Du er her
Hjem > Forsiden > Berit Ås – Feminist forever.

Berit Ås – Feminist forever.

Dette innlegg er eldre enn 3 år og kan være utdatert.
Når verdens mektigste mann, Donald Trump sa følgende til alle verdens menn: "Grab them by the pussy" Så sier det sitt om hvilke holdninger som eksisterer og har blitt godtatt.
Når verdens mektigste mann, Donald Trump sa følgende til alle verdens menn: «Grab them by the pussy» Så sier det sitt om hvilke holdninger som eksisterer og har blitt godtatt.

Nesoddposten har bedt om å få et intervju med Berit Ås i forbindelse med at hun fyller 90 år den 10. april. En samtale Nesoddpostens utsendte har sett frem til både med forventning og faktisk en viss engstelse. For Berit Ås er en av de kvinner, som på den kvinnepolitiske fronten, har satt, og fortsatt setter spor etter seg. For vi snakker her om en kvinne som ble født i 1928. Som utdannet seg til sosialpsykolog. Jobbet som universitetslektor ved UiO (1969-80), førsteamanuensis i sosialpsykologi (1980-1991) for så å bli professor i sosialpsykologi  (1991-1994.) Alt dette i en tid da det ikke fantes mange kvinner i professorstillinger.

Som om dette ikke er imponerende nok, så gikk hennes ferd videre inn i politikken der hun først var aktiv i AP for så å  bli SV’s første leder. (Perioden 1973-77.) I 1983 grunnla hun Kvinneuniversitetet  (1983) og var initiativtaker til etableringen av Stiftelsen Kvinneuniversitetet i Norden. Og hele tiden har bakteppe i  hennes virke vært å arbeide med og for kvinners rettigheter.

«I motsetningen mellom det umulige og det mulige utvider vi våre muligheter.» (Ingeborg Bachmann)

Nå sitter hun foran meg, smilende og vennlig. Sa, da hun ble kontaktet, at hun uansett skulle en tur til Nesodden så da kunne hun stikke innom. Ikke mye selvhøytidelighet hos en kvinne som er så kjent som hun er, tenker jeg. Og setter frem litt hjemmelaget rullekake og sjokolade. Spør om hun vil ha kaffe eller te. Kaffe med mye melk, er svaret. Så kan intervjuet starte.

Hva det var som gjorde deg til feminist?

-Det var mormor som tente feministgnisten i meg, sier hun og smiler fornøyd. – Hun var nemlig så flink at hun til konfirmasjonen sto som nr.1 på kirkegulvet. Noe som betyr at  hun var den som var flinkest av alle som da ble konfirmert til å gi de riktige svarene på de spørsmålene presten stilte om skriftsteder.  Men når presten da kom bort til nr. 2 på rekken, som var en gutt som het Thomas, og sa følgende :  –  Du er sådan en dyktig dreng, deg vil jeg sende på seminarium  (lærerskole), da tenkte min bestemor: Hvorfor ville han ikke sende henne. Hun var jo den flinkeste. En revolusjonerende tanke på den tiden. Av min mormors elleve barn ble åtte sendt på seminarium. Av det lærte jeg at en revolusjonerende tanke skaper revolusjonerende arbeid.

Berit tar en pause og en sjokoladebit.  -At jeg med en slik mormor, allerede som 12 åring, arrangerte min første streik er, derfor ikke overraskende, forsetter hun. –  Årsaken til streiken var at vi ikke fikk leke hauk og due. Jeg fikk da de 600 barna på Trara skole til å stå med ryggen mot gjerdet og se sørgmodige ut. For jeg hadde lest om Gandhi og hans ikke-volds motstand.  Når jeg så, etter å ha fått gjennomslag for kravet vårt,  fikk spørsmål om hva vi skulle gjøre svarte jeg: Nå leker vi hauk og due. Lærte da at det kan være viktig å streike.

Og hvorfor er kvinnesak viktig?

-Den som ikke skjønner det har ikke sett seg om i verden. Her er noen fakta, og som perler på en snor kommer eksemplene fra denne 90. årige kvinnesaksforkjemperen: – I hele verden har kvinner mindre lønn enn menn. Kvinner har bare 10% av alle lønnsbetalinger sammenlignet med menn. På FNs kvinnekonferanse i Mexico i 1975 fremkom det at kvinner eide 1% av verdens kapital. De økonomene som var tilstede sa da at dette ville endre seg til det verre for kvinner i tidene som kommer. En spådom som dessverre har slått til. Og i alle land, under kriser og i krig blir kvinner drept og voldtatt. Det er også et uomtvistelig faktum at langt fra alle voldtekter og overgrep kommer frem for domstolene, selv i land som kaller seg siviliserte. I Norge kommer f.eks. bare 1 av 10 voldtekter opp for domstolene.

Når verdens mektigste mann, Donald Trump sa følgende til alle verdens menn: «Grab them by the pussy» så sier det sitt om hvilke holdninger som eksisterer og har blitt godtatt.  Men når The New York Times avslørte at Harvey Weinstein hadde inngått forlik med åtte kvinner over tre tiår, for å få dem til å tie om overgrep, trakassering og voldtekt. Og de hadde fått utbetalt millioner av dollar for å tie om dette. (Husk her at han var en meget mektig mann og kjent venstrepolitiker som hadde samlet inn penger til Hillary, fru Bush mfl.) Se da var begeret mer enn fullt  og snøballen begynte å rulle. Det var som en demning som brast og  #MeToo bevegelsen var en realitet.  Og den usynlige seksuelle trakassering og overgrepene som først ble synliggjort innenfor kunstnerfeltene synliggjorde så samme trakassering  i de fleste maktområder i samfunnet. Og #MeToo-bevegelsen som startet i USA  spredde seg så fra land til land.

Berit tar seg igjen litt kaffe for å avslutte med å si: – Så jeg betrakter derfor #MeToo som en belønning for oss feminister fra 70- årene som har sagt og sier : Dette må bli gjort synlig og straffbart.

Har du noen forhåpninger/tanker om at det som #MeToo-sakene har synliggjort her i Norge vil føre til noen tiltak/reaksjoner fra våre politikere?

-Jeg ser to reaksjoner, sier Berit. – To tilfeller der kvinner har blitt forferdelig dårlig behandlet. Den ene hentet fra Hemsedalssaken, der en jente ble voldtatt av tre menn og båret ut i en drosje. Denne unge kvinnen  tillot seg å navngi de tre mennene som har voldtatt henne, noe hun fikk kritikk for. Kritikken handlet om at hun ved å gjøre det ville skade disse mennene, og tenk hvor fært det ville bli for dem og familiene deres? Med andre ord, offeret ble pålagt å tenke på overgriperne.

Det andre eksemplet er fra en overskrift i en hovedstads avis der det sto: «Bli kvitt ho». Den man skulle bli kvitt var Arbeiderpartiets andre nestleder Hadia Tajik. For, som det sto i artikkelen hun oppført seg ikke solidarisk nok i forhold til den andre nestlederen.

Tolker jeg deg rett når du ved å fortelle disse to historiene, ikke har store forhåpninger til tiltak/reaksjoner for å bedre kvinners stilling,  fra det politiske feltet?

-Vi har lang forskningstradisjon som viser at det er mer vanlig å straffe varsleren enn den som overgriper. Det finnes også en tradisjon og mange undersøkelser som viser at vi «straffer offeret. Å angripe maktens ytringer, enten den er er religiøs eller patriarkalsk, enten den dreper eller utbytter, har kostet mange mye. 

Slike endringer som kommer etter århundres opprør tar lang tid. Vi står derfor i en tidløs gjeld til de som prøver å forandre  slike overgrep til rettferd mellom folkene.

Men det er vel noe som gleder deg sett i et kvinnepolitisk perspektiv?

-Det er selvfølgelig #MeToo kampanjen. At alle kvinner over hele verden og i alle aldre føler at de nå har fått en emneknagg/et sted på verdensveven der overgrep og seksuell trakassering kan bli synliggjort. Igjen smiler Berit.

– Og så har jeg i løpet av de siste 3 til 4 årene, i min egen bygd Asker, hatt gleden av å ha møtt så mange kloke og modne kvinner. Mange pensjonister som har vært alt fra tannleger, ingeniører, professorer til rektorer. Disse kvinnenes livserfaring har gitt dem en innsikt i en rekke viktige områder. Vi har der fått til en ordning der kvinner tre til fire ganger i året møtes  i private hjem. Her drøfter vi  aktuelle spørsmål og temaene som velges ofte er ofte dårlig belyst i norske media. På disse møtene får vi god tid til å  kommentere de tema som er valgt.  God tid til å dele våre tanker og meninger. Det eneste som forventes er at vi betaler kr. 50 for de gode suppene som blir servert. (Møtene varer fra kl. 17.00 til kl. 21.00.)

Så bra tenker intervjueren. Kan hende en god ide også for oss Nesoddkvinner? For den innsikt, kunnskap og livserfaring vi kvinner har, er det verd å ta med seg i samfunnsbyggingen.

Hva er det viktigste å jobbe for i tiden som kommer?

-Å få folk til å bli solidariske. Og å se krisene som kommer i havet, luften og jordsmonnet. Engasjere seg i sine medmennesker.

Men det er også du som har skapte  begrepet: De fem hersketeknikker. Et begrep som nå er blitt nesten  like kjent som Janteloven av Sandemose. Hva tenker du om det?

-At de fem hersketeknikker er oversatt til 30 språk blant annet til tibetansk, estisk, japansk, kinesisk, bengalsk, farsi og mange av verdensspråkene så det forteller vel sitt. Berit tar en pause for å avslutte med å si:  – Men så har jeg gjennom mange mine reiser, faktisk i over 50 land, erfart at Norge kanskje er det landet der folk forstår kroppsspråkets makt dårligst.

Og hva tror du det kommer av vi forstår kroppspråkets makt så dårlig?

-Det har jeg lurt mye på, sier Berit.- Om det kan hende skyldes en arv fra vikingenes hærtog, der ødeleggelsen av kropper i krig og vold, var målet? At interesse for å forsøke å tyde gester og symbolhandlinger derfor var fraværende? Eller kan det være at vi i mye større grad bruker kroppen i annen kappestrid? For den som i dette landet har fulgt med på Søndags-TV, vet at det går timesvis med til å bivåne konkurranser, først langrenn,  så hopping. Og slår man over på en annen kanal kan du være sikker på at det der er en konkurranse på skøyter, eller mer stillferdig og ettertenksom time på time med bilder av kloke, mest yngre menn som tenker og tenker og tenker over et sjakkbrett. Så hvorfor skal vi, sterke og kloke som vi nordmenn er, holde på med «tolkninger» av oppførsel eller kropps-språk?

-Tror jeg vil tenke litt over svaret ditt der, sier intervjueren.

Og så er det tid for oppbrudd. Jeg takker for intervjuet og tenker at følgende sitat passer for Berit og hennes livslange arbeid for kvinners rettigheter:

 

«I motsetningen mellom det umulige og det mulige utvider vi våre muligheter.» (Ingeborg Bachmann)

Gunhild GjevjonGunhild Gjevjon
Gunhild Gjevjon
Bibliotekar, førskolelærer, mor og bestemor. Idemessig platform: Troen på kjærlighetens kraft og den frie ytring. Mål: Redelige og ryddige forhold i Nesoddpolitikken.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: