningene synliggjør: ”Du er det mykeste jeg har kjent, du var tusen hjerter, du var kniven I hånden, du var grønne øyne, diamanten i navlen… du var hjertet som banka i brystet.” 

 -Ordene er følelser og tanker jeg har.  De kommer ut/ fungerer nesten som automatskrift. Denne prosessen  er  ikke alltid bevisst organisert, men blir det i ryddeprosessen  På den siste boken min brukte jeg ett år på å skrive og ett år på å rydde. 

 Hvilke råd har du til de som vil skrive en bok? 

 -Skriv og les. 

 Intervjueren har også latt tre andre lese Mari sin bok.  Deres bedømmelse er som følger:  ” Vi opplever at den er utrolig god og velskrevet. Og er enige om at den bør inn i skolen.” Så kjære lærere merk dere det!

 Så til din oppvekst på Nesodden? Hvordan opplevde du det var å vokse opp her?

 -Jeg husker barndommen som veldig idyllisk. Den tilgangen vi hadde til naturen og byen var flott. Jeg møtte mange gode mennesker. Ungdomstiden her var hardere. Det var få møteplasser og steder å være.

Som ung føler nok mange at de har manglet kontroll over det som bare skjer. Har du noen råd til de unge som nå vokser opp på Nesodden?

 -Jeg har vel ikke noen råd til ungdommen, men til alle voksne. Alle dere som er der ungdom oppholder seg snakk med de unge. Foreldre, lærere, ansatte på biblioteket osv.

Hvilke bok vil du anbefale for Nesoddpostens lesere?

 Maria Gripes bok: Agnes Cecilia . En barne/ungdomsbok som evner å formidle sorgen og savnet Agnes bærer på etter å mistet sine foreldre. Mystiske- og overnaturlige elementer gjør fortellingen spennende og lett å lese. Så vil jeg også anbefale J.M. Coetzees : Vanære. I denne boken har alle setningene stor betydning, og historien er beinhard.  I tillegg vil jeg nevne to norske forfattere: Victoria Kielland og Ingvild Rishøi. 

 Hva er det viktigste for deg? 

 -At folk skal ha det godt med seg selv og livet.

 Tror du på True Love?

 -Jeg tror på kjærligheten

 Ønsker for fremtidens Nesodden?

 -Gode og varierte gratistilbud for de unge. 

Gunhild GjevjonGunhild Gjevjon
Gunhild Gjevjon
Bibliotekar, førskolelærer, mor og bestemor. Idemessig platform: Troen på kjærlighetens kraft og den frie ytring. Mål: Redelige og ryddige forhold i Nesoddpolitikken.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: