Du er her
Hjem > Forsiden > Nobelprisvinner Svetlana Aleksijevitsj.

Nobelprisvinner Svetlana Aleksijevitsj.

Dette innlegg er eldre enn 3 år og kan være utdatert.

 


Enkelte ganger, tar en bok du leser pusten fra deg. Og selv om du prøver å verge deg er noe forandret. Svetlanas bøker makter, hver på sin måte, å gjøre det. Klarer å berøre, gi en utvidet innsikt og øket bevissthet om menneskenes evne til såvel det gode som onde.

≡Av Gunhild Gjevjon≡
I september var Nesoddpostens utsendte så heldig å høre Svetlana formidle tanker rundt sitt forfatterskap. Noe som skjedde på  Litteraturhuset i Oslo. Hun snakket om syklusen «Utopiens stemmer” der disse fire bøkene inngår: De siste vitnene (Barns erfaring med krigen, 1985 ). Kister av sink (Sovjetunionens krigføring i Afghanistan, 1991).Bønn for TsjernobylSvetlana tar her for seg det hun kaller «Tsjernobyl-verdenen».1996 ) Slutten for det røde mennesket (Hvordan sovjetmennesket taklet Sovjetunionens oppløsning, 2013). ”Krigen har intet kvinnelig ansikt”. (Den bygger på hundrevis dybdeintervjuer av kvinner som kjempet i eller for Den røde armé under andre verdenskrig. 2014)

I tillegg til å snakke om sitt forfatterskap overrasket Svetlana med å si at hennes neste bok skal handle om kjærlighet. Den boken blir det spennende å lese for hun har skrevet mye om krig. Her er noen sitater:

”En stor ide gir retten til å drepe. Vær trofast, lyd ordre.”

”I en krig er det ingen helter bare mennesker som driver med umenneskelige ting.”

”I krigen blir både ofrene og bødlene skitnet til. Blir ikke rene.”

”Historien er skrevet av menn.”

”Historien og nåtiden henger sammen.”

Og så noen sitater om krig og kultur:

”Hele menneskeheten er fanget av krigskulturen. Vi kommer alle fra den. Det gis utmerkelser for å drepe i krig. Bare poeter klarer å komme ut av den kulturen.”

”Uten kunst og kultur ville menneskene vært enda farligere.”

”Barrikaden er en farlig plass for kunstneren. Det er en felle. Synet blir dårligere der, pupillene trekker seg sammen, og verden mister fargene. Verden er i sort hvitt der. Derfra kan du ikke lenger sjeldne/se mennesket, du ser det bare som et svart punkt, som en blink.”

Til slutt litt om denne nobelpristakeren:

Svetlana ble født 31.mai 1948. Hennes mor var ukrainer, og faren en hviterussisk soldat. Hun vokste opp I Kapatkevij, en landsby i Hviterussland. Etter å ha studert journalistikk ved det hviterussiske statsuniversitet i Minsk arbeidet hun som journalist og lærer. Hun arbeidet for en rekke aviser, også som korrespondent for det litterære magasin Neman.[9]  I 2000 forlot hun Hviterussland.[10] ICORN ga henne et sted å bo etter at hun ble forfulgt i hjemlandet, hun har, som et resultat av dette, boddi ParisGöteborg og Berlin. I 2011 flyttet hun tilbake til Minsk. (Opplysningene er hentet fra: https://no.wikipedia.org/wiki/Svetlana_Aleksijevitsj)

Denne store dikteren skriver på russisk og henviser ofte til litterære giganter som Dostojevski, Tsjekhov og Tolstoj. Og plasserer seg selv i forlengelsen av en russisk litterær tradisjon. Hun er derfor kontroversiell blant sine forfatterkolleger i hjemlandet,  til tross for at hun selv sier at hennes viktigste læremestre er de hviterussiske forfatterne Ales Adamovitsj og Vasil Bykaw.

Svetlana har oppnådd stor internasjonal anerkjennelse, og vunnet litterære priser i Russland, Tyskland, USA og Sverige. Nobelprisen i litteratur fikk hun i 2015. https://snl.no/Svetlana_Aleksijevitsj

Gunhild GjevjonGunhild Gjevjon
Gunhild Gjevjon
Bibliotekar, førskolelærer, mor og bestemor. Idemessig platform: Troen på kjærlighetens kraft og den frie ytring. Mål: Redelige og ryddige forhold i Nesoddpolitikken.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: