Du er her
Hjem > Forsiden > Den vanskelige allemannsretten – bruk bademulighetene

Den vanskelige allemannsretten – bruk bademulighetene

Dette innlegg er eldre enn 2 år og kan være utdatert.

Allemannsretten er en del av norsk kulturarv.

Usikkerhet om eiers og brukers rettigheter og plikter gjør praksis vanskelig.

Nesoddpostens (NP) oversikt over retningslinjer

Av Inger Johanne Norberg

Strandpromenaden: Dette er utmark og her gjelder allemannsretten. Gjerdet oppleves som et stengsel og mange vil vegre seg selv om man vet at allemannsretten gjelder. Foto: Bjarne Nordbeck
Strandpromenaden: Dette er utmark og her gjelder allemannsretten. Gjerdet oppleves som et stengsel og mange vil vegre seg selv om man vet at allemannsretten gjelder. Foto: Bjarne Nordbeck

Allemannsretten og lovverk: Rettigheter

Nesodden er tett befolket og har begrenset strandlinje som egner seg til bading og ferdsel. Mange eiendommer ligger ved stranda og konflikter oppstår lett der det er uklart hvilke rettigheter eller plikter den enkelte har. Kan en grunneier bortvise badegjester eller hindre ferdsel over uteområdet mellom bebyggelse og strandkant? Sjelden.

Badende og turgåere kan benytte utmark uten å være til sjenanse for grunneier eller andre brukere.

Utmark.

Utmark definert i loven er udyrket mark som ikke regnes som innmark.

Friluftsloven stadfester at retten til ferdsel, opphold og høsting gjelder i utmark. Utmark defineres lettest som motsetningen av innmark. Innmark beskrives i loven som «gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått og kulturbeite samt liknende område hvor almenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker.»

Friluftsloven

Lov om friluftsliv (Friluftsloven) stadfester brukers rettigheter og plikter.

Rettighetene kan generelt beskrives som

  • retten til ferdsel
  • retten til opphold og
  • retten til høsting

Mange som har strandtomt vil kunne ha en opplevelse av at ferdsel og bruk er til sjenanse og forstyrrer privatlivets fred. For å unngå konflikt er det viktig at bruker kjenner sine plikter når vi benytter strandlinja som er et felles gode.

Stranspromenaden: Dette er utmark og ferdsel er lov bare man opptrer hensynsfullt og varsomt. Tiltaket her med gjerde og port har vært behandlet politisk. Når politkerne i sin tid var på befaring, var porten fjernet. Porten ble satt opp dagen etter. Foto: Bjarne Nordbeck
Stranspromenaden: Dette er utmark og ferdsel er lov bare man opptrer hensynsfullt og varsomt. Tiltaket her med gjerde og port har vært behandlet politisk. Når politkerne i sin tid var på befaring, var porten fjernet. Porten ble satt opp dagen etter. Foto: Bjarne Nordbeck

Plikter

Loven sier at i utmark » …. kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet.»

Hensynsfullt innebærer nettop dét, og må baseres på skjønn.

Sykling, ridning, høy musikk, forsøpling eller støyende alkoholbruk vil være manglende hensynsfullhet.

Det er ikke mangel på hensynsfullhet å gå forbi, å bade eller å sole seg.

Lovens formål (§ 1) er klar på dette punktet. Formålet er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre almenhetens rett til ferdsel og opphold i naturen. Loven skal sikre utøvelsen av friluftsliv som helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet som skal bevares.

Friluftsloven er derfor viktig som en folkehelsefaktor

Norsk kulturarv

Norge har, som eneste land i verden, samlet retten til fri ferdsel, opphold og høsting i en lov. Allemannsretten – retten til friferdsel, -ble samlet i Friluftsloven av 1957.

Nord for nordre Flaskebekk brygge: Utmark hvor allemannsretten gjelder, men virker svært avvisende overfor almen bruk og ferdsel Foto: Bjarne Nordbeck

Når loven ble vedtatt var det etter århundrer med faktisk fri ferdsel som en naturlig del av nordmenns levemønster. Den frie ferdsel var nødvendig for utøvelse av yrke, for høsting i naturen, reiser og overlevelse. En rett som dannes ved praktisk bruk, kalles hevd. Friluftsloven er basert på nordmenns bruk av naturen gjennom århundrer. Når Friluftsloven ble vedtatt kom hevdvunnen rett inn i lovs form. Loven er et hjelpemiddel til å opprettholde innbyggernes muligheter til ferdsel i naturen også der hvor andre eier grunnen. På den måten kan innbyggere lettere opprettholde tradisjonell livsstil med enkelt tilgengelige friluftsområder for alle.

NP står på svaberget og skuer sydover mot nordre Flaskebekk brygge. I mellom ligger egnede svaberg for soling og bading i utmark. Foto: Bjarne Nordbeck
NP står på svaberget og skuer sydover mot nordre Flaskebekk brygge. I mellom ligger egnede svaberg for soling og bading i utmark. Foto: Bjarne Nordbeck
På tur nordover fra kommunal strandeiendom i Nordveien går vi over en eiendom hvor vi er velkommen som vandrere. Men så langt, og ikke lenger. Her er muligheten for videre vandring resolutt stoppet med kjerr og kvist. Foto: Bjarne Nordbeck
På tur nordover fra kommunal strandeiendom i Nordveien går vi over en eiendom hvor vi er velkommen som vandrere. Men så langt, og ikke lenger. Her er muligheten for videre vandring resolutt stoppet med kjerr og kvist. Foto: Bjarne Nordbeck

Alle foto er under Copyleft lisens og kan deles fritt uten henvisning.

lenker

Lov om friluftslivet (Friluftsloven):

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1957-06-28-16/KAPITTEL_1#KAPITTEL_1

Inger Johanne NorbergInger Johanne Norberg
Inger Johanne Norberg
Alle mennesker skal ha mulighet til å påvirke eget liv og omgivelser på en positiv måte. Mange innbyggere føler at de ikke har muligheter for innflytelse og medvirkning fordi “Det nytter ikke allikevel”. Innbyggerne er imidlertid den største ressurs og besitter omfattende kunnskap om lokalsamfunnet og om seg selv. For å kunne oppnå innflytelse og medvirkning er informasjon og kunnskap nødvendig. NesoddPosten vil være et middel til at innbyggere skal få bedre kunnskap og aktuell informasjon om viktige beslutninger på Nesodden. NesoddPosten vil også være et middel til at innbyggerne skal påvirke, oppnå innflytelse og medvirke i utviklingen av lokalsamfunnet og eget liv.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: