Du er her
Hjem > Bøker > Glem rullestolen. Jeg lever et liv som ligner deres.

Glem rullestolen. Jeg lever et liv som ligner deres.

Skriver av seg andres språk og andres blikk. En levnetsbeskrivelse bort fra stigma og ut i verden som seg sjøl.

Bokanmeldelse

Av Inger Johanne Norberg

Jan Grue: «Jeg lever et liv som ligner deres- En levnetsbeskrivelse»,

Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo 2018.

ISBN 978-82-05-51557-4

Boka for alle medmennesker og tankevekker for helsepersonell. Foto: Gyldendal
Boka for alle medmennesker og tankevekker for helsepersonell. Foto: Gyldendal

Lever du fremdeles?

Jan Grues bok «Jeg lever et liv som ligner deres» er stille og beskjeden i form på en opprivende og tankevekkende måte. Boka åpner med nåtidens Grue som møter mennesker som kjente ham som barn, «- men Jan, -lever du fremdeles?».

Eller Grues konstatering etter møte med forfatterkollegaen han ikke har sett siden videregående «- det var noe alle visste den gangen, at jeg ikke kom til å leve så lenge.»

Men Grue sjøl, han visste det ikke.

Grue sjøl har doktorgrad, professorat, jobb, familie og hjem. Hva var det som fikk de andre til å være så sikker på at han ikke skulle vokse opp?

«Jeg lever et liv som ligner deres» er en levnetsbeskrivelse, skrevet delvis kronologisk med scener fra oppveksten, satt inn i en ramme som er dagens glede over den hverdagsrikdom det er å ha familie, jobb og hjem. Et behov som deles av de aller fleste.

Levnetsbeskrivelsen gjør det kunststykket å være allmennmenneskelig og personlig på en tett sammenvevd og engasjerende måte.

Spenning mellom egen identitet og stigma

Spenningen i «Jeg lever et liv som ligner deres» består i måten boka er bygd opp på: Minner som er beskrevet slik de føltes da Grue var en liten Jan, Jans bestrebelser, kombinert med diagnosebeskrivelser og journalsitat fra hjelpeapparatet.

Det blir spennende i måten Grue skriver seg lavmælt gjennom og forbi andres ord på seg selv. Han lever. Boka handler om, som han sjøl skriver «- å bli et menneske».

Grue referer til grekerne som hadde to ord for tid, nemlig kronos som er den kosmiske orden og til kairos som er her og nå. Grue lever i kairos. Og han visste det er sant.

Professor med bred bokproduksjon. Foto: Amne-Valeur
Professor med bred bokproduksjon. Foto: Amne-Valeur

Sortering hver dag

Sorteringsdebatten handler om hvem som skal få leve. Og sorteringsdebatten tegner et bilde av hvilket mennskesyn vi har. Grues historie får leseren til å spørre seg om i hvilken grad et menneskes diagnose påvirker vårt syn på dette mennesket. Ser vi et stigma eller et helt menneske? Ser vi et barn som vil leke og en voksen som vil ha seg en kaffe og en røk, – barnets og den voksnes rett til å leve i kairos, og å nyte øyeblikket? Eller ser vi en krøpling med begrensninger og uten muligheter? Hvor mye til hinder er kategorisering av mennesker i gruppe etter stigma, enten det er funksjonsnedsettelse, etnisitet, religion eller klasse?

Anmelderen husker plutselig Inger Hagerups dikt om «Mauren» hvor hun blant annet skriver

«Liten?
Jeg?
Langtifra.

Jeg er akkurat stor nok.»

Som kan omskrives til «Krøpling? Jeg? Langtifra. Jeg er meg helt og fullt.»

Skjønnlitterær realisme

Boka er skjønnlitterær med bakgrunn i virkelige opplevelser og beskriver hva en diagnose gjør med sjelen din, med selvbildet, med de mulighetene du prøver å finne for deg sjøl i andres bilde av deg. Slik sett er boka sterkt personlig. Samtidig er den allmennmenneskelig: De mulighetene du prøver å finne for deg sjøl i andres bilde av deg sammenlignet med de mulighetene du har i egenskap av et fritt og selvstendig deg.

Diagnosen kan være en mindre utfordring sammenlignet med alle tilleggsproblemene som oppstår når du blir målt som menneske etter andres verdier.

Grue skriver om utviklingen av egen selverkjennelse og veien fram til et krav om å få leve et eget liv, ikke et liv i andres øyne

Boka beskriver glede og takknemlighet over livet, over kone og over barnet. Slik settes livet i relieff, og understreker det som er mest sant uansett: Ingen av oss kan kjenne morgendagen. Kairos: Nyt øyeblikket, lydene, luktene og smakene.

Jan Grue har gjort et personlig mesterstykke i romans form som beskriver en rå virkelighet. Forfatteren har levd med medfødt muskeldiagnose med fatal prognose. I voksen alder ble diagnosen endret fra fatal til ikke fatal. Men allikevel ikke tidlig nok til å unngå den velmenende, begrensende og diskriminerende effekten av hjelpeapparatet på kropp og sjel. Som forfatteren har investert mye energi på å skrive seg bort fra. Bort fra andres definisjon og inn i eget liv.

Takk, Grue, det er en tankevekkende og lærerik bok som ikke slipper taket når den er ferdiglest.

Om forfatteren:

Jan Grue (f. 1981) har doktorgrad i språkvitenskap, er professor i kvalitativ metode ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. «Jeg lever et liv som ligner deres» er hans ellevte bok. Han debuterte som skjønnlitterær forfatter i 2010 og har deretter gitt ut barnebøker, noveller og en roman i tillegg til fagbøker om kroppsspråk og analysestrategier i akademisk arbeid. Produserer jevnlig bokanemldelser. Grue har kone og barn.

Jan Grue blogg: http://www.jangrue.no/

Jan Grue biografi: https://www.gyldendal.no/Forfattere/Grue-Jan

Tidligere utgivelser

Det blir ikke bedre. Roman 2016
Super-Magnus. Barnebok 2016 (Cappelen Damm)
Normalia. Noveller 2015
Skadedyr. Barnebok 2015 (Cappelen Damm)
Teori i praksis. Analysestrategier i akademisk arbeid. Fagbok 2015 (Fagbokforlaget)
Kroppsspråk. Fagbok 2014 (Gyldendal Akademisk)
Det kunne vært annerledes. Samlede noveller 2013
Kropp og sinn. Noveller 2012
Oliver. Barnebok 2012
Ubestemt tid. Noveller 2011
Alt under kontroll. Noveller 2010

Inger Johanne Norberg
Inger Johanne Norberg
Alle mennesker skal ha mulighet til å påvirke eget liv og omgivelser på en positiv måte. Mange innbyggere føler at de ikke har muligheter for innflytelse og medvirkning fordi “Det nytter ikke allikevel”. Innbyggerne er imidlertid den største ressurs og besitter omfattende kunnskap om lokalsamfunnet og om seg selv. For å kunne oppnå innflytelse og medvirkning er informasjon og kunnskap nødvendig. NesoddPosten vil være et middel til at innbyggere skal få bedre kunnskap og aktuell informasjon om viktige beslutninger på Nesodden. NesoddPosten vil også være et middel til at innbyggerne skal påvirke, oppnå innflytelse og medvirke i utviklingen av lokalsamfunnet og eget liv.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: