Du er her
Hjem > Forsiden > Rolf Dieter Cron er ikke noen A4 fyr

Rolf Dieter Cron er ikke noen A4 fyr

Dette innlegg er eldre enn 3 år og kan være utdatert.

≡Av Gunhild Gjevjon≡
I cafeen på Tangenten sitter Rolf Dieter Cron og venter på Nesoddposten. Han er avdelingsleder for hjemmesykepleien sone nord. Nesoddpostens utsendet hilser og møter et fast håndtrykk. E-mail adresse og telefonnr. noteres. Intervjuet kan begynne og jeg spør om hans alder, utdannelse og arbeidslivserfaring. Og om hvorfor han har valgt å bo i Norge ?

-Jeg er 62 år, svarer Rolf, – kom fra Tyskland til Norge i 1975 i forbindelse med det som heter: Aksjon soningstegn fredstjeneste. Mao jeg var tysk militærnekter og søkte å ta siviltjenesten min her i Norge. Den avtjente jeg på «Hjemme for døve». Jeg ble der oppmerksom på nordmenns forunderlige forhold til alkohol. I det paradoksale ved at f. eks. en døv mann kunne settes på antabus fordi han av og til drakk en pils, mens personalet som jobbet med ham, kunne drikke seg sanseløse på personalfestene sine uten at noen reagerte. Jeg foreslo derfor at personalet også skulle settes på antabus. Noe som medførte at jeg ble anbefalt jobb på avrusningen som lå i Storgaten, som den gang var en del av slummen i Oslo. Der jobbet jeg i 20 år.

Etter denne opplysningen skjønner Nesoddpostens utsendte at Rolf ikke er noen A4 fyr. Jeg setter meg godt tilbake i stolen og ber ham fortsette.   

Utdannelsen som sykepleier fullførte jeg i 1980, sier Rolf. –  Lederutdanning tok jeg i 1989. Sosialantroplogi grunnfag i 1979. Og går så over til sin arbeidslivserfaring. 

-I perioder har jeg  jobbet som snekker.  Og hadde egen bedrift. Det var jappetid og mye penger å tjene. Deretter ble jeg leder for overdoseteamet i Oslo. Lærte i den tiden også mye om data og databaser. Flyttet så til Nesodden og begynte å undervise i data på Nesodden videregående. Deretter ble det ½ stilling som kveldssykepleier på Nesoddtunet sykehjem. I 2010 et vikariat som leder for hjemmehjelpen. Og var da med å skape organisasjonen vi har i dag.

Rolf tar seg nå en ørliten pause. – I 2014 følte jeg meg gammel og sliten, fortsetter han, – søkte meg derfor jobb på Frammuseet som personal- og driftssjef . Men i lengden ble det litt for stille og ensformig, så da søkte jeg meg tilbake i hjemmesykepleien på Nesodden og ble leder for sone nord. Der jeg har ansvar for omsorgsboliger og brukerstyrt personlig assistanse (BPA.). Det er 18 personer som mottar denne tjenesten.

Jeg har som leder for Sone nord også ansvar for organiseringen av hjemmetjenestene i eksisterende og framtidige omsorgsboliger. På Fjellstrand er det planlagt ett bygg for 50 personer der hver beboer har sin egen leilighet. Alle disse beboere har varierende omsorgsbehov og skal betjenes av oss i hjemmesykepleien. Han  avslutter sin gjennomgang av sin omfattende arbeidslivserfaring med å fortelle at han som ansvarlig for omsorgsboligene har brukt mye tid på brannvern. At det er viktig at kommunen følger reglene på dette feltet.

 -Klart det, sier intervjueren, og betrakter Rolf. Tenker at Rolf er en av de mange ansatte i kommunen med  en utdannelses- og erfaringsbakgrunn som er imponerende. Men siden kaffetørsten nå er blitt påtrengende hos oss begge forflytter vi oss fra den sommerstengte Tangenten cafeen til baker Nordby. Rolf kjøper seg der en cappuccino og jeg en helsvart kaffe. Og igjen undrer jeg meg over den nærmest stoiske ro og fasthet som preger mannen som sitter foran meg.

 Du er født og oppvokst i Tyskland, hva mener du er den største forskjellen på Norge og Tyskland?

 -En stor forskjell er å ikke være  en av 81,41 millioner, men en av 5,196 millioner

 Spør så hvorfor han av alle steder i Norge valgte å flytte til Nesodden?

 -Allerede på 70-tallet brukte jeg Nesodden som feriested, sier han. -Tok sykkelen over og ferierte her med telt og primus. Hovedgrunnen til at jeg flyttet til Nesodden var for å kunne være sammen med ungen min. For få bedre tid i hverdagen. Og var grunnen til at jeg hadde ½ stilling i denne tiden.

Hvordan fungerer en dag hos deg?

-Akkurat nå er jeg ved avslutningen av utplassering av digitale trygghetsalarmer. -Det kommer alltid overraskelser i løpet av en dag. Noe som gjør dagene spennende.

Hvis du fikk bestemme over pengebruken i kommunen hvilke områder  ville du da prioritere?

Omsorgstrappen må på plass med alle trinn. Og det er dessverre ett trinn som mangler og det er bemannede omsorgsboliger som er tilrettelagte boliger. Der en skal kunne gi mennesker med varierende krav om omsorgsbehov tilbud om et eget hjem.

Finner du det meningsfullt å jobbe med i all hovedsak syke mennesker?

-Jeg ser det friske i mennesket og mener at vi som jobber med helse her i kommunen, ikke skal fokusere på sykdom, men helse. Forebyggelse er viktig.

Hvordan ønsker du som privatperson å ha det som gammel?

Rolf er litt usikker nå, men ender opp med å si: -Kan hende å bo i en veldrevet omsorgsbolig.

Har du noen hobbyer? Og hva betyr mest for deg?

 -Viktigst er aktiv fritid. For tiden bor jeg i seilbåten min, og har store planer å fiske i fjorden. Starter dagen med morgenbad skal sykle på jobb sommer og vinter.

Hva liker du best/dårligst med Nesodden?

 -Det jeg setter mest pris på er fjorden, nærheten til saltvann. Og så synes jeg at Nesodden har blitt litt for mye Oslo vest for meg.

Og da er vi kommet til dine forslag når det gjelder bok, film og musikk

-Catch 22 , på grunn av nettopp Catch 22. Når det gjelder musikk velger jeg musikk av Jan Garbarek fordi hans musikk passer til naturen. Mitt filmvalg er ”MASH” som er en av de store antikrigsfilmer fra 70-tallet.

Som avslutning på dette intervjuet har du en morsom historie å fortelle Nesoddpostens lesere?

I en av mine ferieturer på Nesoddlandet sent på 70 tallet hadde jeg en gang en ”litt” for trang dykkerdrakt og kom til tross for gjentatte forsøk ikke ut av den. Måtte da spørre en ung jente som jobbet i kiosken om å hjelpe meg. Hun ble blussende rød i ansiktet, synes vel det var en litt for kroppsnær opplevelse, men hun klarte det. 

 

Gunhild GjevjonGunhild Gjevjon
Gunhild Gjevjon
Bibliotekar, førskolelærer, mor og bestemor. Idemessig platform: Troen på kjærlighetens kraft og den frie ytring. Mål: Redelige og ryddige forhold i Nesoddpolitikken.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: