Du er her
Hjem > Forsiden > Sosionom, gestaltterapeut , forfatter, tidligere munk og frivillig uteligger

Sosionom, gestaltterapeut , forfatter, tidligere munk og frivillig uteligger

Dette innlegg er eldre enn 3 år og kan være utdatert.

Ole Martin Holte er 46 år, er gift har 3 barn og bor på Nesodden. Han arbeider nå som gestaltterapeut. Og her er et bittelite utsnitt av hvilke utdannelse og arbeidslivserfaring denne mangfoldige personen har:

  • Ole Martin har hele sitt liv jobbet med mennesker. Jobbet med kvinner i prostitusjon, mennesker med rusproblemer, bostedsløse, flyktninger, innvandrere, mennesker med funksjonshemming, eldre ensomme, barn og ungdom, mennesker i sorg og mennesker med psykiske lidelser.
  • Etter teologistudier levde han åtte år som Fransiskanerbror (munk) i forskjellige klostre i Norge, England og Belgia.
  • Utdannet seg som sosionom ved Diakonhjemmets sosialhøgskole. Og bygget opp og ledet Fransiskushjelpens Gatetjeneste med oppsøkende frivillig gatearbeid og ”Sykepleie på hjul.”
  • Jobbet deretter i Kirkens Bymisjon; Forum for Menn; ett oppsøkende arbeid med eldre menn, samt jobbet som leder av Psykisk Helsetjeneste i Nesodden Kommune, hvor han også ledet kommunens kriseteam/innsatsgruppe.
  • Så har han bodd ute på gaten i 3 perioder, 3 somre som til sammen ble 50 dager.
  • Og dette er bare et bittelite utsnitt av hvilke utdannelse og arbeidslivserfaring denne mangfoldige personen har.

Språk:

  • Gode norskkunnskaper muntlig og skriftlig.
  • Gode engelskkunnskaper muntlig og skriftlig.
  • Snakker og skriver nederlandsk/flamsk.
  • Forstår noe italiensk/spansk.
  • Har studert latin og gresk.

Ikke akkurat en vanlig CV dette, tenker intervjueren. Og spør om han har gjort seg noen tanker om årsakene til de valg han har tatt,  som for mange av oss nok kan synes spesielle.

Ole Martin Holte har trent kampsport: Kali Sikaran og judo, og trener i dag Boabom, en metode for selvutvikling og selvforsvar, med røtter i det gamle Tibet.

-Jeg tenker at det er to drivkrefter som har vært der I forhold til livet mitt. Den ene siden dreier seg om den åndelige, religiøse siden. Den andre om det sosiale, etiske engasjementet som retter seg mot å hjelpe. I Fransiskushjelpen og Kirkens bymisjon liker jeg meg godt, der føler jeg meg hjemme.

 Men derfra til uteliggerlivet?

 –En av inspirasjonene til å prøve å leve som uteligger kommer fra min erfaring fra klosterlivet I 7 år. Hvor vi levde etter idealene og verdiene til Franz av Assisi som gikk ut for å møte de spedalske. Det første året Franz startet opp bevegelsen måtte alle jobbe med nettopp de spedalske. Og var et av de sterke møtene Frans hadde i sin omvendelsesprosess. Noe som har inspirert meg til å gå ut å møte de som lever livene sine røft på gaten. Som f.eks mennesker med rusproblemer, kvinner i prostitusjon, hjemløse/bostedsløse. 

Har de valg du har tatt gitt deg større innsikt og forståelse i eget liv?

-Ja, og jeg ville definitivt ikke slettet uteligger-erfaringene fra livet mitt. De er verdifulle for meg. Tror at jeg gjennom den erfaringen forstår bedre at det å leve på gata dreier seg om en kamp for å tilhøre. Tilhøre seg selv, tilhøre det menneskelige fellesskapet, tilhøre noe utenfor en selv. Og at de valgene mennesket på gata tar, ofte ser uforståelig ut fra vårt ståsted, men er strategiske valg for å overleve, sett nedenfra. 

Du har gjennomlevd hva et utenforskap kan innebære: blitt spyttet på, truet, følt sult, vært skitten og våt, ligget ute og blitt vekket av en grevling, snust på aven rottweiler, følt angst for menneskene på gaten og for andre uteliggere. Hele ditt yrkesliv har du vært opptatt av de som i dette vårt konkurranse-samfunn kalles tapere. De nederst nede på rangstigen. Hva tror du det kommer  av?

-Vanskelig å svare på, men har vel helt siden jeg var lite barn hatt med meg en varhet ovenfor krenkelse og urettferdighet.

Hvis det skulle være slik at de fleste av oss er det vi erfarer? Burde ikke da våre politikere på alle plan ta seg praksisperioder nettopp der disse menneskene befinner seg?

-Det tenker jeg de burde, mener  at det er kjempeviktig å møte dem vi skal legge planer for og mener noe om. Viktig å se menneskene bak statistikken, erfare menneskene bak tallene. Det ville kan hende være med å bevege de som har makt.

Du har vært sivilarbeider. Hvilke tanker har du når det gjelder det fryktelige ordet krig. Om Brechts setning: «Tenk om det ble krig, og ingen kom» Og forfatteren og nobelpristakeren: Svetlana Aleksijevitsj utsagn: ” I en krig er det ingen helter bare mennesker som driver med umenneskelige ting?”

-Hvis jeg skal svare som terapeut så synes jeg ikke det er rart at det blir krig. Begrunnet i at mennesket bærer på mange utløste konflikter og udekkede behov . Og så tenker jeg på at bak dette med krig ligger » mye vil ha mer», men at mer rikdom ikke skaper fred. Med det mener jeg at vi i større grad må lære oss å leve med mindre for å kunne gå i riktig retning. Vi kan se for oss verden som et kakestykke der det egentlig er et kakestykke til alle. Men  at enkelte av oss har tatt alt for store biter. Og så tror vi, at  løsningen er å lage flere store kaker,  i stedet for å dele. Noe vår felles jord ikke tåler.

 

Du er en troende person og har valgt å bli katolikk. Hvorfor og hva bygger du din tro på? Hva gir den deg?

-Ja, jeg er en troende person, men er også søkende og tidvis tvilende. Grunnen til at jeg valgte katolisismen kom litt bardus på meg da jeg var ute på backpacker- tur i Østen (Asia/Australia). Og på et tidspunkt endte opp i et Benedictiner kloster i Australia. Der jeg var i en uke og hver dag hadde en times samtale med abbeden. Fikk da en slags dragning/kall til den katolske kirke. Noe som førte til at jeg, da jeg kom tilbake til Norge, tok kontakt med Fransiskanerordenen i Oslo. Opplevde da, og opplever fortsatt at den katolske kirke har en helt annen tilgang/tilfang til den mystiske opplevelse som tro er, til det hellige.

Du har vært leder for Psykisk Helsetjeneste i Nesodden. Hvilke tanker har du om fagfeltet psykisk helse på det statlige og kommunale plan?

-Det ene er at staten må avsette en mye større pott til frivilligheten. Et levende samfunn som bygger nettverk, ser hverandre, er det som fremmer god psykisk helse. Og på det kommunale plan bør det avsettes større bevilgninger til kompetanseutvikling av og for de ansatte innenfor dette fagfeltet. Vi må I langt større grad tenke oppsøkende og utadvendt virksomhet. Dyktige fagfolk må ut på gaten og komme hjem til folk.

Hva betyr mest for deg?

 –Tror det dreier seg om å leve med de impulsene jeg har i og rundt  meg.

Tror du på True Love?

 –Som terapeut møter jeg mange par og enkelte personer som sliter med parforhold. Samliv er på mange måter oppskrytt. Vi undervurderer ofte hvor mye som skal skje for at TRUE LOVE skal bli virkelighet. For meg dreier TRUE LOVE seg om å kjenne seg som en del av noe større. Det finner jeg i bønn og meditasjon.

I dagens samfunn forventes det at du skal produsere, skal være vellykket, skal få det til. Lykkes du ikke, er ikke veien lang til gaten. Jeg mener at mye av det vonde dreier seg om et savn etter et annerledes samfunn.

Hvilke bok, film og musikkstykke vil du anbefale for Nesoddpostens lesere?  

-Tomas Espedals bok: ”Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv.” Hvorfor? – Fordi han snakker om to virkeligheter samtidig. Hvor den ene virkeligheten tar for seg fenomenet å gå ute i naturen. Og den andre er å gå for å komme nærmere fenomener som fremtrer for og i oss. Filmen jeg vil anbefale er: ”Brothe Sun, Sister Moon.” En film om Franz av Assies liv. Når det gjelder forslag på musikk så hører jeg akkurat nå på: Tracy Chapman og Van Morrison. De har så fine tekster.

 Vi nærmer oss juletider. Hvilket budskap mener du at denne høytiden innehar?

 -Tenker at Gud identifiserer seg med de fattige. Gud valgte å komme til verden som et barn. Og et barn ber om å bli tatt hånd om og tatt i mot. På samme måte som Norge trenger å øve seg på å ta i mot flyktninger og asylsøkere. På den måten kommer vi, den enkelte og vi alle nærmere Gud.

Gunhild GjevjonGunhild Gjevjon
Gunhild Gjevjon
Bibliotekar, førskolelærer, mor og bestemor. Idemessig platform: Troen på kjærlighetens kraft og den frie ytring. Mål: Redelige og ryddige forhold i Nesoddpolitikken.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: