Du er her
Hjem > Aktuelt > Gummigranulat på kunstgressbaner – et voksende miljøproblem

Gummigranulat på kunstgressbaner – et voksende miljøproblem

Dette innlegg er eldre enn 2 år og kan være utdatert.

Slik ser det fortsatt ut etter snømåkingen på Berger kunstgressbane

130.000 tonn er fordelt på 1750 kunstgressbaner i Norge. Etter en snørik vinter er det fare for at mye er havnet i naturen.

Av Arild Drolsum

Miljødirektoratet slår fast i en fersk rapport at 10 prosent av gummigranulatet havner utenfor banen hvert år på grunn av snømåking, avrenning, og at de fester seg til klær og sko. Det betyr at 13.000 tonn er med å forsøple naturen hvert år. Kunstgressbaner kan være den nest største landbaserte kilden til mikroplast.

Nesodden kommune beklager

Nesodden kommune la 11. april ut et innlegg i forbindelse med tilstanden på Berger kunstgressbane: Vi beklager at granulatholdig snø har blitt spredt utover gjerdet og oppsamlingsplassen på Berger kunstgressbane. Det er måkt 35 ganger i vinter. Hver gang blir det med granulat ut av banen. Det blir stygt når det smelter. Granulatet suges opp med egnet redskap og tilbakeføres banen når det blir tørrere. Det vil bli satt ned filter i overvannkummer. Flere tiltak kommer når en rapport er ferdig innen kort tid.

En slik rapport foreligger ikke ennå, men det er begynt å skje noe. Et eksternt firma har samlet opp alt som har blitt liggende langs hele fjellveggen. Dette ligger nå i en kjempestor haug på oppsamlingsplassen. Dette skal sammen med det som har samlet seg opp i forbindelse med snømåkingen, og som fortsatt ligger i naturen, renses. Det er kjøpt inn en maskin for å skille grus og granulat, slik at granulatet kan tilbakeføres til banen. Men før det skjer skal også selve banen renses på samme måte. Det er også planer om å asfaltere oppsamlingsplassen for å få bedre kontroll med gummigranulatet. Hvor mange tonn gummigranulat som nå ligger på og utenfor oppsamlingsplassen vet jeg ikke, men et eksternt firma har fjernet over 100 tonn med granulat fra omgivelsen rundt idrettsanlegg i Ski og Oppegård kommune.

På Nesodden har vi tre store kunstgressbaner. To på Berger og en på Myklerud. Dessuten er det en mindre bane på Alværn. Men det er bare banen ved Berger stadion som vinterbrøytes, og hvor de store problemene oppstår.

Miljødirektoratet er bekymret

Det er et paradoks at det i dag gis opptil 3,9 millioner kroner i støtte til opprettelse av en kunstgressbane, men 0-kroner til en gressbane.

Miljødirektoratet sendte 17. januar i år et brev til Klima- og miljødepartementet hvor de anbefaler strengere krav til drift av kunstgressbaner. Det kan redusere utslippene betydelig. ”Mange driftsansvarlige etterlyser tydelige regler og krav. Vi anbefaler at det utarbeides en forskrift som regulerer bruken av innfyllingsmasse på kunstgressbaner”, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet. Arbeidet med å finne mer miljøvennlige alternativer er i gang, og må intensiveres. I dag ligger det ca. 100 tonn gummigranulat på hver kunstgressbane, og den etterfylles med 10 tonn i løpet av et år. På Torp i Fredrikstad har de i over ett år testet en løsning med kork, og spillerne forteller at det er et godt underlag. Det er viktig at det skjer noe, og det siste skal være bruk av sukkerroer.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: