Du er her
Hjem > Kultur > Poietikk > JOHANNES

JOHANNES

Dette innlegg er eldre enn 2 år og kan være utdatert.

I
=
Men engang var min ungdom søt som honning!
Før femten somre i Judéa ørken,
før ørkenvinden og før sommertørken
fikk gjort mitt blod til eddik. Før en dronning

(en tispe over Judea!) fikk meg slik
at når jeg, døpende ved Jordan elv,
kan få et glimt av vannet av meg selv,
da må jeg lukke munnen om et skrik!

Jeg gav min ungdom. Den var søt som honning.
Men derved fikk jeg makten over ordet,
før ordet vokste og tok MEG til tjener.

Så kom Herodes til meg med sin dronning.
Og ordene kom ut av meg som stener.
. . .

II
==
Ved templet møtte jeg min første venn.
Vi var i slekt. Og alle dro jo dit.
Og så – da vi var tredve -, kom han hit,
til meg som ikke kjente ham igjen.

Min venn, min venn! Han var som når et tre
er brent av lyn – og ordet vokste, tonte:
Se smertens kongelige tornekronte!
Se lammet der, som bærer verdens vé!

Jeg døpte ham. Og himlen åpnet seg.
Og ånden lå omkring ham som en gulldrakt.
Og som en storm kom ordet: Det er fullbragt.

Men ild fra solen kom og døpte MEG.
Med blodig lebe hørte jeg meg si:
Meg er å avta – bare DU skal bli!

Jens I. Bjørneboe (fra ‘Dikt’, 1951)

Jo SelsjordJo Selsjord
Jo Selsjord
Nesoddinnvandrer fra omkring 1980; ydmyk og stolt amatør i det meste; evig interessert kverulant for Nesoddens mulige fremgang.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: