Du er her
Hjem > Forsiden > Vennen Eivind er borte

Vennen Eivind er borte

Dette innlegg er eldre enn 3 år og kan være utdatert.

Eivind August Reiersen ble født 26. februar 1950 og døde 25. februar 2018.

Vi visste at det skulle skje, allikevel er det sårt, vondt og vemodig når døden til slutt inntreffer. I romjulen 2016 fikk Eivind vite at han var rammet av en uhelbredelig kreftsykdom som var i full spredning. Han forsto at det ikke var noe som kunne gjøres, og han aksepterte sin situasjon. Etter beste evne fikk han fylt mye av det siste året med meningsfulle oppgaver og gode stunder. Men sykdommen svekket ham, han orket ikke å spise noe særlig og han måtte ta mye medisiner mot smertene. De siste tre ukene lå han på Nesoddtunet. Søndag 25. februar, dagen før han skulle fylle 68 år, sovnet han stille inn med sine nærmeste rundt seg.

Sentral medarbeider i Nesoddposten
Med Eivinds bortgang har vi i Nesoddposten ikke bare mistet en god venn, men også en viktig og energisk medarbeider, en pådriver for avisens utvikling og vekst, – en som kjempet for at avisen skulle ha best mulig kvalitet.

Eivind deltok i møtene i Nesodden demokrati, et arbeid som førte til at Nesoddposten ble startet. Avisen ble stiftet som en forening i desember 2014, og Eivind var blant de første medlemmene. I mars 2015 ble den første utgaven av Nesoddposten publisert. I tre år deltok Eivind i arbeidet og leverte store og små artikler til avisen.

Med sitt lange politiske virke hadde han erfaringer fra og innsikt i mange ulike områder, særlig var han opptatt av skoler, barnehager, demokrati, kommunereform og Nesoddens utvikling. Han hadde svært god hukommelse, men samlet også på viktige dokumenter som sto i god orden i hyllene hans. Han delte sjenerøst ut sin kunnskap til alle oss rundt ham.

Kjempet for papirutgaven
Vi kan takke Eivind for at vi til slutt klarte å få utgitt en papirutgave av Nesoddposten. Planen var at den skulle utgis etter sommerferien 2017. Men redaksjonsmedlemmene var slitne og det ble med noen luftige planer. Da ble Eivind sint. Sykdommen hadde festet grepet, han var slapp og trett, men han ga seg ikke. Sent på høsten sendte han oss noen klare meldinger på e-post, og han fikk sparket i gang arbeidet.

Han ble lagt inn på Nesoddtunet i noen få uker, men det hindret ham ikke i å følge oppmerksomt med. En dag jeg besøkte ham la jeg igjen et par ark med den endelige innholdsfortegnelsen som redaksjonen hadde fastsatt. Eivind studerte den grundig og kom med sine kloke innspill og vurderinger. Vi fulgte rådene hans, og det ga jo et vellykket resultat. Han og jeg samarbeidet om å skrive to artikler til papirutgaven av avisen, og han fulgte opp alle detaljer. Nyttårsaften ringte han meg, han hadde lest korrektur og ville gjøre noen endringer! Jeg glemte nesten at han var dødssyk. Han var både stolt og fornøyd da han fikk den trykte avisen i hånden.

Klar tale
Eivind hadde klare meninger og sminket ikke sine budskap i våre diskusjoner. Han var lett å forstå og han hadde alltid gode resonnementer bak sine standpunkter. Hans politiske kamp var å kjempe mot urettferdighet og de store forskjellene i verden. Han hatet maktmisbruk og alle som «tar seg til rette». I den tiden han var politisk aktiv fikk han ofte honnør for sine møteinnlegg fordi de var tydelige og godt begrunnet.

Den gode medarbeideren
Eivind hadde typografisk utdanning og erfaring. Han hadde blikk for hvordan en avis skulle være og han stilte krav til både overskrifter, bilder og tekst. Og han var en fremragende korrekturleser; han kunne oppdage både store og små feil som vi andre hadde oversett.

Nå er vennen Eivind borte. Men vi har også mistet den gode medarbeideren vår. Han vi kunne ringe til for å få råd om sakenes vinklinger og artiklenes struktur og innhold. Han som gjerne ville diskutere både ingressens utforming og bruken av tankestreker.

Jeg skulle gjerne fortalt mer om både vennskapet og samarbeidet med Eivind, men inne i hodet hører jeg hans stemme si, vennlig, men bestemt: «Ikke skriv mer nå, Tormod! Artikkelen må ikke bli for lang!»

Vi, dine venner og kolleger i Nesoddposten, har mye å takke deg for, Eivind. Vi lyser fred over ditt minne.

Tormod Bjørnstad

Tormod BjørnstadTormod Bjørnstad
Tormod Bjørnstad
Bakgrunn som lærer, forlagsredaktør, daglig leder og konsulent. Opptatt av medvirkning og nye demokratiske modeller i lokalpolitikken. Lang erfaring som amatørmusiker.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: