Du er her
Hjem > Dokumentar > Hvem er Reidar Gunder? Han som ikke slutter med å overraske og imponere?

Hvem er Reidar Gunder? Han som ikke slutter med å overraske og imponere?

Reidar Gunder.
Reidar Gunder.

Så sitter jeg igjen i Reidar Gunders stue. Han har fylt 95 år nå, og er ikke lenger så bevegelig som han var, men hodet, se det, er det ingenting i veien med. I løpet av de snart fem årene Nesoddposten har eksistert har han skrevet et stort antall artikler i Nesoddposten. Og er en person som denne skribenten, opplever som langt over middels intelligent, meget kunnskapsrik og med en sylskarp penn. Men det er ikke det som imponerer mest. Det er hans personlige mot, hans uredde måte å si makten midt i mot. Og jeg har vel, mer enn en gang,  undret meg over hvor han har fått sitt mot fra. Men etter å ha hørt den historien som han nå forteller meg, undres jeg ikke lenger over det.

Det var i 1942, da jeg ble tatt på gaten i Oslo, nærmere bestemt på Majorstuen, sier Gunder. – Jeg var der sammen med en yngre motstandsmann. Han var bare 16 år, jeg var 19. Han ble fraktet til Trandum og skutt der. Meg tok to tyske SS-offiserer med til et hus på Majorstuen. Der torturerte de meg til jeg besvimte. Da jeg kom til meg selv var jeg alene i rommet. Jeg så da, at det var et håndvåpen i en offisersjakke som hang igjen i rommet. En totenschläger, er en ca. 15 cm. lang stålhylse som inneholder en spiral med stålkule i enden.  Slik at når man slår med den i luften så farer spiralen ut med en voldsom kraft. Da de kom tilbake brukte jeg den. SS-offiserene lå begge døde på gulvet da jeg forlot rommet.

Gunder tar en pause nå, er tilbake et sted jeg ikke kan følge ham, men fortsetter så med å si: – Huset var fylt av tyske offiserer, så jeg hoppet ut av vinduet og landet på taket til et skur ca. tre meter nedenfor. Mørkleggingen i Oslo var total under krigen og dette skjedde en svart og regnfull novembernatt. Og siden jeg under torturen verken røpet navnet eller adressen min, klarte de ikke å få tak i meg.

Han tar igjen en liten pause og et lite smil kommer nå frem.   – Må vel, tross alt,   kunne si at jeg hadde englevakt den natten. Men fordi de under torturen satte skruestikker på testiklene mine, førte det til bloduttredelser og en infeksjon som gjorde at jeg ble steril. Pga det har jeg aldri kunnet oppleve den glede det må være å bli far. – Men, Gunder smiler stort nå. – Det har aldri hemmet sex-livet mitt. Jeg har vært gift to ganger med ektefeller som var innforstått med min situasjon. Må vel også kunne si å ha fått et langt og innholdsrikt liv i gave.

Så spiser vi godkake, drikker kaffe og snakker om det hele.

Og vil du vite mer om det spennende og mangfoldige mennesket Reidar Gunder. Her er noe av det han fortalte i Nesoddpostens artikkel ¨ Brøyting og sakens kjerne» den 28.2.3015:

Han vokste opp i Oslo, kom til Nesodden I 1995 og bor på Hellvikskog. Er bredt intellektuelt skolert og orientert, spesielt innen psykologi, historie, lov og rett, samfunnsforskning og kunst.

I noen år på 1950-tallet var han forlegger og redaktør for kulturorganet ”Scenekunst – tidsskrift for teater –musikk – opera –ballett og film”, som ble sterkt berømmet også i våre naboland. F.eks. skrev professor Nic. Stang i Arbeiderbladet 19.01.1955 : ”Her ligger et tidsskrift på bordet, som viser at det makter sin oppgave.”

Men mest kjent for allmennheten ble han nok som gründer og leder for Norges Grunneierforbund, en titusentallig organisasjon som fra 1970 og i en årrekke fremover var en fryktet kritiker av tidens partipolitiske ”maktelite” og dens styringsresultater.

Nevnes bør også at Gunder og Grunneierforbundet bar ansvaret for det VG med store krigstyper betegnet som en ”Folkestorm mot boskatt” (10.02.1973).”Tre millioner av oss har grunneierinteresser, og Norges Grunneierforbund kaller til kamp mot fremstøt kamuflert som sosialisme til fordel for en ”allmennhet” som omfatter bare ¼ av befolkningen.»Aksjonslederen angriper både de særskatter vi alt har, og som er blitt mangedoblet på et par år, og de nye forslag”, skrev VG. Og avisen siterte Gunder: ”Offentlige forføyninger som for bare få år siden ville blitt betraktet som uhørte overgrep, hører nå til dagens orden. Ingen som har eiendom – liten eller stor – kan føle seg trygg for hus eller grunn. Eksempler viser stadig hvordan det offentlige vilkårlig og summarisk fratar folk deres rettigheter og verdier. Og dette skjer i et land der politikerne i særlig grad bekjenner seg til demokratiet, med respekt for individet”. Boskatten ble umiddelbart skrinlagt.

Med dyp skepsis ser han på de illevarslende og tiltakende sentraliseringstendensene hos så vel den politiske venstre- som høyresiden. Sier at i likhet med den tyske dramatikeren Berholt Brechts ”Mutter Courage”, synes heller ikke normenn å ha lært noe som helst av krigen.

Spesielle fanesaker

En annen viktig arena for Gunder var Aftenposten, der man i årenes løp finner en lang rekke artikler og informative annonser fra hans hånd på vegne av Grunneierforbundet og Rettsdemokratisk Institutt, et samfunnspolitisk forskningsorgan, som han også ledet.

En spesielle fanesak for Gunder har vært å rehabilitere Eidsvollsgjerningen med Forfatningen, Norges Constitution (Grunnloven) fra 17. mai 1814, som han mener snevre særinteresser har motarbeidet og forvrengt gjennom snart halvannet århundre. Sier at personlige, ideologiske og partipolitiske prioriteringer, via skoleverket og andre kanaler, har sørget for at befolkningen holdes i uvitenhet om at Grunnloven er den enkeltes lovriktige bastion mot overgrep fra det offentlige.

Men hans engasjement stopper ikke der for i disse dager er han opptatt med å legge siste hånd på en større utredning om Norges nyere historie. Det vil si tiden fra 1814 og til i dag. Utredningen blir en samfunnspolitisk konsekvensanalyse med særlig vekt på de siste halvt hundre år.»

«Gunder vokste opp i Oslo, kom til Nesodden i 1995 og bor på Hellvikskog. Han er bredt intellektuelt skolert og orientert, spesielt innen pykologi, historie, lov og rett, samfunns-forskning, litteratur og kunst.

Med dyp skepsis ser han på de illevarslende og tiltagende sentraliseringstendensene hos, så vel den politiske venstre- som høyresiden. Sier at i likhet med den tyske dramatikeren Bertholt Brechts ”Mutter Courage”, syntes heller ikke nordmenn å ha lært noe som helst av krigen.

I noen år på 1950-tallet var han forlegger og redaktør for kulturorganet ”Scenekunst – tidsskrift for teater –musikk – opera –ballett og film”, som ble sterkt berømmet også i våre naboland. F.eks. skrev professor Nic. Stang i Arbeiderbladet 19.01.1955 : ”Her ligger et tidsskrift på bordet som viser at det makter sin oppgave.”

Men mest kjent for allmennheten ble han nok som gründer og leder for Norges Grunneierforbund, en titusentallig organisasjon som fra 1970 og i en årrekke fremover var en fryktet kritiker av tidens partipolitiske ”maktelite” og dens styringsresultater.

Nevnes bør også at Gunder og Grunneierforbundet bar ansvaret for det VG med store krigstyper betegnet som en ”Folkestorm mot boskatt” (10.02.1973). ”Tre millioner av oss har grunneierinteresser, og Norges Grunneierforbund kaller til kamp mot fremstøt kamuflert som sosialisme til fordel for en ”allmennhet” som omfatter bare ¼ av befolkningen.»Aksjonslederen angriper både de særskatter vi alt har, og som er blitt mangedoblet på et par år, og de nye forslag”, skrev VG. Og avisen siterte Gunder: ”Offentlige forføyninger som for bare få år siden ville blitt betraktet som uhørte overgrep, hører nå til dagens orden. Ingen som har eiendom – liten eller stor – kan føle seg trygg for hus eller grunn. Eksempler viser stadig hvordan det offentlige vilkårlig og summarisk fratar folk deres rettigheter og verdier. Og dette skjer i et land der politikerne i særlig grad bekjenner seg til demokratiet, med respekt for individet”. Boskatten ble umiddelbart skrinlagt.

Spesielle fanesaker
En annen viktig arena for Gunder var Aftenposten, der man i årenes løp finner en lang rekke artikler og informative annonser fra hans hånd på vegne av Grunneierforbundet og Rettsdemokratisk Institutt, et samfunnspolitisk forskningsorgan, som han også ledet.

En spesiell fanesak for Gunder har vært å rehabilitere Eidsvollsgjerningen med Forfatningen, Norges Constitution (Grunnloven) fra 17. mai 1814, som han mener snevre særinteresser har motarbeidet og forvrengt gjennom snart halvannet århundre. Sier at personlige, ideologiske og partipolitiske prioriteringer, via skoleverket og andre kanaler, har sørget for at befolkningen holdes i uvitenhet om at Grunnloven er den enkeltes lovriktige bastion mot overgrep fra det offentlige.

Men hans engasjement stopper ikke der for i disse dager er han opptatt med å legge siste hånd på en større utredning om Norges nyere historie. Det vil si tiden fra 1814 og til i dag. Utredningen blir en samfunnspolitisk konsekvensanalyse med særlig vekt på de siste halvt hundre år. Etter planen vil den være å finne i bokhandlene tidlig denne våren.» En bok som nå i 2018, er ferdigskrevet.

Gunhild Gjevjon
Gunhild Gjevjon
Bibliotekar, førskolelærer, mor og bestemor. Idemessig platform: Troen på kjærlighetens kraft og den frie ytring. Mål: Redelige og ryddige forhold i Nesoddpolitikken.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: