Du er her
Hjem > Forsiden > Fattigdom på Nesodden.

Fattigdom på Nesodden.

KOMMENTAR

Av Gunhild Gjevjon

I «Økonomisk sosialhjelp og sosial boligplan for Nesodden kommune står følgende setning»«Brukere som er i full jobb samtidig som de blir avhengige av økonomisk sosialhjelp, blir anmodet om å flytte til kommuner med rimeligere boutgifter, slik at de har mulighet til å bli økonomisk selvhjulpne»

Claudia Behrents (SV) gjør det klinkende klart at i sosialtjenesteloven er formålet med loven definert annerledes enn fortolkningen til Nesodden kommune.

Som en reaksjon på denne setningen la jeg, som privat person, ut følgende tekst på Facebooksiden NESODDEN DEBATT:

«Nå tror jeg det er på tide å bli personlig. Fortelle om hvordan jeg og tvillingen min opplevde å flytte hvert tredje år. Frem til vi kom til Nesodden i 1954. Vi hadde da flyttet fem ganger og var 11 år. Da hadde jeg lært meg at det ikke nyttet å gråte over å reise fra vennene på skolen og i nærmiljøet. Lært meg å frykte det som ble kalt flyttedagene som var 14.april og 14.oktober. https://no.wikipedia.org/wiki/Fløttardag Men på Nesodden ble vi, fordi familien fikk kjøpt seg en bolig de ikke leide, men eide. I den lovboken jeg forholder meg til er derfor retten, for et barn/familie til å få være bofast, udiskutabel. For ingen enslig mor/far i full stilling skal anbefales å flytte fra Nesodden kommunen fordi det er billigere å bo i andre kommuner.»

Og etter mange negative reaksjoner på ovennevnte formulering i Økonomisk sosialhjelp og sosial boligplan for Nesodden kommune, regnet jeg faktisk med at Claudia Behrents forslag ville få flertall.  Men for sikkerhets skyld, stilte jeg på tilhørerbenken i kommunestyret den 28. 2.18, der en interpellasjon fra Claudia skulle behandles. Hennes forslag er som følger:

«Ingen innbygger skal bli rådet å flytte fra kommunen på grunn av behovet for sosialhjelp. Innbyggere med økonomiske vanskeligheter skal få jevnlig anledning til å få økonomisk veiledning dersom de ønsker dette. Rådmannen legger frem en sak om arbeidet og fremdrift med boligsosial handlingsplan før sommeren 2018.»

Men tro det eller ei, bare Rødt, Miljøpartiet De Grønne og SV stemte for Behrents forslag. Mens Høyres representant Torbjørn Sætre, til alt overmål, klarte å si følgende: «Er det noen grunn til å la seg opprøre av det NAV her sier?»

Men Claudia Behrents (SV) gjør det klinkende klart at i sosialtjenesteloven er formålet med loven definert annerledes enn fortolkningen til Nesodden kommune. Hun skriver:

» «§ 1.Lovens formål: Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Loven skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer.»

Dette er en stor forskjell fra Nesodden kommunes tolkning av lovens formål. Det er viktig at Nesodden kommune ikke kommer med egne definisjoner av formål til lover.

Og Claudia skriver som følger: » Dersom kommunen refererer til lovens formål i sakspapirer så må disse være i samsvar med med lovens formål. Det er svært villedende for kommunepolitikerne, som i utgangspunktet stoler på administrasjonens saksfremlegg, å få kommunens egne tolkninger av lover, formål etc. Det kan heller ikke forventes at kommunestyremedlemmene må drive med bakgrunnsjekk av alle opplysninger som gis i saksfremlegg.

Formålet med loven er altså på ingen måte «at folk skal bli selvhjulpen ved å redusere sine utgifter og øke sine inntekter.», men at vanskeligstilte skal forbedre levekårene sine og få sosial og økonomisk trygghet.

I utgangspunktet skal alle kunne klare seg på inntekten sin når de er i full jobb. Dessverre har det blitt en tendens både i Norge og andre land at det blir stadig flere som så får så lav lønn at de ikke kan leve av en fulltidsstilling, og mange får ikke fast ansettelse, og at særlig de laveste inntektene ikke følger prisutviklingen. Dette fører til at de som har lite fra før stadig taper kjøpekraft.

Årsak til at innbyggere trenger sosialhjelp i tillegg til full jobb er først og fremst at de i utgangspunktet har lavest lønn. Dette kan for eksempel være hjelpepleiere, barnehage- og fritidsassistenter, butikkmedarbeidere, renholdere, frisører, kjøkkenassistenter. Vi har mange på Nesodden som jobber i denne gruppen.

NAV presiserer: «Økonomisk sosialhjelp er en midlertidig inntekt. Målet med stønaden er at du så raskt som mulig skal kunne klare deg selv.» Dette får man imidlertid ikke når man har oppsparte midler. Det er også mulig å få innvilget bostøtte.»

Dette er altså mennesker som er fattige, men prøver å klare seg selv, men som ikke klarer det på grunn av lav lønn. I tillegg kommer det ofte andre forhold med i bildet, f.eks. skilsmisse med delt foreldreansvar, at personen blir eneforsørger, blir enke etc. Noen av disse forholdene vil endre seg over tid; barn vokser opp og flytter ut, noen får seg ny partner etc.»

Se forøvrig også artikkelen: https://frifagbevegelse.no/nyheter-6.158.566668.1f1fb0560f som påpeker at 1 av 20 som er i fulltidsjobb må motta sosialhjelp til tross for at de er i full jobb.

Etter at H, Ap, V, Fr,p og Kr.F den 28.2.2018 ikke støttet Behrents forslag skrev denne skribenten følgende artikkel i Nesoddposten:

http://www.nesoddposten.no/holdninger-og-verdier-i-de-politiske-partier/

Gunhild Gjevjon
Gunhild Gjevjon
Bibliotekar, førskolelærer, mor og bestemor. Idemessig platform: Troen på kjærlighetens kraft og den frie ytring. Mål: Redelige og ryddige forhold i Nesoddpolitikken.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: