Du er her
Hjem > Bøker > Spennende og lærerikt forfattermøte på Nesodden bibliotek

Spennende og lærerikt forfattermøte på Nesodden bibliotek

Dette innlegg er eldre enn 3 år og kan være utdatert.


≡Av Gunhild Gjevjon≡

Bokbader Mona B. Riise var dyktig til å få frem disse tre forfatteres spesielle stemmer. De ble introdusert med musikkinnslag og det ble vist bilder fra der disse forfattere sitter og skriver sine bøker. 110 spente tilhørere, i all hovedsak kvinner i sin beste alder, hadde funnet veien til Nesodden bibliotek denne kvelden..

Tre forfattere er torsdag den 16.november blitt invitert til å snakke om hver sin bok på Nesodden bibliotek.  Alle tre har utgitt bøker i år. Forfatterne er: Cecilie Enger: ”Pust på meg”, Heidi Linde: ”Talte dager” og Herborg Wassmo: ”Den som ser.”

Felles tema i disse tre bøkene er vansker i familien: smerte, skyld, alt det man ikke kan snakke om. Og et av de sentrale spørsmål som ble reist var: Hvordan tilgir du deg selv den smerten du påfører andre uten selv å få og ha skyld?

Det fremkom mange interessante refleksjoner og tanker mellom disse tre forfatterne. Men i dette referatet velger jeg nå å fokusere på og formidle noe av det Wassmo sa om boken sin.

Wassmo forteller at hun etter å ha forlatt Karna i sin tredje bok om Dina for 20 år siden har hatt følelsen av å ha sviktet henne. Henvist hennes galskap til hospitalet. At det er bakgrunnen for at hun nå har skrevet om Karna. Og forteller at Dina kom til henne i en drøm, et mareritt. – Jeg drømte at jeg sto foran en bratt skrent og dyttet en slede ned en skrent, sier hun. – Det satt fast en mann på sleden som forsvant ned i det iskalde vannet. Wassmo spør da seg selv om det var hun som forvoldte mannens død. At hun var den som sto på skrenten og overlevde og kunne vært en morder?˛

I sin gravtalen over Dina lar Wassmo Karna fortelle om to drap som hennes farmor Dina, har begått og fortalt henne om. Mordene på ektemannen og en russer. Mao det er litt av en arv Dina overlater til sitt barnebarn. Etter å ha fortalt dette, slutter Karna å snakke. Kan hende ikke en unaturlig reaksjon?

Når det gjelder morsforhold formulerte Wassmo seg slik: Moderskapet er et skap, samfunnets skap. Når vi skal ut av det er fortsatt kvinners ansvar.

Forfatteren sier at de samme fortielsene, som preger den tiden Karna vokser opp i, får lov å bli til gift også i vår tid. At det som ikke blir sagt, skaper hat. Og at den fortielsen skjer for å skåne foreldre og familie.

  1. Dinas bok. 1989.
  2. Lykkens sønn. 1992.
  3. Karnas arv. 1997.
  4. Den som ser. 2017
Gunhild GjevjonGunhild Gjevjon
Gunhild Gjevjon
Bibliotekar, førskolelærer, mor og bestemor. Idemessig platform: Troen på kjærlighetens kraft og den frie ytring. Mål: Redelige og ryddige forhold i Nesoddpolitikken.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: