Du er her
Hjem > Dokumentar > Lise Frostmann, en urinnboer og havfrue på Nesodden.

Lise Frostmann, en urinnboer og havfrue på Nesodden.

Dette innlegg er eldre enn 2 år og kan være utdatert.
Lise Frostmann, en urinnboer og havfrue
Lise Frostmann, en urinnboer og havfrue.

Du er blant de som må kalles urinnboer her på Nesodden. Kan du ta Nesoddposten lesere med på en reise i det jeg liker å kalle Nesoddslekters gang gjennom historien?

-Da får jeg begynne med mine tippoldeforeldre, sier Lise. – De bodde på Svartskog, som Nesodden den gang var en del av. Vi befinner oss da i begynnelsen av 1900-tallet. Min tippoldefar het Niels August Rødsten ble født i 1848 og hadde ikke noe lett liv. Som 15- åring ble han kastet ut av sine fosterforeldre. Men han var en hardt-arbeidende mann som fikk seg jobb hos Roald Amundsen. Han var også graver og kirketjener ved Oppegård kirke i over 1/4  århundre. Og var faktisk så flink til å stelle gravene at han selv fikk en verneverdig grav på Svartskog. Nevnes bør også at han, i tillegg til å stelle alle gravene, stelte grøftekantene og med egne hender gravde vei ned til hovedveien.

Et av barna til mine tippoldeforeldres barn flyttet så til Nesodden. Han het Carl og fikk 7 barn. På den tiden var det servering av alkohol på Nesoddbåten. Mange familiefedre satt der og drakk, røkte og spilte poker. Min oldefar var en av dem.  Han var dessverre glad i flasken og drakk opp en del av lønnen sin. Noe som medførte at barna vokste opp i stor fattigdom.  Det var f.eks. ikke nok par sko til alle. Løsningen ble da at de måtte gå på skolen annen hver dag. Fire gikk den ene dagen og fire den andre. Og veien, den var lang for små føtter, da de måtte gå fra Hellvik over skogen til Hellvik skole. Heldigvis hadde de en snill og omtenksom frøken som møtte dem på veien med tørre votter og sokker. Men min oldemor slet seg helt ut. Men ungene hennes, de klarte seg bra. Guttene ble tømrere og jentene dame-frisører. Mange av husene på Nesodden er bygget av dem.

Det blir en pause i samtalen nå. Tror vel vi begge tenker på den skjebne mange kvinner med alkoholiserte menn, på den tiden ble tildelt.

 -Men la oss gå over til neste slektsledd, sier så Lise.- Min bestefar, Arne Rødsten, fikk tre barn, min far var en av dem. Dessverre døde min bestemor bare 41 år gammel, av kreft. Han giftet seg igjen, noe som fungerte dårlig for barna. De fikk aldri noe godt forhold til sin stemor. Min far Leif Rødsten flyttet derfor tidlig ut og traff min mor, Berit Mørk Rødsten, på dans. Og da er vi kommet frem til meg og mine fire søsken. Smilet som følger den setningen forteller mer enn ord. Ingen tvil om at hun er stolt av familien sin.

Mine besteforeldre var medlemmer av adventistkirken. Så når min mor valgte å gifte seg med en mann som ikke tilhørte menigheten, låste hennes far seg inn på soveværelse i dyp skuffelse over hennes valg. Men siden det gikk riktig så bra med det ekteskapet ordnet det seg.

Lise fyller igjen opp kaffe i de små, vakre koppene.
Lise fyller igjen opp kaffe i de små, vakre koppene.

Lise fyller igjen opp kaffe i de små, vakre koppene. Og forteller da at det er mannen hennes som har bakt det gode brødet, som blir servert, og går så over til å fortelle om sin oppvekst på Nesodden.

 -Min far startet sin karriere som trykker i potetkjelleren til min bestefar i Frogn, sier hun. – Vi barna måtte være med å lage trykksakene. Alle måtte være med å jobbe for å få endene til å møtes. Det var faktisk så mye å gjøre hjemme at jeg var for sliten til å gjøre lekser. Mitt forhold til skolen ble derfor negativt. Etter denne opplysningen blir det stille i skallen på intervjueren. Tenker at slik burde det ikke vært.   

 – Vi bodde i forskjellige hytter, flyttet mye rundt på Nesodden, fortsetter Lise, – inntil vi fikk kjøpt en forretningseiendom i Lynghusveien. En boktrykkerbedrift de startet med to tomme hender. Ingen trodde de skulle greie det, men de satset alt de hadde på å  realisere sin drøm. Et trykkeri de drev i 50 år. 

-Men mor og far underholdt også nesoddingene med revyteater på brygga, fortsetter hun. – Skuespiller Rolf Just Nilsen hjalp dem med det. Og Lise og intervjueren er skjønt enige om at han Rolf var en utrolig god skuespiller og et godt menneske.

Jeg har trent folk i vann i over 30 år over hele landet.
Jeg har trent folk i vann i over 30 år over hele landet.

-Tror jeg vil avslutt min slektskrønike med å si at min far, som faktisk fortsatt lever, hele sitt liv har vært en sterkt samfunnsengasjert person. Hele sitt liv har vist mye omsorg og engasjement  for mennesker. Og at hans motto er at du skal være mot andre som du ønsker de skal være mot deg.

Og da er vi ferdige med Lises slektskrønike. Og Nesoddpostens utsendte ber Lise si litt om seg selv.

-Av utdannelse er jeg hjelpepleier og så har jeg tatt en fem års utdannelse for å bli autorisert vannaerobic-instruktør, sier hun.- Jeg har med andre ord hele livet jobbet innenfor feltet forbyggende helsearbeid. Målet med vannaerobic-treningen er å få bedre livskvalitet til de som deltar. På Nesodden holdes disse kursene i  bassenget på Sunnaas og er både for menn og kvinner.

Jeg har trent folk i vann i over 30 år over hele landet. De som deltar har vært i alderen 50+ . Men jeg har også drevet butikk, da farge og stil også betyr noe for menneskets velvære. Driver også et firma: Havfruereiser. Målet med dette tilbudet er enkelt. Jeg ønsker å gjøre folk glade, skape minner og mestre nye utfordringer. For det gjør noe med menneskets selvfølelse  Jeg har holdt på med disse reisene i 7 år og de er bare for kvinner. Og for meg er det viktig at disse reisene blir estetiske opplevelser. Jeg har derfor, på de hotellene jeg bruker, liggende egne duker, servietter og baker eget brød mm. Og har selvfølgelig eget treningsutstyr.

Havfruereiser.

Er det noen som er faste deltakere på disse Havfruereisene? Og har møtene med de kvinnene som du har hatt på disse turene ført til vennskap?

-På begge de spørsmålene er svarene ja. 

Planer fremover?

-Et kurs for barnehagene. Jeg har kalt kurset: Hjelp til å redde kloden. Og har i den anledning kjøpt meg en fiskehale og lært meg å svømme med den.

Journalisten må nå bare si at denne damen verken mangler pågangsmot eller fantasi. Og det er da Lise forteller at hun også har vært personlig trener for kronprinsesse Mette Marit i 2003/2004,under svangerskapet med prinsesse Ingrid Alexandra.

Har du noen hobbier utenom alt det andre du driver med?

-Jeg liker å arbeide med trolldeig. Og i fritiden jobber jeg som hjelpepleier i nattteamet på Sunnaas. 

 Hva setter du mest pris på ved å bo på Nesodden/ Hva savner du?

På Nesodden har vi skog, sjø og kort vei til Oslo og det er flott. Men savner vel en stor svømmehall som alle kan bruke, med badstue og spa fasiliteter.

 Hva betyr mest for deg?

 -Familien min. Min far var i starten lite begeistret for at jeg giftet meg med en som ikke var adventist, men det har godt bra. Vi har vært gift i 42 år nå. Igjen dette store smilet.  Forteller at hun har en mann som støtter og hjelper henne i alt hun holder på med.

Tror du på TRUE LOVE?

-Ja, og det gjør jeg, fordi i en kø inn til Ridderhallen, så jeg en flott mann. Og da visste jeg med en gang at han skal jeg gifte meg med. Og han følte det samme. Jeg har ikke angret ett øyeblikk.

Med de ordene lar jeg Lise få avslutte intervjuet.

www.havfruereiser.no

https://www.vannaerobic.com/pamelding/2018/9/3/nesodden-15uker-mandag-host2018

Gunhild GjevjonGunhild Gjevjon
Gunhild Gjevjon
Bibliotekar, førskolelærer, mor og bestemor. Idemessig platform: Troen på kjærlighetens kraft og den frie ytring. Mål: Redelige og ryddige forhold i Nesoddpolitikken.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: