Du er her
Hjem > Dokumentar > Samtaler om det åndelige i vår tid. Intervju med Lars Michael Næss

Samtaler om det åndelige i vår tid. Intervju med Lars Michael Næss

Lars Michael Næss
Lars Michael Næss

Som deltaker i filosofigruppen på Tangenten, der Lars er en av lederne, ble denne skribenten interessert i å lese og anmelde hans bok: ”Vitnet – samtaler om det åndelige i vår tid.”  Jeg ber derfor om et intervju. Og vi avtaler å møtes på Tangenten cafe. Og der kommer han i rask gange, med lange skritt. Han kjøper seg en scones, en kaffe med melk og intervjuet kan begynne.

-Jeg er 71 år, født 2. juli 1947, og har bodd på Nesodden i 14 år, sier han. – Og grunnen til at jeg flyttet til Nesodden, Lars smiler nå, – se det skyldes kjærligheten. Og mere vil han ikke si om den saken. – Når det gjelder utdannelse har jeg litt fra Universitetet i Oslo, og i godt voksen alder: Rudolf Steiner-høyskolen. Jeg har vært gårdbruker og tømmerhugger og styrer for et kollektiv i barnevernet. I alt 16 år i slike bofelleskap for stoffmisbrukere og ungdom med adferdsproblemer. Jeg har vært steinerskolelærer, og på slutten av yrkeslivet; arkivar i to kulturinstitusjoner.

Nesoddpostens utsendte betrakter Lars, tenker at han har et sjeldent åpent ansikt. Spør hvor han har fått sin sterke interesse for det åndelige fra?

 -Har vel hatt det i meg helt fra tidlig barndom, men regnet meg faktisk som agnostiker til jeg var 38 år, da jeg fikk en stor åndelig opplevelse. 

I boken synliggjøres det at du er opptatt av de store temaene etikk og religion. Hvorfor?

 –Det store tema er å være, ikke være, både som enkeltmenneske og menneskehet, svarer han. – I boken bruker jeg derfor mine egne opplevelser. For å vise hvordan hjelpen fra den åndelige verden er tilstede for oss og i våre omgivelser. Uten selv å ha oppdaget denne hjelpen hadde jeg nok gått til grunne.  

Er det grunnen til at du ønsket å skrive denne boken?

 -Ja, jeg har gjort erfaringer som jeg ønsker å formidle til andre. Men ønsket også å skrive den pga at jeg er urolig for situasjonen i vår tid og føler at mye kan gå galt. Miljøproblemene, demokratiene som er i tilbakegang, mulighetene for overvåking, og en kontroll som er ufattelig stor. En informasjon som allerede nå blir brukt til Mind Control når det gjelder våre interesser og forbruksvanerOg så er jeg av den oppfatning at vi mennesker ikke kan møte de kommende utfordringene med en materialistisk vitenskapelig tenkemåte alene. For meg er det derfor ikke bare et spørsmål om tro, viktigst er hvordan virkeligheten er sammensatt. Fortsetter man som nå vil det gå galt, for virkeligheten har en åndelig dimensjon. 

Du har gitt boken din tittelen Vitnet. Hvorfor?  Og hvor lang tid har du brukt på å skrive den?

-Ordet/begrepet vitne, brukes i jussen og kriminal- litteraturen, sier Lars, – og kan der ha en avgjørende betydning. Men et vitne kan ubevisst ta feil. Jeg vitner om noe betydningsfullt, men er åpen for at jeg kan ta feil. For jeg vil at leseren skal føle seg fri til å tenke selv. Jeg har brukt ca. 1 ½ år på skriveprosessen, på forarbeidet ca. 5 år. 

I boken lar du Lasse si: ”Derfor handler ikke kristendommen bare om å tro på noe utenfor oss selv. Den er den eneste religion som også handler om å tro på seg selv. Å tro på at enkeltindividet har en gudommelig kjerne, et sant jeg, som et midtpunkt i sjelen.” Og det er jo vakkert sagt, – men at hver og en av oss, med alle våre feil og mangler skal kunne være bærere av en gudommelig kjerne, er nok vanskelig for mange å tro på.  Hvilke tanker har du gjort deg om dette spørsmålet?

 -På det spørsmålet vil jeg svare at jeg opplever at kjernen bare er der.

Sannhetsbegrepet drøftes også. Og intervjueren føler at det ikke alltid er like enkelt i dagens samfunnsdebatt å finne frem til hva som er sant, ikke sant. Kan du si noe om hvordan du ser på sannhetsbegrepet?  

– Tror bare jeg vil si at det viktige er å ha kjærlighet til sannheten slik den viser seg i vårt indre liv, og i det ytre i fakta og kjensgjerninger.

 Hvilke reaksjoner har du fått på boken din?

 -Tilbakemeldingene har vært overraskende gode. Noen synes at samtalene i seg selv er spennende. Andre er mer opptatt av det biografiske. Andre sier de opplever at teksten åpner for nye perspektiver og tanker. Men felles for tilbakemeldingene er at teksten vekker undring. Med disse ordene lar intervjueren Lars avslutte intervjuet.  

LES Anmeldelse av boken: Vitnet

Gunhild Gjevjon
Gunhild Gjevjon
Bibliotekar, førskolelærer, mor og bestemor. Idemessig platform: Troen på kjærlighetens kraft og den frie ytring. Mål: Redelige og ryddige forhold i Nesoddpolitikken.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: