Du er her
Hjem > Kommentar > Jeg vil slippe å være redd for å bli gammel og syk

Jeg vil slippe å være redd for å bli gammel og syk

Jeg er ingen gammel mann, bare en eldre kar. Kanskje skal jeg få leve noen år til. Men hva skjer hvis jeg blir skrøpelig eller syk? Vil kommunen kunne gi meg hjelpen jeg trenger? Om fem år er vi blitt mange flere som kan trenge helse- og omsorgstjenester. Kan kommunen dekke behovene? Budsjettet ga meg ingen trygghet for fremtiden, det var egentlig bare trist å lese det.

Økt levealder
Da jeg ble født kunne jeg forvente å bli 70 år gammel. Nå er det bare et halvt år igjen til den fødselsdagen. Men forventningen til menns levealder har økt med nesten 11 år. Kanskje jeg kan oppleve å bli over 80 år?

Jeg vil ikke bli redd for å bli gammel og syk, det vil bare ødelegge livsgleden min.

Men å lese budsjettet ga meg ingen trygghet.

Jeg ble egentlig bare lei meg.

Tanken på høy alder og sykdom plager meg ikke ennå, men i de siste tjue årene har jeg sett både foreldre og venner krabbe opp omsorgstrappen. Uansett hvor gammel jeg blir, vet jeg at det ikke er alderen som er viktig, men kvaliteten på det livet jeg får de siste årene.

For det er store forskjeller. Jeg kjenner folk som er over 90 år og som koser seg i syden om vinteren og går fjellturer om sommeren. Og jeg har sett andre bli rammet av alvorlig sykdom tidlig i 60-årene. Noen har fått beholde sine nærmeste, andre har blitt sittende alene tilbake.

Hva skjer med meg?
I høy alder kan livet endre seg brått. Det er ingen som kan planlegge at de skal ha sykehjemsplass om to år. Og ingen vet om de vil bli rammet av demens eller annen alvorlig sykdom i nær fremtid. Jeg forstår at mange mennesker blir engstelige og frykter det ukjente som ligger foran dem.

Men slik skal det da ikke være?

Trappen opp til sykehjemmet
Omsorgstrappen beskriver de trinnvise tjenestene kommunen kan tilby når alder og sykdom fester grepet:

Lavt nivå:

  • Forebyggende tiltak: eldresenter, alarmer, roboter
  • Hjemmehjelp og omsorg fra pårørende
  • Dag- og aktivitetstilbud

Middels nivå:

  • Rehabilitering utenfor institusjon
  • Hjemmesykepleie ukentlig,
    daglig eller flere ganger i døgnet

Høyt nivå:

  • Korttidsopphold på sykehjem
  • Omsorgsbolig
  • Fast plass på sykehjem

Så lavt som mulig
En fast plass på Nesoddtunet koster over 1 million kroner per år, mens den omsorgen som pårørende gir ofte er gratis. For å holde kommunens utgifter nede, gjelder det å få gamle og syke til å bli værende så lenge som mulig på de første trinnene. Prinsippet kalles LEON, – Lavest Effektive OmsorgsNivå. Dette er et prinsipp som legges til grunn for tjenestetilbudet i staten, fylkene og kommunen.

Ikke gammel, men eldre
I dag tok jeg frem budsjettforslaget for 2019 og søkte på ordet «gammel». Jeg fikk bare noen få treff som handlet om infrastruktur, veibelysning og pc-er. Gamle mennesker skal kalles «eldre». Gammel er et adjektiv og gradbøyes slik: gammel, eldre, eldst, – kanskje det er fordi vi blir så gamle at vi kalles eldre?

Budsjettforslaget var ikke hyggelig lesning.

Hjemmebaserte tjenester
Det er den hjelpen vi kan få når vi kan være i vår egen bolig. Om disse tjenestene står det litt om velferdsteknologiske hjelpemidler og hverdagsrehabilitering, og at sosialt fellesskap er viktig for livskvaliteten.

Men det er trist å lese at hjemmesykepleien er underbudsjettert, at etterspørselen har vokst de siste to årene og at man trenger flere årsverk. Dessuten har budsjettet for lønnstillegg for arbeid på lørdager, søndager og nattetid stått uendret i flere år.

Det er ingen stor satsing på dette området, nei.

Tvert i mot. Man foreslår å legge ned en dagavdeling som har gitt et tilbud til 16 hjemmeboende eldre. Da kan man spare inn kr 1,6 millioner i lønnsutgifter. Men konsekvensene ved nedleggelsen vil være større belastninger på pårørende og økt behov for hjemmetjenester.

Og da flyttes problemet til et område som allerede har for lite penger.

Så jeg kan nok få problemer med å få tildelt hjemmehjelp og hjemmesykepleie, hvis jeg skulle trenge det. Og dagtilbudet forsvinner.

Sykehjemmet må spare
Nesoddtunet sykehjem har 122 enerom. I budsjettet står det at man skal spare penger ved å opprette en vikarpool. Og kommunestyret har vedtatt å spare 5 millioner kroner på hjemmets driftsbudsjett. Det betyr at man må legge ned en avdeling med 8 sengeplasser.

Nederst i budsjettet står det at kommunen ikke får tilskudd for ressurskrevende brukere over 67 år og at det kan være utfordrende med tanke på budsjettrammer. Det er kanskje derfor man må spare?

Det kan nok bli kamp om plassene på Tunet i fremtiden.

Vi blir mange gamle
Det er aldersgruppene over 67 år som vil ha størst vekst de nærmeste årene. I 2022 vil det være 3 200 personer i kommunen i de tre øverste aldersgruppene, dvs. fra 67 til over 90 år. Det er 500 flere enn i dag.

Kommunen bør derfor kunne yte flere og mer omfattende tjenester til de eldre i årene framover, står det i budsjettet. Derfor bygger man 90 omsorgsboliger som vil stå klare om to år. Men er det nok til å møte ulike behov i den voksende flommen av gamle mennesker?

Jeg forstår ikke dette helt. Man vil ha oss eldre på et så lavt trinn i omsorgstrappen som mulig, men på de trinnene underbudsjetteres det og tilbudet reduseres. På det øverste trinnet, sykehjemmet, skjærer man også ned. Den eneste satsingen er på omsorgsboliger.

Jeg vet ikke om jeg lever om fem år, og ingen vet hvor mange av oss 3 200 gamle som skal kjempe om tjenestene i omsorgstrappen. Men budsjettet har ingen konkrete mål og visjoner for helse- og omsorgstjenestene, drøfter ikke løsninger for fremtidens store behov eller hvilke kvaliteter vi bør sikte mot.

Jeg vil ikke bli redd for å bli gammel og syk, det vil bare ødelegge livsgleden min.

Men å lese budsjettet ga meg ingen trygghet.

Jeg ble egentlig bare lei meg.

Tormod Bjørnstad
Tormod Bjørnstad
Bakgrunn som lærer, forlagsredaktør, daglig leder og konsulent. Opptatt av medvirkning og nye demokratiske modeller i lokalpolitikken. Lang erfaring som amatørmusiker.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: