Du er her
Hjem > Kommentar > Boliglykkehjulet

Boliglykkehjulet

Dette innlegg er eldre enn 2 år og kan være utdatert.

Den mest omdiskuterte saken i forbindelse med forslaget til ny kommuneplan tror jeg har vært den boligveksten vi ønsker fremover på Nesodden. Selv er jeg ganske forvirret.

Av Arild Drolsum

Jeg tror ikke jeg i mitt høringsinnspill klarte å få frem alle de sidene som kommunestyre må ta med i betraktningen, før de bestemmer om det skal bli 50, 75, 100, 150 eller kanskje 200 nye boliger per år. La meg med en gang si at jeg nok er grendenes mann. Jeg er urolig for den minimale veksten som vil bli i våre seks grender; Berger, Torvet, Jaer, Fjellstrand, Alværn og Bjørnemyr. Og kanskje må også hele Fagerstrand inkluderes i de 20 prosentene, hvor det bare skal være såkalt vedlikeholdsvekst. Dette er områder hvor det flere steder foreligger en reguleringsplan, og hvor det er et viss potensial for en naturlig og moderat fortetning. I disse grendene vil det fremover også komme områdeplaner med utgangspunkt i Hovedplanen for drikkevann og vannmiljø fra 2009, en plan som skal gjennomføre en opprydding i private vann- og avløpsløsninger. Her skal det altså tilrettelegges for utbygging av et offentlig vann og avløpsnett. Områdeplanen for Dalbo og Nordstrand ligger nå ute for høring, og etter det jeg har hørt kommer snart også Flaskebekk og Ursvik/Oksvall. Hva vil en slik plan medføre? Slik jeg ser det, vil mange hytter få muligheten til å bli helårsboliger, og så vil det bli en varierende fortetning ved deling av tomter. På Dalbo og Nordstrand legges det opp til en minste tomtestørrelse på 2 mål. Har kommunen så råd til å hindre eller forsinke at det kommer flere helårsboliger i disse områdene? Jeg tror ikke det, for en slik offentlig gjennomføring av vann og avløp koster penger, mange penger. Derfor har kommunen stor interesse av at flest mulig betaler tilknytningsavgiften for vann og avløp, dessuten løpende, fremtidige avgifter og til sist blir med på spleiselaget for opparbeidelse av veiene.

Jeg tror derfor ikke at vi som heier på grendene ønsker å la oss avspise med de 20 prosentene. For disse fortetningsmulighetene i grendene må jo selvsagt også komme med i regnestykket om den årlige boligveksten, og da blir det ikke plass til så mye annen utvikling. Eller holdes nye boliger i allerede regulerte områder utenfor den årlige boligveksten? Noen har antydet det.

Men vi må være klar over at en for svak vekst i grendene ikke vil sikre tilstrømming til skole, barnehager og gi grunnlag for lokal handel, som det er blitt hevdet, men medføre en forgubbing og skoledød. Som en avslutning vil jeg si at i de områdene som er regulert, må det fremover kreves en mye sterkere kontroll enn i dag, slik at utbyggere ikke får fritt spillerom med tanke på høyest mulig arealutnyttelse og dermed ødeleggelse av natur og områdets karakter.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: