Du er her
Hjem > Uncategorized > SV: Forbud mot yrkesfiske er nødvendig

SV: Forbud mot yrkesfiske er nødvendig

Dette innlegg er eldre enn 3 år og kan være utdatert.

SVs Arne Nævra imøtegår forbud mot yrkesfiske for å bevare torsken

≡Inger Johanne Norberg≡

Nesoddposten har fått begrunnelse fra SVs stortingsrepresentant Arne Nævra om hvorfor det er nødvendig med forbud mot yrkesfiske og hvorfor fritidsfiskerne får tillit. Vi stillte Nævra sju spørsmål som besvares under.

Begrunnelse forbud

1. Hvorfor vil SV forby yrkesfiske innenfor Slagentangen-Larkollen uansett hvilken ressurs det fiskes etter? Kan SV vurdere å tillate fangst for yrkesfiskere av ikke tuede arter?

«- Forslaget er nå i næringskomitéen på Stortinget. En komitéprosess er en dynamisk prosess, der nye forslag ofte kommer til, og de opprinnelige ofte endres noe for å få til flertall, for å ivareta flest mulig hensyn osv. SV vil selvsagt lytte til alle innspill. SVs utgangspunkt er at ALLE slags fiskere nå må gi torskebestanden minst fem års hvile. Da kan tiltakene for aller første gang vurderes. Men normalt tar det 10 år og mer for å se resultatene. Vi vil selvsagt også se på mulige, gode forslag som ivaretar torsken på best mulig måte, mens andre arter kan fiskes. Pelagiske fisk (som makrell) kan jo fiskes fortsatt etter vårt forslag. Problemet med å tillate fiske etter andre arter enn torsk mot bunnen, er at torsken da gjerne følger med.»

2. Sorteringrist vil kunne hindre uønsket fangst av torsk for yrkesfiskere. Hvorfor vurderes ikke bruk av rist som foreslås i Havforskningsinstituttets anbefalinger?

«- Dette forslaget hadde vi først inne under utarbeidingen. Videre i prosessen fant vi ut at reketrålingens to skyggesider, stor bifangst av yngel – selv med rist – og ødelegging av bunnforholdene, var så viktige at de positive sidene for de ytterst få yrkesfiskerne som er involvert, ikke kan veies opp mot den negative sidene av trålingen. Vi har også vært i nær kontakt med Havforskningsinstituttet hele veien. Vi har også hatt dialog med dem om trålingens negative virkninger».

Fritidsfiske

3.Forslaget lyder: «Av fritidsfiske skal kun fiske med snøre og stang være tillatt, og fanget torsk skal slippes ut igjen.»

Hvorfor er forslaget strengere mot yrkesfiskere enn mot fritidsfiskere ved at yrkesfiskere ikke får muligheten til å kaste fanget torsk ut igjen?

«- Oppsamling av yngel og småfisk i en trål er en tøff behandling som nok gjør at ikke så stor prosent av torsken ville overlevd et utkast. Ved bruk av teiner, ruser og garn, kan en tenke seg at torsken kan slippes ut igjen. Men hva skal fanges da? Lyren er jo også en art som er på et lavmål. Men vi er åpne for alle innspill og gode forslag. Husk bare at nå er det torsken som skal tas vare på. Det som er bra for fiskeren er sjelden bra for torsken!»

4. Nesoddposten erfarer at det er økt snørefiske fra land i takt med arbeidsinnvandringen fra EØS. Indikasjonen på at dette er matauk er tydelig. Det er naturlig å anta at de som driver matauk ikke har så stor motivasjon til å slippe maten ut i fjorden igjen, -en fjord som er langt fra egne hjemtrakter. Hvordan vil SV sikre at fanget torsk virkelig kastes ut igjen?

 «- Dette er et godt poeng, og vi har selvsagt tenkt på det. Men er det forbudt å beholde fangsten (og det ryktet skal jeg love vil spre seg fort), så er det nettopp det: ulovlig!. Da opptrer en selvjustis, og et vaktsystem i samfunnet som vi har på alle andre områder: private fiskevann, hogst av juletrær i skogen, plukking av multekart. Vi kan selvsagt ikke garantere at fangsten blir kastet ut igjen. Men over tid vil den ulovlige aktiviteten bli uglesett, passet på av nabofiskeren som driver «catch and release» eller rett og slett anmeldt. Uansett vil dette fisket avta betydelig. Dette er jo det samme som minstemål på hummer eller på fisk. Noen ganger blir det kontrollert, men stort sett overlates det til selvjustis og nabojustis.»

Vaktbikkjene blir borte

5. Gjennom arbeid de siste årene med prosjektet «Ren Oslofjord», Eus vanndirektiv og sprengninger i fjorden for å bedre farleden, har kunnskapen og den daglige oppfølgingen av fjorden fra de som har sin arbeidsplass på og ved fjorden vært en viktig kunnskapskilde. Fisker Pål Moe sier til Nesoddposten at lovforslaget vil føre til at «Vaktbikkjene forsvinner».

Har SV vurdert mulig uønsket bieffekt ved at «vaktbikkjene» forsinner?

«- Pål Moe har flere gode poenger. Ja, yrkesfiskerne er gode vaktbikkjer. Men det er de «siviliserte» sportsfiskerne også. De som har en genuin hobby og passer på at spillereglene blir fulgt og at fjorden ikke trues av utslipp eller andre ting.»

Havforskningsinstituttet

6. NP finner ikke noe sted at Havforskningsinstituttet anbefaler stans av all yrkesfiske innenfor Slagentangen-Larkollen. Kan SV tenke seg å endre forslaget til fordel for yrkesfisking fremdeles i tråd med Havforskningsinstituttets anbefalinger?

«- Vi har gått nøye igjennom alle anbefalinger fra Havforskningsinstituttet. Vi legger oss generelt på dem, men ønsker oss altså strakstiltak for indre Oslofjord som tar enda sterkere grep. Det hadde ikke vært nødvendig om myndighetene hadde reagert før. Husk silda! Den ble overfisket til katastrofen inntrådte. Fullt stans i fisket i årevis, inntil bestanden hadde bygd seg opp igjen. Nå er kysttorsken der silda var.

Men SV skal lytte til alle grupper i prosessen. Det er vel en kjent sak at vi har kjempet for kystfiskernes sak i Nord-Norge, og SV har en høy stjerne blant fiskere i nord. Samtidig vil alle grupper, uansett, skylde på «de andre», ikke dem selv, når fiskebegrensninger skal gjennomføres.  Da kreves tøffe forslag av politikere som tør å stå opp for en fiskebestand i fritt fall.»

7. FoH 4-2016, Havforskningsinstituttet refererer til stor skarvebestand

Vil SV sette inn tiltak med hensyn til å redusere den høye skarvebestanden?

«- SV har ikke så mye tro på at naturlig avgang (som dette er) på sikt er noe trussel mot en sunn torskebestand. Er det mye fisk, er det nok til alle i økosystemet. Det gjelder både sel og skarv. Husk at en næringspyramide har spissen opp – ikke ned. Det vil alltid være enormt mye flere individer i etasjen under i pyramiden. Det har også kommet fram nye undersøkelser som sier at skarven i stor grad tar andre arter (som leppefisk) – ikke torsk.2

FoH 4-2016, side 40, Havforskningsinstituttets anbefalinger, refererer til påvirkningsfaktorer som har redusert torskebestanden:

Kysttorsken både på Vestlandet og Sørlandet har i løpet av de siste 20 år vært utsatt for et økende press fra flere påvirkningsfaktorer; klimaendringer, eutrofiering, ny næringsvirksomhet, økt fritids– og turistfiske, i tillegg til et tradisjonelt ganske intensivt yrkesfiske, økt skarvebestand, og en høy naturlig dødelighet.

 

Havforskningsinstituttets tall fra 2016 viser at fritidsfiske med flue og sluk fra land og faste redskaper står for 40 % av dødeligheten på torsk. Naturlig dødelighet for torsk er 44 % og yrkesfiskerne er ansvarlige for 15 %.

Nesoddposten har tidligere skrevet om SVs forslag for å bevare torskebestanden ved bl.a. å innføre forbud mot yrkesfiske i indre Oslofjord. http://www.nesoddposten.no/sv-vil-forby-yrkesfiske-i-oslofjorden/

SVs stortingsgruppe fremmet forslag som vil forby alle faste eller stående redskaper beregnet på fiskefangst, samt bunntrål. Dette gjelder ikke bare torsk, men uansett hvilken ressurs det fiskes etter. Dette utgjør i kortversjon nedleggelse av alt yrkesfiske i Oslofjorden innenfor Slagentangen – Larkollen. Begrunnelsen er å beskytte torsken.

Inger Johanne NorbergInger Johanne Norberg
Inger Johanne Norberg
Alle mennesker skal ha mulighet til å påvirke eget liv og omgivelser på en positiv måte. Mange innbyggere føler at de ikke har muligheter for innflytelse og medvirkning fordi “Det nytter ikke allikevel”. Innbyggerne er imidlertid den største ressurs og besitter omfattende kunnskap om lokalsamfunnet og om seg selv. For å kunne oppnå innflytelse og medvirkning er informasjon og kunnskap nødvendig. NesoddPosten vil være et middel til at innbyggere skal få bedre kunnskap og aktuell informasjon om viktige beslutninger på Nesodden. NesoddPosten vil også være et middel til at innbyggerne skal påvirke, oppnå innflytelse og medvirke i utviklingen av lokalsamfunnet og eget liv.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: