Du er her
Hjem > Kommentar > Fremtidig kysttrafikk, har kommunen kapitulert?

Fremtidig kysttrafikk, har kommunen kapitulert?

”Lykkeper” anløper for siste gang Hellvik brygge.

Slik kan det dessverre virke. For i kommuneplanene samfunnsdel står det bare: ”Vi ønsker mer bruk av fjorden til kollektivtransport og gods” og ”Det er ønskelig med båtforbindelse fra Fagerstrand”.

Av Arild Drolsum

Dette er et meget lavt ambisjonsnivå for en plan som skal gå helt frem til 2042. Den nye kommuneplanen skal avløse planen for 2014 – 2026. Der er i hvert fall vår kystlinje nevnt: ”Ettersom befolkningen vokser, og utbyggingen i noen grad forskyves sørover i kommunen, aktualiseres spørsmålet om å avlaste Nesoddtangen brygge og reetablere båttrafikk med flere anløpssteder på begge sider av Nesodden”.

Hvorfor er dette så vanskelig?

Beslutningsmyndigheten på samferdselsområde ligger hos Akershus fylkeskommune, dvs. økonomi til kollektivtrafikken og utforming av rutetilbud. Så kommunens virkemidler på dette området er derfor begrensede. Det kan derfor virke som om våre politikere har gitt opp kampen om å få tilbake fast båttrafikk til våre kystbrygger. Det er kommunevalg om ett år, og da trenger vi politikere som aktivt vil søke om å få større direkte makt over vår kollektivtrafikk og å være pådrivere for ønsket utvikling. Det må derfor snarest gjøres grundige markedsundersøkelser og lage analyser, som viser at dagens situasjon er helt annerledes langs kysten enn da for eksempel Bunnefjordruten ble nedlagt i 1988. For det har vært en stor befolkningsvekst i flere av tettstedene langs fjorden, og endrede holdninger burde også gi gode argumenter for å ta fjorden mer i bruk. Selv om markedsgrunnlaget vil vise seg å være tilstede for et rushtidstilbud, må også bryggene være klare til å ta i mot båtene. Derfor må kommunen intensivere arbeidet med å restaurere aktuelle brygger.

Litt historie om Bunnefjordbåten

Helt siden 1874 har nesoddingene som bor på Bunnefjordsiden hatt båtforbindelse med Oslo. Fra 1957 fikk Nesodden kommune aksjemajoriteten i Nesodden-Bundefjord Damskipsselskap. Men da Stor-Oslo lokaltrafikk (SL) ble opprettet i 1974, mistet Nesodden styringen med rutetilbudet. Det var ikke lett å drive uten noen form for offentlig støtte. I midten av 80-årene ble underskuddet i SL stort, og de ble pålagt å spare millioner. Dette førte i 1988 til at all båttrafikk skulle konsentreres om Nesoddtangen. Så 30. desember 1988 ble en sorgens dag for mange nesoddinger. Da tok ”Lykkeper” sin siste tur inn Bunnefjorden. For å markere dagen holdt passasjerene gravøl om bord på båten. Og utenfor Oksvall brygge ble det kastet en krans i vannet med båndteksten: ”Takk for alt” og ”Med håp om snarlig gjenoppstandelse”.

Denne dagen var det ikke bare en rute som opphørte, men også et stykke kulturhistorie. La oss fremover kjempe for å få tilbake et tilbud langs fjorden, slik at vi en dag kan drikke champagne.

Bidragsyter til Nesoddposten
Bidragsyter til Nesoddposten
For ikke-redaksjonelle skribenter presiseres det redaksjonelle ansvaret slik: Bidragsyterne står selv ansvarlig for det de skriver.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: