Du er her
Hjem > Aktuelt > Åpent om manglende beredskap. Kystverket evner ikke svare for seg.

Åpent om manglende beredskap. Kystverket evner ikke svare for seg.

Dette innlegg er eldre enn 3 år og kan være utdatert.

Kystverket har blitt utfordret til å fortelle om beredskap ved lekkasjer og slep ved havari i Oslofjorden. At Kystverkets svar uteblir sår tvil om beredskapen

≡Inger Johanne Norberg≡

Kystverket har ansvar for akutt forurensning ved havari i Oslofjorden. Spørsmål om beredskapen handler om hull i skrog ved grunnstøtinger og eventuell lekkasje av tungolje. Spørsmål om beredskapen handler om behov for rask respons med slepebåter på båter ute av kurs.

Kystverket besvarer ikke spørsmål

Spørsmål Nesoddposten har stillt Kystverket i artikkel desember 2017 og e-poster i januar og mars 2018:

Hvordan vurderer Kystverket sikkerheten og beredskapen i Oslofjorden i forhold til alle skip, også de som frakter tungolje?

Spørsmål Nesoddposten har stillt Kystverket i artikkel mai 2016 og e-poster samme år handler om slepekapsiteten ved havari:

Hvordan vil Kystverket håndtere en situasjon om skipet mister styrefarten og slepebåten på Slagen er opptatt med et tankskip?

Hvor tilgjengelig er slepebåten på Esso Slagentangen for bruk til annen trafikk og finnes det en avtale om bruk av slepebåten?

Ved grunnstøting og hull i skrog

Etter hendelsen med Bremer Fortuna 8. desember i fjor der det tok tid før hull i skrog ble påvist, skrev Nesoddposten, se

http://www.nesoddposten.no/sikkerhet-og-beredskap-uklarheter-undersokes-etter-grunnstoting-i-hallangen/

Vi skrev bl.a.:

«Fra morgenen ble det rapportert om at det ikke var vanninntrengning, altså at det ikke var skader på skrog. Først ca fem timer senere, etter dykking rundt skipet, ble hull i skroget og vanninntrengning påvist.

Dette førte verken til slagside i farlig grad eller til akutt forurensning grunnet utslipp fra båten. Flaks.

Men hva hvis?

Hvis hullet var et annet sted? Hvis skipet fraktet tungolje, noe av det mest forurensende som finnes?

Kystverket har ikke besvart følgende spørsmål:

Hvordan vurderer Kystverket sikkerheten og beredskapen i Oslofjorden i forhold til alle skip, også de som frakter tungolje?»

Miljørisikoen er stor ved eventuelt havari av dagens båter med mer enn 10.000 tonn tungolje ombord. Nye og større båter har stadig større mengde tungolje, den mest miljøskadelige olje som finnes og den som trenger mest tid på å brytes ned. Et eventuelt havari med en slik båt i Oslofjorden vil være en katastrofe for livet i, og innbyggerne rundt, fjorden. Det finnes foreløpig ikke miljøvennlig teknologi som gjør tungoljen overflødig på disse båtene.

Nesoddposten har sendt gjentatte henvendelser til Kystverket. Kystverket har hatt to måneder på å besvare spørsmålet. Siste tilbakemelding for to uker siden var at de leter etter den som kan besvare spørsmålene. Da ba direktøren i stab for kommunikasjon i Kystverket om at spørsmålet måtte bli besvart av rette vedkommende. Spørsmålet er fremdeles ubesvart.

Spørsmål om respons ved behov for slepebåter forblir ubesvart.

Nesoddposten har tidligere skrevet om uønsket motorstopp for store båter, se:

http://www.nesoddposten.no/skipsfart-los-ombord-er-ikke-nok-hvis-motoren-far-blackout/

Frakt- eller passsasjerskip uten styring i indre Oslofjord er en risiko som krever rask respons med tilgjengelig slepebåt. Slepeberedskapen i indre Oslofjord ivaretas av Redningsselskapet og andre rederier. Kystverket forteller også at det er utfordrende med slep på passasjerskip fordi festeanordninger er bak luker i skroget og ikke på åpent dekk.

Tidligere kommunikasjonsrådgiver i Kystverket beskrev i mai 2016 slepeberedskapen slik:

«-Statlig slepeberedskap er etablert i områder langs kysten av Norge der det er få eller ingen private slepeaktører tilgjengelig. I dag er det etablert en statlig slepeberedskap utenfor kysten av Troms og Finnmark (to slepefartøy), på Vestlandet (ett fartøy) samt utenfor kysten av Sørlandet (ett fartøy).»

……

» -Den kystnære slepeberedskapen ivaretas av private aktører, som Redningsselskapet og andre rederier. I tillegg har Kystvakten fartøyer som patruljerer kystnært, herunder KV Nornen i sørøst. Fartøyene i den statlige slepeberedskapen øver regelmessig, og er utstyrt og beredt på å kunne håndtere alle fartøyskategorier, inkludert passasjer-/cruiseskip. Kystverket er kjent med at det er spesielt utfordrende å sette over slep til passasjerfartøy, da de i stor grad har «rent dekk» og festeanordninger for slep bak luker i skroget.»

Beredskapsevnen = kommunikasjonsevne?

Dette er en dokumentasjon på at kommunikasjon med pressen ikke fungerer når det gjelder vanskelige spørsmål. Det er dårlig i seg sjøl.

Det er ikke en dokumentasjon på at sikkerhet og beredskap er dårlig for indre Oslofjord. Men det er en indikasjon som ikke er betryggende. Er den interne kommunikasjonen ved havari i Oslofjorden i nærheten av så dårlig, er det svært alvorlig for beredskapen.

Indikasjonen på at risiko ignoreres er tydelig. Er det åpent for tut og kjør i Oslofjorden så lenge det går?

Inger Johanne NorbergInger Johanne Norberg
Inger Johanne Norberg
Alle mennesker skal ha mulighet til å påvirke eget liv og omgivelser på en positiv måte. Mange innbyggere føler at de ikke har muligheter for innflytelse og medvirkning fordi “Det nytter ikke allikevel”. Innbyggerne er imidlertid den største ressurs og besitter omfattende kunnskap om lokalsamfunnet og om seg selv. For å kunne oppnå innflytelse og medvirkning er informasjon og kunnskap nødvendig. NesoddPosten vil være et middel til at innbyggere skal få bedre kunnskap og aktuell informasjon om viktige beslutninger på Nesodden. NesoddPosten vil også være et middel til at innbyggerne skal påvirke, oppnå innflytelse og medvirke i utviklingen av lokalsamfunnet og eget liv.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: