Du er her
Hjem > Bøker > Ray Bradbury: Fahrenheit 451. En klassiker i bøkenes himmel.

Ray Bradbury: Fahrenheit 451. En klassiker i bøkenes himmel.

≡Av Gunhild Gjevjon≡

Boken ble utgitt første gang 1953, kom i norsk oversettelse i 1967 og filmatisert i 1966. Tittelen henspiller på at selvantennelses temperaturen til papir skal være 451 oF (≈233 oC), en temperatur som varierer noe avhengig av kvaliteten på papiret.

En skremmende fremtidsvisjon utgitt første gang i 1953. En bok med et tema som dessverre er aktuelt også i det århundre vi nå er inne i.

Fahrenheit 451, er en roman om en fremtidig totalitær stat. I en stat det er en forbrytelse å trykke og eie bøker.  Og der brannmenn sørger for å  brenne opp alle bøkene de kommer over. En handlingen hvis mål er å fjerne landets- og menneskenes historie. I dette samfunnet er det ett parti og en leder som bestemmer alt. I tillegg skal alle ha det så likt som mulig. Og i stedet for bokhyller har folk hele vegger med TV- skjermer. Hensikten med disse tiltakene er å knytte folk til skjermen, slik at det blir underholdt og passifisert og det blir liten tid til samtale og dialog.

Hovedpersonen Guy Montag er ansatt for å oppspore og brenne alle skriftlige overlevninger fra fortiden. Men en dag blir nysgjerrigheten for sterk. Han tar med seg en bok hjem og leser den. Så blir det en til og en til og slik fortsetter det til han blir avslørt og en fiende av makten. En som skal forsvinne og tilintetgjøres.

Han flykter da ut i skogen. I den frie natur møter han sine likesinnede. Mennesker som ikke er redd for bøker og som har det felles at de har fotografisk hukommelse. En hukommelse de bruker til å lære seg bøker utenat. Personer som har gitt seg selv navn etter forfatteren de liker best. Så en heter Albert Schweitzer, en annen Charles Darwin osv. En av dem han møter der i skogen sier det slik:

”Vi gir bøkene videre til våre barn, via munnen, og lar våre barn i sin tur tjene de andre menneskene. En masse går tapt på den måten, selvfølgelig. Men du kan ikke tvinge mennesker til å høre på. De er nødt til å komme når tiden er inne for dem…”

Bradbury har selv sagt at boken var inspirert av Arthur Koestlers bok om Moskva-prosessene («Mørke midt på dagen») Samt av forfølgelsen av annerledes tenkende under McCarthyismen.

 

Gunhild Gjevjon
Gunhild Gjevjon
Bibliotekar, førskolelærer, mor og bestemor. Idemessig platform: Troen på kjærlighetens kraft og den frie ytring. Mål: Redelige og ryddige forhold i Nesoddpolitikken.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: