Du er her
Hjem > Forsiden > Intervju med livskunstneren Nora Aanonsen.

Intervju med livskunstneren Nora Aanonsen.

Dette innlegg er eldre enn 3 år og kan være utdatert.

Jeg sitter på cafeen på Tangenten når Nora kommer. Ser at hun blir stående å prate med en hun møter, lyttende og interessert. Intervjueren registrer at hun har en ro og imøtekommenhet som nok gjør at folk får tillit til henne. Så får hun øye på Nesoddpostens utsendte, kjøper seg en cortado kaffe og intervjuet kan begynne. Jeg ber henne si litt om alder, utdannelse og arbeidslivserfaring. 

≡Av Gunhild Gjevjon≡

Nora setter seg godt bakover i stolen og svarer med et stort smil: – Jeg er heldigvis veldig gammel. Men ikke eldre enn at jeg kan stille til dette intervjuet. Tar seg så en god slurk kaffe. Og fortsetter med å si at hun har en adjunktutdannelse fra 1950 årene. Litteraturvitenskap fra 1990-tallet. Master i idehistorie I 2012. Hun avslutter med å si at hun også har en 4-årig utdannelse i eurytmi fra 1955, som er en utdannelse i bevegelse til dikt og musikk, samt at hun har tatt fortellerkurs. 

Nå er det min tur til å sette meg bakover i stolen. Du verden, et halvt århundres utdannelsesløp. Kan ikke si annet enn at jeg er imponert.

-Når jeg/det gjelder min arbeidslivserfaring, bortsett fra strøjobber i studietiden, fortsetter Nora, – så startet den med at jeg leste en annonse i avisen der de etterlyste en intelligent ung dame med interesse for historie. En jobb jeg søkte, og skrev i søknaden at alle vanndråpene på arket skyltes at jeg hadde vasket håret. Og for å gjøre en lang historie kort. Han falt for vanndråpene, noe som medførte at jeg i de neste ca. 5 år satt på Riksarkivet. Vi ler begge nå og ser at smilene også kommer frem ved nabobordene. 

Nora avslutter gjennomgangen av sin arbeidslivserfaring med å fortelle at hun har undervist barn hjemme og på sykehus. Jobbet på 16.avdeling på Ullevål på slutten av1960-tallet, der man tok inn unge misbrukere. Samt på  Mentalhygienisk rådgivningskontor i en 2-årig utdannelsesstilling, men at hun sluttet der etter ett år for å bli Steinerskolelærer på Hovseter. Der hun ble i 25 år. 

Det tyder på at du må ha likt deg godt der. Hva mener du forskjellen på Steinerskolens pedagogikk og den offentlige skolen er?

Ikke så lett å si med noen få setninger. Skoledagen begynner med en økt på ca. halvannen time: hovedfag. Undervisningens hovedtema følger barnets utvikling, en parallell til menneskehetens utvikling. Hovedfag i hele annen klasse på Steinerskolen er derfor viet eventyrverdenen. En verden som gir et bilde av en urgammel visdom. I tredje klasse arbeider vi med fortellinger fra det gamle testamente /skapelsen. Men vi underviser selvfølgelig også i vanlige fag, som matematikk og språk, gymnastikk, sløyd og håndarbeid. Naturfagene vies også stor oppmerksomhet etterhvert. Elevene lager sine egne arbeidsbøker og vi prøver å la elevene tilegne seg fagene gjennom selvstendig kunstnerisk virksomhet..

 Hva mener du da om at barn nå begynner på skolen når de er 6 år? 

 -Lek er læring. Barn, særlig i dag, må få være barn så lenge som mulig. Svaret kommer kontant og rommer ingen tvil.

Da går vi over til ditt frivillighets-engasjement på Nesoddtangen gård. Har du noen planer/drømmer for bruken av gården?

 -Jeg ønsker at Nesoddtangen gård med sin unike beliggenhet blir bedre allment kjent og kan være et kjært møtested for mennesker i alle aldre og med ulike ønsker og behov.. Og at jeg som frivillig kan bidra med det jeg brenner for og er glad i. I tråd med dette har jeg tatt initiativ til en poesigruppe der. En gruppe som nå skal møtes ikke bare en gang, men to ganger i måneden. Nora er gløder litt nå. – Jeg har opplevd  at poesien kan skape et fellesskap.  Kan åpne for følelser man ellers ikke er seg bevisst. Og som en i hvert fall ikke gir utrykk for.  

Og hvem kan delta I poesigruppen?

 -Gruppen er åpen for alle uansett kjønn, alder og utdannelsesbakgrunn. Det er bare å ta med et eller flere dikt, egne eller andres. Lese diktet selv eller la andre gjøre det.  

 Er du med I annet frivillig arbeid ?

 -Jeg er leksehjelper på Tangenten hver mandag for unge voksne. Og har i tillegg en elev på tirdagene. Så leser jeg høyt en time på Nesoddtunet for de som vil høre. Og er med i noen studiegrupper av mer privat karakter. 

Skal si at du er en dame ikke mangler interesser. Og du holder deg utrolig bra. Har du noen tips når det gjelder å holde seg i god form både fysisk /psykisk og intellektuelt?

-La det bare være sagt. Jeg hater dessverre trening. Liker ikke å gå, i hvert fall ikke på asfalt.  – At jeg alltid er åpen for at det finnes noe spennende rundt neste hjørne hjelper nok også, fortsetter hun. – Jeg tar meg ennå i å kikke på jobber som averteres i avisene. Og så er det mange ting som gjør meg både sint og glad, noe som jeg mener er sundt, da det holder temperaturen oppe. Så spiser jeg mysli hver morgen, men har dessverre sluttet å røyke. -Triste greier, sier intervjueren. Og igjen må vi le. 

 Da er vi kommet til kosespørsmålene. Hvilke teaterstykke vil du anbefale for Nesoddpostens lesere?

 Her er ikke Nora i tvil. – Ibsens Per Gynt har betydd noe for meg siden jeg var 15 år sier hun. Personen Per avspeiler min og antagelig mange andres livsproblematikk. 

 Og hvilken musikkopplevelse vil du fortelle om?

-Det må bli årets fremføring i Nesodden kirke av «Draumkvedet» i regi av Cantorissimo . 

 Noras valg av dikt er: «Trinn» av Herman Hesse.» ( Du finner det I slutten av intervjuet.)

 Hva betyr mest for deg? 

 – Hver dag kunne se tilbake på at jeg har gjort noe meningsfullt, og det er nok slett ikke alltid.

 Tror du på true love?

 -Det er vanskelig å si at man ikke tror på kjærligheten sett under evighetens synsvinkel. 

 Ønsker for deg selv og for Nesodden?

 -For meg selv at jeg fortsatt kan gjøre nytte for meg. For Nesodden: Et åpent inkluderende og varmt samfunn.

Er det rart at denne skribenten elsker å intervjue folk på Nesodden. De er jo så spennende og flotte.

Trinn

Hver vekst må visne, og all ungdom vike

for alder. Slik vil alle livstrinn bære

sin blomst; hver dyd, hver visdom har sin rike

bestøvningstid, men gror så ikke lenger.

Ved hvert av livets rop må hjertet være

beredt til avskjed, for i nye trakter

å gi seg inn i andre sammenhenger

med alt det muntre mot nytt liv vil kreve.

I all begynnelse bor tryllemakter

som verner oss og hjelper oss å leve.

Fra rom til rom skal vi frimodiig skride,

men aldri bli og tro at vi er hjemme.

Vårt sinn vil verdensånden ikke hemme,

men løfte det og trinn for trinn befri det.

Knapt er vi med en livskrets blitt fortrolig,

før vanens slapphet truer som en fare.

Kun den vil unngå lammelse, som rolig

står klar til oppbrudd straks; den reiseklare.

Kan hende skal vi til og med bli ledet

mot nye rom i selve dødsminuttet,

for livets rop til oss vil aldri slutte.

Velan, da sjel, bryt opp og bli helbredet.

Herman Hesse  (Fra «Glassperlespillet»). Oversatt fra tysk av Andre Bjerke.

Gunhild GjevjonGunhild Gjevjon
Gunhild Gjevjon
Bibliotekar, førskolelærer, mor og bestemor. Idemessig platform: Troen på kjærlighetens kraft og den frie ytring. Mål: Redelige og ryddige forhold i Nesoddpolitikken.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: