Du er her
Hjem > Forsiden > Intervju med førskolelærer Lise Kristin Tjernshaugen: En forkjemper for gode forhold i alle Nesoddens barnehager.

Intervju med førskolelærer Lise Kristin Tjernshaugen: En forkjemper for gode forhold i alle Nesoddens barnehager.

≡Av Gunhild Gjevjon≡
Nesoddpostens utsendte ringer på Lise sin dør. Hun bor i et hyggelig lite hus med katt, hund, kaniner, høner og utsikt over Bunnefjorden. Forteller om daglig besøk av rådyr, ekorn og iblant rev pluss en og annen gaupe på gjennomfart. Hun spanderer eplekake og kaffe og intervjuet kan begynne.

Lises budskap til politikerne: De private aktørene bidrar til nær halvparten av bhg tilbudet i kommunen. Og er en betydningsfull bidragsyter i å gi bygdas barn en god barndom. Dette viktige arbeidet blir ikke løftet fram og synliggjort på en likeverdig, rettferdig måte av kommunen. Her burde politikerne våre innhente fakta- kunnskap om og oppsøke de ulike tilbud for å få kunnskap og få adekvat informasjon om hva som leveres av tilbud i kommunen. Mange private føler seg nok glemt.

-Jeg er født i 1959, er 58 år, sier Lise. – På Nesodden har jeg bodd hele mitt liv. Kan vel kalle meg en urinnboer. Har faktisk vært opptatt av barn helt fra jeg selv var ganske liten. Tjente gode penger på å sitte barnevakt gjennom hele oppveksten. Og i løpet av perioden 1982 til 2000 fikk jeg den gaven det er å få fem barn. Lise smiler stort nå. 

-Fem barn, ingen dårlig innsats, sier intervjueren, – hva med utdannelse og arbeidslivserfaring?

Lise setter seg godt bakover i stolen – Fra 1981-84 jobbet jeg i Bjørnemyr barnehage, sier hun. – I førskole ved Fjellstrand skole fra 1985-89. For så å starte opp familiebarnehage i eget hjem i tillegg til å være veileder i to andre barnhagehjem. I 1991-2001 jobbet jeg også som fostermor og var weekendhjem. For i 2001 -2004 å utdanne meg til førskolelærer (HiO). Drev så enmannsforetaket: Tommelise barnehage. De siste årene med tilbud til 25 barn, 0-6 år med opptil 10 ansatte. Fra 2009-2014 var jeg styrer i Eventyret barnehage. Etter det har jeg arbeidet hjemme. Må også få neve at jeg fra 2003 – 2017 har hatt den utrolige gleden å bli bestemor til 6 flotte gutter. Igjen dette store smilet.

-Akkurat, sier intervjueren, ganske så imponert over Lises CV, – må si du har rukket mye.

-Jeg glemte å nevne at jeg har førerkort i klasse B, svarer Lise, – og tidligere også hadde klasse C1, men det er utgått. 

Du har i all hovedsak jobbet i private barnehager. Opplever du at de kommunale og private barnehagene blir likeverdig behandlet?

-Det er et spørsmål jeg kan svare et klart «nei» på. Jeg har opplevd at de private barnehagene i vår kommune har måttet slåss i evige, årelange prosesser.  Det kan se ut som om politikere og kommunens ledelse ser på de private aktørene kun som en konkurrent i markedet, som en motstander. Selv idealister i små barnehageenheter som kun ønsker å bidra i den hensikt å bry seg om, og å ta ansvar til beste for bygdas barn, møter motstand. Det er tøft og føles urettferdig når en i beste mening, med stor glød og energi, vil bidra og gjøre det beste. for så å bli sett på, blir betegnet som «velferdsproffitør». Når vår intensjon er den stikk motsatte!

Mener du at alle eiere av private barnehager, også de stor aktørene, har den samme idealistiske holdningen som du har hatt/har?

-Det er det jo veldig naivt å tro. Kommunen har slik jeg ser det marginale utfordringer i dette. I mitt store ønske om å få bygget nye barnehager nå, og at de antagelig må leveres utenfra, ligger en klar mening i å være veldig selektiv i hvilken aktør som inviteres inn. En del av de største aktørene bør man nok ligge langt unna, til tross for at de nok kan levere gode tjenester til barn og familier. 

Hva mener du at et slik mistenksomhetens fokus fører til?

-Det fører til at svært mange ledere i private bhg har brukt/bruker svært mye tid på å følge med, bla i å sjekke at bhg mottar de tilskudd man har krav på. Enkelte må endog gå til rettslige skritt for å få en lovpålagt likebehandling. Det har vært helt nødvendig for de fleste av private bhg i kommunen å være medlem av PBL (private barnehagers lands-forbund),og å få hjelp og støtte derfra. Jeg kan til eksempel her nevne at Høysteretts ankeutvalg i 2014 dømte Nesodden kommune  til å betale kr. 48.000 i tillegg til kr. 2.6 millioner for å ha holdt tilbake/avkorte tilskuddet til barnehagene stiftelsen Aurora Steinerbarnehage, Solsikke barnehage, Startgruppen barnehage, Knerten barnehage 1 og 2.

Denne håndteringen i bhg sektoren rammet jo ikke bare de bhg som gikk til sak. Og ikke heller ikke kun i en kortere periode. Men var representativ for slik det fungerte i alle år. Ikke alle de private bhg var del i denne retts saken. Men kampen for å få lovpålagte midler deltok vi alle i. Jeg var også del i dette. Men det var  bare de som mistet mest som gikk til rettssak. Det er jo en stor, belastning og en enormt tidkrevende prosess å stå som enkeltmennesker i kamp mot et stort kommune apparat. Så det måtte mange velge bort. Men at usikkerheten om, og kampen for midler fortsetter den dag i dag er det liten tvil om. Her kan jeg vise til Arne Kjensli sin årelange kamp for saker som gjelder Ellingstad bhg. Beskrevet i Amta gjennom en årrekke. Når en bhg eier sier ifra, så gjelder det normalt også alle de andre private barnehagene.

Dette permanente usikkerhetsmomentet i driftstilskudd og bgs rammevilkår, en ekstrem unødvendig belastning, for de fleste eiere av private bhg i kommunen.

Hva kan ledelsen i kommunen gjøre for å motvirke det du betegner som et permanent usikkerhetsmoment?

-Her har ledelsen i kommunen en lovmessig mulighet til å ta styringen, og sette vilkår for like lønns- og arbeidsvilkår, og fordele tilskudd etter en forutsigbar likebehandling. Det er ikke gjort i tilstrekkelig grad. Snarere er det sånn at hver gang man føler at ting blir bedre, så kommer nye «bomber» som innføring av næringsskatt  En skatt som kun rammer de private aktørene og ikke de kommunale, og ikke kan forstås som likebehandling. Det er også flere andre ulikheter som slår negativt ut for de private f.eks. ansvar for snømåking, gressklipping, vedlikehold osv. som er leverte tjenester i de kommunale, men ikke de private.

Ønsker de privat aktørene et tettere samarbeid med de kommunale barnehagene? 

-Jeg kjenner til at det har vært litt bevegelse i dette i den senere tid, med enkelte felles treff. Der bla ekstern foredragsholder har klargjort for alle kommunens styrere innhold i årets nye Rammeplan. At det nettop er en ekstern person er viktig og er et skritt i riktig retning, men tror nok det vil være svært tidkrevende å fjerne gamle etablerte grunnsyn og kommunale rutiner. Skillet sitter nok enda godt i ryggraden hos begge parter.Men jeg har en klar opplevelse av  at mange private aktører har ønsket/ ønsker en kvalitetssatsning og et utvidet samarbeide i alle bygdas barnehager. Som en samlet enhet, der alle er invitert inn. Dette er gjort i mange kommuner, med stor suksess. 

Men mangel på invitasjon inn i det kommunale fellesskap har ført til at sterke private aktører har søkt sammen og tatt ansvar for å styrke og løfte hverandre både på det faglig og sosiale plan.  Vi har samarbeidet i kursvirksomhet, hatt møter og også enkelte sosiale sammenkomster. Sammen har vi hatt fokus på å styrke bemanningen, lagt opp til gode arbeidsavtaler -og vilkår og hatt et bevisst fokus på å prioritere kvalitet i de tjenestene vi har levert. 

Du mener at i Nesodden kommune gis ikke alle barn i barnehagene den samme likeverdige behandling.  Kan du begrunne den påstanden?

-I dag er det dessverre helt tilfeldig, både i de private og i de kommunale bhg, hvor kompetansen ligger. Innhold og kvalitet i kommunens mange barnehager har et stort sprik i kvalitet, og mangler en samlet styring. Sånn bør det ikke være. Det er det jeg mener med at barna i kommunen ikke får en likeverdig behandling! Min insisterende anmodning, er derfor at alle Nesodden kommunens barnehager samles under ett inkluderende fellesskap. Deler viktig fagkompetanse og får alle barnehager opp på et høyt faglig- kompetent nivå!

Og så mener du at det er viktig for alle barnehagene å ha studenter, hvorfor?

-Min begrunnelse er å finne i at studenter ofte retter et kritisk blikk på bedriften, sier Lise. – Noe som kan gi bhg et viktig bidrag til å veilede oss, og således bidra til endring og utvikling. Flere av de private bhg har hatt nytte av dette.

Men en har turt å reagere og å si i fra: pedagogisk leder ved Kongleveien barnehage Kari Isaksen. Hun sa i 2013 opp stillingen sin i Kongleveien barnehage. Årsaken var at politikerne den gang ville øke søskengruppene fra 24 til 28 barn. Antall voksne som skulle ivareta barna ble ikke øket. Det var et forslag som vekket så sterke reaksjoner at et samlet kommunestyre den gang vedtok å beholde gruppe-størrelsene på 24. Når Nesoddens utsendte nå i 2016 spør om hvorfor Kari gikk til et så drastisk skritt som å si opp sin stilling kommer det et lysende klart svar: -Jeg ville gjøre felles sak med foreldrene slik at den pedagogiske standarden og kvaliteten i tilbudet til barna skulle kunne beholdes.

Da skifter vi fokus, sier intervjueren.- I et av dine leserinnlegg i Amta sier du: ”Nesodden er en kommune som knebler alle ansatte i en farlig udemokratisk organisering.” … ”Det er alvorlig når kommuneansatte ikke kan si ifra når noe truer deres eget ansvarsfelt, og ikke kan ivareta sitt ansvar. Dette går ut over hele befolkningen.” Og at”: ”Kommunens lojalitet skal treffe alle i kommunen! ” Viktige stemmer skal høres i mobbesaker, barnehageutbygging, psykisk helse og eldreomsorg.»  At det i mange saker er de svakestes røst , vi mangler. Og dem vi svikter. 

Kan du begrunne påstanden om at » Nesodden er en kommune knebler alle ansatte i en farlig udemokratisk organisering.” .

Varsling i kommunen er et etisk, viktig valg, men blir ofte en ensom kamp.  Personer jeg kjenner i kommunen som har hatt de beste intensjoner om å melde ifra, fordi de har ment det er deres plikt som arbeidstakere, har blitt møtt med svært negative eller til dels svært alvorlige reaksjoner.  Når kulturen for å ivareta folk som våger å si i fra, ikke ivaretas, rokker det ved noe grunnleggende i vårt demokrati.

http://www.nesoddposten.no/nesoddens-regler-for-varsling-og-avvik/#more-9235http://www.nesoddposten.no/er-de-kommunalt-ansattes-ytringsfrihet-sikret/

Som avslutning må Nesoddpostens utsendte få komme med en tilståelse: Møte med den virkelighet som Lise her forteller om gjør meg trist, men også glad. For det er vondt å se de private barnehagenes situasjon med hennes øyne, men godt å møte hennes glødende engasjement for barnehagetilbudet her i kommunen.

OBS: I neste utgave av Nesoddposten kommer Lises artikkel: Mobbingen på Nesoddskolene har ødelagt og fortsetter å ødelegge barns liv.

Bjarne Nordbeck
Bjarne Nordbeck
Fungerende redaktør, bidragsyter, frihetlig samfunnsaktør og web-master for Nesoddposten.

Legg igjen en kommentar

Intervju med førskolelærer Lise Kristin Tjernshaugen: En forkjemper for gode forhold i alle Nesoddens barnehager.

≡Av Gunhild Gjevjon≡
Nesoddpostens utsendte ringer på Lise sin dør. Hun bor i et hyggelig lite hus med katt, hund, kaniner, høner og utsikt over Bunnefjorden. Forteller om daglig besøk av rådyr, ekorn og iblant rev pluss en og annen gaupe på gjennomfart. Hun spanderer eplekake og kaffe og intervjuet kan begynne.

Lises budskap til politikerne: De private aktørene bidrar til nær halvparten av bhg tilbudet i kommunen. Og er en betydningsfull bidragsyter i å gi bygdas barn en god barndom. Dette viktige arbeidet blir ikke løftet fram og synliggjort på en likeverdig, rettferdig måte av kommunen. Her burde politikerne våre innhente fakta- kunnskap om og oppsøke de ulike tilbud for å få kunnskap og få adekvat informasjon om hva som leveres av tilbud i kommunen. Mange private føler seg nok glemt.

-Jeg er født i 1959, er 58 år, sier Lise. – På Nesodden har jeg bodd hele mitt liv. Kan vel kalle meg en urinnboer. Har faktisk vært opptatt av barn helt fra jeg selv var ganske liten. Tjente gode penger på å sitte barnevakt gjennom hele oppveksten. Og i løpet av perioden 1982 til 2000 fikk jeg den gaven det er å få fem barn. Lise smiler stort nå. 

-Fem barn, ingen dårlig innsats, sier intervjueren, – hva med utdannelse og arbeidslivserfaring?

Lise setter seg godt bakover i stolen – Fra 1981-84 jobbet jeg i Bjørnemyr barnehage, sier hun. – I førskole ved Fjellstrand skole fra 1985-89. For så å starte opp familiebarnehage i eget hjem i tillegg til å være veileder i to andre barnhagehjem. I 1991-2001 jobbet jeg også som fostermor og var weekendhjem. For i 2001 -2004 å utdanne meg til førskolelærer (HiO). Drev så enmannsforetaket: Tommelise barnehage. De siste årene med tilbud til 25 barn, 0-6 år med opptil 10 ansatte. Fra 2009-2014 var jeg styrer i Eventyret barnehage. Etter det har jeg arbeidet hjemme. Må også få neve at jeg fra 2003 – 2017 har hatt den utrolige gleden å bli bestemor til 6 flotte gutter. Igjen dette store smilet.

-Akkurat, sier intervjueren, ganske så imponert over Lises CV, – må si du har rukket mye.

-Jeg glemte å nevne at jeg har førerkort i klasse B, svarer Lise, – og tidligere også hadde klasse C1, men det er utgått. 

Du har i all hovedsak jobbet i private barnehager. Opplever du at de kommunale og private barnehagene blir likeverdig behandlet?

-Det er et spørsmål jeg kan svare et klart «nei» på. Jeg har opplevd at de private barnehagene i vår kommune har måttet slåss i evige, årelange prosesser.  Det kan se ut som om politikere og kommunens ledelse ser på de private aktørene kun som en konkurrent i markedet, som en motstander. Selv idealister i små barnehageenheter som kun ønsker å bidra i den hensikt å bry seg om, og å ta ansvar til beste for bygdas barn, møter motstand. Det er tøft og føles urettferdig når en i beste mening, med stor glød og energi, vil bidra og gjøre det beste. for så å bli sett på, blir betegnet som «velferdsproffitør». Når vår intensjon er den stikk motsatte!

Mener du at alle eiere av private barnehager, også de stor aktørene, har den samme idealistiske holdningen som du har hatt/har?

-Det er det jo veldig naivt å tro. Kommunen har slik jeg ser det marginale utfordringer i dette. I mitt store ønske om å få bygget nye barnehager nå, og at de antagelig må leveres utenfra, ligger en klar mening i å være veldig selektiv i hvilken aktør som inviteres inn. En del av de største aktørene bør man nok ligge langt unna, til tross for at de nok kan levere gode tjenester til barn og familier. 

Hva mener du at et slik mistenksomhetens fokus fører til?

-Det fører til at svært mange ledere i private bhg har brukt/bruker svært mye tid på å følge med, bla i å sjekke at bhg mottar de tilskudd man har krav på. Enkelte må endog gå til rettslige skritt for å få en lovpålagt likebehandling. Det har vært helt nødvendig for de fleste av private bhg i kommunen å være medlem av PBL (private barnehagers lands-forbund),og å få hjelp og støtte derfra. Jeg kan til eksempel her nevne at Høysteretts ankeutvalg i 2014 dømte Nesodden kommune  til å betale kr. 48.000 i tillegg til kr. 2.6 millioner for å ha holdt tilbake/avkorte tilskuddet til barnehagene stiftelsen Aurora Steinerbarnehage, Solsikke barnehage, Startgruppen barnehage, Knerten barnehage 1 og 2. (mer…)

Gunhild Gjevjon
Gunhild Gjevjon
Bibliotekar, førskolelærer, mor og bestemor. Idemessig platform: Troen på kjærlighetens kraft og den frie ytring. Mål: Redelige og ryddige forhold i Nesoddpolitikken.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: