Du er her
Hjem > Forsiden > Kommunens ukjente juvel

Kommunens ukjente juvel

Dette innlegg er eldre enn 3 år og kan være utdatert.

Av Tormod Bjørnstad og Eivind Reiersen
Mange vet ikke at Nesodden har et kreft-/palliativt team det ikke finnes maken til. Pasienter og pårørende forteller med glede og takknemlighet om den gode hjelpen de har fått av teamet med Christin i spissen. Hun har bygget opp et ambulerende, tverrfaglig tilbud med stor kompetanse. Dette tilbudet må vi ta vare på og utvikle videre.

Christin Rosef
Christin Rosef

Unikt kreft-/palliativt team
– Vi skal hjelpe de sykeste, forteller kreftsykepleier Christin Rosef i Nesodden kommune. Hun har på åtte år bygget opp et tilbud det ikke finnes maken til i landet. På en genial måte har hun samlet fagpersoner som kan gi kreftpasienter og andre alvorlig syke et bredt og godt behandlingstilbud. Hennes team kan hjelpe med alt fra smertestillende medisiner, via terapeutisk behandling til praktiske hjelpemidler.

Palliasjon betyr aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienten og de pårørende i den siste fasen av uhelbredelig sykdom. – Vår oppgave er å lindre pasientens fysiske smerter og å hjelpe med eventuelle psykiske, sosiale, åndelige og praktiske problemer, sier Christin.

Kompetanse og tilgjengelighet
– Vi driver ambulerende virksomhet og er tilgjengelige både morgen og kveld. Vi har alltid åpen linje for våre pasienter. Vi skal koordinere arbeidet rundt pasienten, – og vi kan reagere raskt, uten tidkrevende byråkrati.

På noen få år har den engasjerte sykepleieren bygget opp et unikt tilbud med stor kompetanse. Teamet har hun bygget opp ved å engasjere personer som for det meste allerede var ansatt og tilgjengelige i kommunen. Derved har hun spart kommunen for store investeringer og lønnskostnader.

Givende arbeid
– Skal vi kunne arbeide med livskvalitet, må vi tenke team. Ingen kan alt, og ingen har tid til alt. Derfor er denne jobben så spennende, forteller Christin. – Det gjelder å finne de rette fagfolkene til å bistå pasienten til enhver tid. Tverrfaglighet er nøkkelen.

– Det er spennende å jobbe med disse dyktige folkene, og det er givende når vi ser at pasienten får den hjelpen de trenger. Mye dreier seg om kommunikasjon, og vi legger stor vekt på å snakke et språk som alle kan forstå.

I 2014 fikk Christin Rosef prisen «Årets sykepleier i kreftomsorg» av Norsk Sykepleierforbund. En velfortjent pris.

Christin tok videreutdanning ved Høyskolen Diakonova og var ferdig kreftsykepleier i 2008. Året etter startet hun opp på Nesodden. Hun tok med seg Hospice-filosofien etter et år på Hospice Lovisenberg. Den legger vekt på et helhetlig perspektiv, at det er avgjørende å ha nok tid og kunnskap, og ha evne til å møte pasientene og de pårørende med respekt.

Samlet tverrfaglig kompetanse
– Jeg skjønte raskt at jeg ikke ville strekke til alene. Derfor så jeg meg rundt etter fagfolk som kunne bistå meg i arbeidet.

Alvorlig syke pasienter vil ofte snakke om åndelige eller eksistensielle temaer. Mange har ønsker om sin egen bisettelse, og de finner det vanskelig å snakke om dette med sine nærmeste. Derfor etablerte jeg et samarbeid med sognepresten som jo allerede var ansatt i kommunen.

– Deretter så jeg at det var et stort behov for terapeuter som kunne hjelpe pasientene med fysiske problemer. Jeg fant både ergoterapeut og fysioterapeut, som også var ansatt i kommunen.

I forbindelse med den forestående samhandlingsreformen i 2012 tok jeg opp behovet for en lege med spesialisering i onkologi/kreftsykdommer. Det er mange veldig dyktige leger på Nesodden, men uten denne spisskompetansen. Jeg søkte Helsedirektoratet om midler og fikk støtte til å ansette en onkolog,– kreftlege, i 20 % prosjektstilling. Det var viktig for teamets faglige kompetanse og tyngde. Etter prosjektets slutt fikk jeg full støtte fra Helse- og omsorgsutvalget om implementering av stillingen i fast kommunal drift.

– Med stadig økende antall krefttilfeller, både kurative og uhelbredelig syke (palliative), fikk vi ansatt enda en kreftsykepleier i 20 % stilling i 2015. I 2018 blir denne stillingen økt til 100 %.

– Dessverre sliter mange pasienter med dårlig matlyst, og mange blir svekket og sykdommen kan utvikle seg raskere når de får i seg for lite næring. Med en ernæringsterapeut i teamet vårt, kan vi bistå pasientene med gode råd og praktisk hjelp til riktig kosthold. Dette ser vi kan bidra til at de tåler behandlingen bedre og ikke minst gi økt livskvalitet.

– Med alvorlig sykdom følger også en rekke andre problemer, for eksempel med økonomi. Heldigvis fant jeg en sosionom som var ansatt i NAV på Nesodden og inngikk samarbeid med henne. Denne ressurspersonen kan gi hjelp på områder som ofte består av vanskelige lover og regler.

Tirsdagsklubben
Christin har snakket om sine medarbeidere med stor glede og engasjement. Til slutt forteller hun om Tirsdagsklubben, et tilbud for både pasienter, pårørende og etterlatte. – Hver uke møtes 10–20 personer på Ekelund. Her har vi faglige foredrag, vi kan gi råd, veiledning og støtte. Men aller mest fungerer det som et felles møtested for de som er i samme situasjon, påfyll og løft i hverdagen, et pusterom fra sykdom og diagnoser, for livet er så mye mer enn det! Her er det masse latter og gode stunder, og det er kø for å få litt massasje av vår gode massør Arvid. Vi spiser en fantastisk lunsj sammen, og vi er så heldige å ha flere frivillige som stiller opp og drar lasset.

Drømmer om en lindrende avdeling
– Vi har fått til noe ingen andre kommuner har, sier Christin. Hun berømmer velviljen og hjelpen hun har fått fra politikerne og administrasjon. Hun trekker frem ordfører Nina Sandberg, kommunalsjef Anita Nilsen og virksomhetslederne Sandra Edvardsen og Per Kristian Larsen. – De har stått på for å bidra til at dette flotte kreft-/palliative teamet skulle bli virkelighet.

– Nå må vi ta vare på kompetansen og utvikle tilbudet videre. Min drøm er å bygge opp en lindrende avdeling. I dag har vi bare én øremerket seng på Nesoddtunet, og det er for lite i perioder. Tenk om vi kunne få en palliativ avdeling med åtte senger. Kanskje kan det finansieres med at ledige senger leies ut til pasienter fra nabokommunene, for de har jo ikke et slikt tilbud.

– Folk forteller at vi tryller med ressursene, forteller Christin. – Det vil vi gjerne fortsette med!

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: