Du er her
Hjem > Fokus > By og land, hand i hand

By og land, hand i hand

Dette innlegg er eldre enn 2 år og kan være utdatert.

Er det slik at by og land kommer til å gå hand i hand framover?

Av Tor Fagerland, redaktør i Foreningsnytt

Under stortingsvalget i 1933 ble dette slagordet benyttet av Arbeiderpartiet i et forsøk på å solidarisere by og bygd. Eller, for å polarisere problemstillingen – å bygge bro mellom «lærde byfolk» og «dumme bønder», som Ludvig Holberg formulerte det i komedien Erasmus Montanus fra 1722.

Nesoddposten og Foreningsnytt ved Nesodden Folkeopplysningsråd (NFOR),

inngår fra medio august 2018 et samarbeid med det formål å koordinere og styrke lokal informasjon til Nesoddens befolkning. Fokus-artiklene i den ikke-nettbaserte Foreningsnytt vil på denne måten kunne benytte seg av det digitale potensialet til Nesoddposten, samtidig som partene vil kunne utveksle erfaringer om formidling av aktuelle hendelser på halvøya. Både Nesoddposten og Foreningsnytt er livssynsnøytrale og politisk uavhengige, og drives redaksjonelt på ikke-kommersiell basis.

At det helt siden bysamfunnenes framvekst også utviklet seg en tendens der byfolk vurderte bønder som en pariakaste, er jo et kjent fenomen. En tendens som kan eksistere den dag i dag.

Bosettingen i Norge startet naturlig nok ikke som bysamfunn. Det norrøne begrepet GREND, beslektet med GRANNE (nabo) forteller oss at de første bosettingene besto av en samling av gårder som dannet et eget, lite samfunn. Når flere grender slo seg sammen til større enheter, ble de vanligvis kalt bygder. Begrepet grendehus er jo heller ikke et ukjent begrep på Nesodden og er jo den dag i dag fysiske samlingssteder for lokale bomiljøer.

I våre dagers utredninger og diskusjoner om Nesoddens framtid, er begrepet GRENDESTRUKTUR hyppig brukt. Det er utvilsomt tuftet på de opprinnelige grendenes struktur – en samling gårder (boliger) som danner et bomiljø. Det er liten tvil om at mange Nesoddinger setter stor pris på å bo nettopp i slike miljøer. Ja, mange er vel nettopp bosatt i disse som et resultat av bevisste valg. Høyst sannsynlig er det behov som trygghet, nærhet og miljømessig stabilitet og forutsigbarhet, som er bærebjelkene i våre dagers grender? Den økologiske bevisstheten vil vel også forsterkes av å bo i grønne omgivelser?

Nesodden har i vesentlig grad en bosettingsmessig grendestruktur den dag i dag.

Forslaget til Kommuneplan for perioden 2018 – 42, vil utvilsomt få diskusjonen om Nesoddens framtidige bosettingsstruktur til å bli riktig heftig i tiden som kommer, ikke minst fordi den vil kunne utfordre deler av den etablerte grendestrukturen.

Vi har imidlertid nettopp mottatt melding om at Fylkesmannen i Oslo og Akershus har kommet med sterke innsigelser mot Kommuneplanens ambisjon om å dele framtidig hovedutbygging mellom Tangen og Fagerstrand. Tangen alene utpekes som hovedvekstområde. Dersom 80 % av all framtidig vekst skal foregå på Tangen, vil dette med stor sannsynlighet medføre at vi kan få  en drabantbyliknende utbyggingsstruktur i området, les: massiv blokkbebyggelse og høyhus.

Vi beklager at overordnet myndighet overkjører lokale preferanser, og stiller oss solidariske med Nesodden kommunes mer desentraliserte utbyggingsplan i denne saken. Vi hadde sett for oss en framtidig dialog på dette grunnlaget.

For mange Nesoddinger vil dette bli et spørsmål om verdier – ja rett og slett om Nesoddens framtidige sjel. Ikke minst tviler vi på om det virkelig er slik at by og land kommer til å gå hand i hand framover?

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: