Du er her
Hjem > Kultur > Film & Teater > Anmeldelse av teaterstykket «Antigone» av Sofokles.

Anmeldelse av teaterstykket «Antigone» av Sofokles.

.

Temaet i dette 2500 år gamle teaterstykket av Sofokles oppleves forunderlig nok som meget aktuelt. For her settes enkelt menneskets etiske overbevisning opp mot kong Kreons, les statens lover.

Stykkets bakteppe er som følger: : To brødre, Polyneikes og Eteokles, har tatt livet av hverandre i kampen om makten i Theben. Den nye kongen, Kreon, bestemmer at liket av Polyneikes ikke skal begraves, men ligge åpent for åtseldyr. En fornedring Kreon dømmer Polyneikes til fordi han har forrådt landet sitt.

En dom og fornedring brødrenes søster Antigone ikke kan godta. Hun trosser derfor kongens dom og legger jord over sin døde bror. Noe hun velger å gjøre til tross for at hun vet at en slik handling vil kunne medføre døden for henne.

Antigone velger med andre ord å følge sin samvittighet. Sier: Til kjærlighet var jeg født ikke til hat.

Regissør Johannes Holmen Dahl  og scenograf Nia Damerell har begge, i denne 2500- årige teksten, valgt å ikke legge inn noen støyende og forstyrrende elementer  Her er det ordet og skuespillerne som står i sentrum.

Dempet lys og røyk omkranser dette greske dramaet. En skikkelse sittende bak et trommesett skimtes langt der bak på scenen. Skuespillerprestasjonene har høy kvalitet. Et 2500 år gammelt teaterstykke jeg anbefaler alle å se, spesielt de som innehar makt!

Aftenposten : «Tragedie i toppklasse.»

Dagbladet: «Sara Khorami spiller Antigone med naturlig autoritet, lidenskapelig direkthet og overbevisning.»

Vårt Land «Nakent og nådeløst».

Sitat: «Do not believe that you alone can be right. / The man who thinks that, / The man who maintains that only he has the power / To reason correctly, the gift to speak, the soul– / A man like that, when you know him, turns out empty. »

Gunhild Gjevjon
Gunhild Gjevjon
Bibliotekar, førskolelærer, mor og bestemor. Idemessig platform: Troen på kjærlighetens kraft og den frie ytring. Mål: Redelige og ryddige forhold i Nesoddpolitikken.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: