Du er her
Hjem > Forsiden > Tanker rundt Nesodden kommunes omorganiseringsprosjekt «Nye Takter». ( Innført i 2011 )

Tanker rundt Nesodden kommunes omorganiseringsprosjekt «Nye Takter». ( Innført i 2011 )

≡Av Gunhild Gjevjon≡
Nesodden kommune  omorganiseringsprosjektet «Nye Takter» førte til at budsjettansvaret ble flyttet fra sentrale organisasjonsledd til 33 virksomheter. Det er nå en rådmannsledergruppe som gir føringene. Virksomhetsledere og ansatte som må finne løsningene. Arbeidstakerne forventes å konsentrere seg om den delen av arbeidsprosessen de har ansvar for, ikke nødvendigvis om helheten. Og mellomledere blir målt på om de kan gjennomføre kostnadstilpasning innenfor reduserte rammer med økte forventninger til tjenestene.

Konsekvensen av dette omorganiseringsprosjektet synes å være at det har blitt mere makt på færre hender. Samt at styringsformen er strengt hierarkisk og kan føre til kontrollbyråkrati. Noe som kan gjøre det vanskelig for den enkelte ansatte å komme frem med kritiske synspunkter. Et faktum som står i klar motsetning til Nesodden kommunestyrets ønske om: «Åpenhet mellom ansatte, innbyggere og politikere, skal være et bærende prinsipp. Og at ansatte har rett og plikt til å informere om forhold som er av betydning for brukere og ansatte.»  https://www.nesodden.kommune.no/_f/p1/i1ec99546-9ac7-443c-ad94-1cca47b7f94c/kommuneplanens_samfunnsdel_2014-2026_vedtak.pdf   side 22:

I Wikipedia står følgende om organisasjonsmodellen New Public Management. En modell som ligner mye på den organisasjonsmodellen som nå er valgt i Nesodden kommune.

«Statsvitere vil ofte hevde at økonomiske organisasjonsmodeller kan fungere vel og bra i det private næringsliv, der organisasjonens mål er enkle (tjene mest mulig penger). Men i offentlige organisasjoner derimot, er målene langt mer flertydige og kan ikke tallfestes. (f.eks «skape læring», «sørge for omsorg» etc). NPM vil derfor føre til målkonflikter og kontrollbyråkrati, hevdes det (f.eks. at et sykehus behandler de pasienter de får best betalt for å behandle, ikke de som legene mener trenger behandling mest).»

«Jurister vil ofte argumentere med at deres arbeidsmetode, regelstyring, er grunnleggende forskjellig fra økonomenes målstyringsmodell. Bedriftsøkonomisk lønnsomhet er uanvendelig på saksbehandling der rettssikkerhet og likebehandling er overordnede prinsipper, vil det gjerne hevdes fra juridisk hold.

Fra ideologisk hold argumenteres det mot NPM at offentlig sektor ikke har effektivitet som overordnet mål, men er ment å være et fellesskap der økonomiske interesser i minst mulig grad bør spille en rolle i vurderingene.

Fra fagforeningshold hevdes det at offentlig ansatte, ikke mottakerne av offentlige tjenester («markedet»), bør stå for beslutningene.

Språklig, og dels ideologisk, pekes det ofte på at språkbruken som benyttes av NPM-reformer er fremmedgjørende. Det kan oppfattes som kunstig eller brudd på faglige tradisjoner om for eksempel pasienter omtales som «kunder», og sykehus som «produsent av helsetjenester» https://no.wikipedia.org/wiki/New_public_management#cite_note-4

Se også: https://snl.no/New_Public_Management

Gunhild Gjevjon
Gunhild Gjevjon
Bibliotekar, førskolelærer, mor og bestemor. Idemessig platform: Troen på kjærlighetens kraft og den frie ytring. Mål: Redelige og ryddige forhold i Nesoddpolitikken.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: