Du er her
Hjem > Bøker > I dikteren Hans Bølis rike. 100 års-jubileumet til denne store ordkunstneren er i gang.

I dikteren Hans Bølis rike. 100 års-jubileumet til denne store ordkunstneren er i gang.

Av Gunhild Gjevjon

Tre bibliotekarer og en litteraturviter kjører fra Oslo for å være med på  arrangementet: Veien til evigheten. En opplevelsesreise i Hans Børlis rike.

Skuespiller Vidar Sandem om musiker og, guide Øivind Roos tar i mot oss på Børlis plass ved rådhuset i Eidskog. En byste av forfatteren preger plassen. Vi ønskes  velkommen med ord og musikk. Noe som fører oss  inn i dikterriket til denne store forfatteren. En stemningsfull åpning på arrangementet.

Neste stopp på reisen går med buss til Børheim på Tobøl. Huset Børli bodde i fra 1962 til han døde i 1989. En liten rød stue omkranset av bjørketrær, en lønn og et lite rognetre, møter oss. På området foran huset serveres kaffe og hjemmebakt kringle. Samtalene mellom de fremmøtte går lett, for alle har sine opplevelser med Børlis dikt. Og mange ville prate med datteren og barnebarnet til Børli som også er tilstede.

Så er det tid for å se hvordan hjemmet til dikterhøvdingen ser ut innvendig. Tenker at det som synet som vil møte meg vil være enkelhet.  Og nettopp slik er det. Et hjem inneholdende stue, kjøkken, skrivekrok og soverom. Trenger man mer?

Så setter vi oss for å høre barnebarnet, han Ole Christian Børli Karterud, si litt om bestefaren sin. Han forteller at Børli var litt sky og følte seg som en outsider, men hadde flere gode venner som Erik Bye, Harald Sverdrup og Kåre Tveter. Og at han var imot forandringer. De forandringer som ble gjort i heimen var det derfor kona til Børli som sto for. Hun var utdannet syerske og tjente penger på det. Tømmerhuggeren tjente derimot ikke stort på diktningen sin.

Siste stopp på turen går opp i skogen mot fødestedet til Børli kalt Oppistun Børli. Det er bare et par hundre meter å gå på skogstien fra bussen til barndomstunet der han vokste opp. Geiteramsen står tett og lyser opp veien dit.  Og når vi kommer opp overveldes denne skribenten av utsikten til Børen sjø. Ikke er det rart at Børli savnet den.

Så blir det servert litt spekemat og drikke. Og våre guider leser dikt fra Børlis rike. Og sommerkvelden er varm og vakker og alt er usigelig  bra.

Her er to linker til de som ønsker å lese om Hans Børlis liv og diktning.

https://snl.no/Hans_Børlihttps://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Børli https://snl.no/Hans_Børli

Og en link til høydepunkter under Børli-jubileet: hansborli.no

Og tre dikt av ham:

Ord

Jeg har levet av ord

i døgn som var bare netter.

Ord av lærdom, ord av poesi, ord

som dufter av sommer i

mitt vinterfrøkne sinn.

Jeg plukket dem nøysomt opp

ett for ett

slik rådyret i snø om vinteren

rusker i seg strå langs sledesporet

der bonden kjørte høylass heim fra

uteslåtten.

 

Lengselen.

Den som har lengselen i seg

er aldri fattig.

lengselen kan legge

en blå kongekappe

selv over tiggerens

magre skuldre.

 

I forbrukersamfunnet

Vi er forbrukere.

Vi tenker med tarmtottene,  mens hjernen

er blitt et plaget fordøyelsesorgan.

(Skrotdynger langs veiene er de momenter

vi reiser over våre matleie liv.)

Vår nattesøvn, vår sinnsro,

takknemlige hender av nøysomhet

rundt enkle, nødtørftige ting, kroppens

vennskap med vinden og graset og

skyene over fjellet-alt dette

bytter vi bort mot fiolett fred

kjøpt på pilleglass fra Roche,

(Valium 10 mg, Librium 20, Panoxin,

Deprex, Ataraxika – hør,

disse spisse konsonanter: det rasler tørt

i tomhetens store

bærepose av plast.)

 

 

Gunhild Gjevjon
Gunhild Gjevjon
Bibliotekar, førskolelærer, mor og bestemor. Idemessig platform: Troen på kjærlighetens kraft og den frie ytring. Mål: Redelige og ryddige forhold i Nesoddpolitikken.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: