Du er her
Hjem > Forsiden > 15 timers arbeidsuke!

15 timers arbeidsuke!

Dette innlegg er eldre enn 2 år og kan være utdatert.

Eller Slaver av bokført tid

Av Espen Munch
I 1930 forutså den britiske økonomen John Maynard Keynes at ved det 19nde århundrets slutt, altså for 18 år siden, ville teknologien ha kommet så langt at vi alle ville ha 15 timers arbeidsuke. Den amerikanske sosialantropologen David Graeber siterer Keynes på dette i ‘On the phenomenon of bullshit jobs’ .(https://strikemag.org/bullshit-jobs/).

Hvor nær er vi 15 timers arbeidsuke i dag?

Vi er der at de fleste politiske partiene ikke engang går inn for 6-timers-dagen, og at regjeringen har innført en knallhard fraværsgrense i videregående skole. Hva har skjedd – eller ikke skjedd?

Hvorfor er de fleste av oss ennå slaver av bokført tid?

David Graeber.

Graeber går hardt ut og hevder at mange jobber i vårt moderne samfunn er helt bortkastete, og stiller spørsmål om hvorfor et kapitalistisk system på jakt etter profitt, fortsetter å produsere meningsløse jobber, som ikke gir profitt. Det skaper slitne og passive borgere, og dette gagner de som styrer.

‘Bullshit jobs’ definerer han som de jobbene vi ikke vil merke om ble borte, i motsetning til nødvendige  jobber, som vi fort vil savne om arbeiderne slutter å jobbe. Eksempler på slike nødvendige arbeidere er helsepersonell og søppeltømmere.

Han påpeker også det underlige og ubehagelige fenomenet at nødvendige jobber ofte blir sett ned på av de som har lite nødvendige jobber, og at nødvendige jobber ofte er dårlig betalte.

Det finnes helt sikkert jobber som er opp mot 100% unødvendige, men det er ikke denne artikkelens fokus. Det er et faktum at veldig mange mennesker jobber alt for mange timer i forhold til hva de produserer. Innen byråkratiet, for eksempel.

I andre yrker, som i helsesektoren, er tilstedeværelse i det avtalefestete timeantallet helt nødvendig.

Det er mange uheldige konsekvenser av å vite at man jobber alt for mange timer i forhold til hva man produserer. Det er kort vei til mistrivsel, kjedsomhet og nedsatt livskvalitet for den enkelte, pluss manglende tillit og lojalitet til arbeidsgiverne som får oss til å kjede oss sånn uten rasjonelle grunner.

For å motvirke kjedsomheten er det fristende for mange å venne seg til å jobbe sakte og ukonsentrert.

For samfunnet er det uheldig at sakte og ukonsentrert arbeid går ut over tempoet og kvailteten på produksjonen. Spesielt vil dette ramme komplekse arbeidsoppgaver som krever særlig konsentrasjon og kreativitet, som for eksempel kompleks programmering, eller fri skriving. Jeg tipper at en god del mer eller mindre uforståelige og frastøtende byråkratskriv, for eksempel, kan forklares med sløve og dårlige arbeidsvaner.

For de med nødvendige jobber som krever full tilstedeværelse, er det uheldig at de ikke blir kreditert for å ha nødvendige jobber, heller ikke økonomisk.

I dag har nesten alle arbeidere, både i helt nødvendige og ikke så nødvendige yrker, noenlunde lik arbeidstid og skal være på samme sted til samme tid. Dette skaper uheldige bieffekter som bilrush, fulle transportmidler, forurensing, og ytterligere, unødvendig mistrivsel.

Det er ikke enkelt å skjønne mekanismene bak dette systemet og hvordan det har sementert og reprodusert seg, men vi må prøve. Hvis vi anser oss selv som ansvarlige mennesker, må vi også prøve å finne løsninger på det.

De som jobber alt for mange timer i forhold til produksjon, bør måles på produksjon istedenfor bokført tid. Det forutsetter at vi finner gode måter å måle produksjon på. Mer vekt på planlegging av prosjekter og fremdrifts/leveringsplaner, og regelmessige avviksmøter, er en vei å gå.

Flere har allerede eksperimentert med kortere arbeidsdag, med suksess. I Australia (https://www.ft.com/content/63f07438-4e12-11e8-9471-a083af05aea7) fant sjefen for et advokatkontor at han fikk like mye gjort på 5 som på 8 timer, etter at han reduserte arbeidstiden da kona begynte med kreftbehandling. Han prøvde ut 5 timers arbeidsdag på alle på kontoret, og det var en suksess. Sykefraværet stupte, og trivselen økte. Sjefen var inspirert (https://www.fastcompany.com/3063262/what-happened-when-i-moved-my-company-to-a-5-hour-workday) av boken til en entrepenør innen padlebrett i California. Han reduserte under valgets kval arbeidstiden til sine ansatte til 5 timer, og høstet bare gode erfaringer, og økt produktivitet.

Det er viktig å presisere at det ikke er meningen at denne gruppen arbeidstakere skal produsere mindre. Den skal produsere smartere, bedre og helst raskere.

De som har en nødvendig tilstedeværelse i avtalefestet antall timer, fortjener på sin side respekt og verdsettelse, gode arbeidsforhold, færre arbeidstimer, og god lønn. De bør få en gullstol.

Spørsmålet er om vi er villige til å organisere arbeidslivet på denne måten. Det bør vi, hvis vi vil leve rasjonelt, og ikke på arven etter tidligere samfunn med sparsom teknologi. Det kan vi, hvis vi tar hensyn til den enkeltes livskvalitet og kvaliteten på samfunnets produksjon. Det må vi, hvis vi vil regne oss som anstendige mennesker.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: