Du er her
Hjem > Bøker > Å lese Stefan Zweig er å forstå mer av Europa

Å lese Stefan Zweig er å forstå mer av Europa

Sitatene er fra boken: ”Verden av i går” av Stefan Zweig. En selvbiografi som utkom etter forfatterens død i 1942:

«I sin liberalistiske idealisme var det nittende århundre ærlig overbevist om at det var den sikre vei til » den beste av alle verdener». Man så med forakt ned på tidligere epoker med deres kriger, revolusjoner og hungersnød. Dengang hadde menneskene ennå vært umyndige og for lite opplyst. Nå var det bare et spørsmål om noen årtier før ondskap og vold en gang for alle var overvunnet. Det var en religiøs styrke i denne troen på det uavbrutte, uopphørlige fremskritt.» 

”I Tyskland ble det holdt for utenkelig at en mann som ikke hadde fullført borgerskolen, for ikke å tale om å ha gjennomgått en høyskole, at en som hadde overnattet i husvilleherberger og på gåtefull vis fristet et ynkelig liv i årevis, noen gang skulle kunne så mye som nærme seg en stilling der det hadde sittet en friherre von Stein, en Bismarck, en fyrst Büllow.  Ingenting har i den grad som dette dannelseshovmod forledet tyskerne til å se Hitler som en ølstueagitator, en mann som aldri virkelig kunne bli farlig. ” 

”Jeg prøver her å være så ærlig som jeg kan, derfor må jeg tilstå at ingen av oss i Tyskland og Østerrike I 1933 og tilmed 1934 trodde en hundrede eller en tusendel av det som skulle bryte inn bare noen uker senere, kunne være mulig. ”

Og hvem var så forfatteren og mennesket Stefan Zweig?

Zweig ble født 1881 i Wien, som den gang var Europas mest kosmopolitiske hovedstad. Som sønn av en velhavende jødisk familie opplevde han tiden frem til utbruddet av den første verdenskrig som den lykkeligste i sitt liv. Lærte seg de fem språk borgerskapetes barn var forventet å beherske: Fransk, engelsk, italiensk, gresk og latin. Han studere filosofi og litteraturvitenskap. Studerte både i Østerike, Frankrike og Tyskland. Og reiste mye, både til India, Amerika, Afrika og selvfølgelig i Europa.

Men så kom Hitler, jødeforfølgelsene  og 2. verdenskrig.  Zweig ble britisk statsborger i 1938  og i 1941 slo han seg ned i Brazil. Men da Singapore falt fryktet han for at nazistene ville erobre verden. Denne store tyske dikteren og passifisten velger da å ta sitt liv og etterlater seg et brev datert 23 februar 1942, som lyder slik: ”Jeg hilser alle mine venner. La det bli forunt dem å se en ny dag komme gry etter en lang natt. Jeg, er alt for utålmodig, reiser avsted i forveien

En av forskjellene på 1. og 2 verdenskrig mener Zweig er at under 1. verdenskrig hadde ordet enda en viss makt. Under 2.verdenskrig ble ordet forbudt og brent.

Men må også få si at  «Sjakknovellen» (The Royal Game) av Zweig som ble publisert i 1943 er blant mine favoritter. Zweig bruker her to sjakkspill til å illustrere nazismen psykologi.

Litt om handlingen:

Bokens jeg-person befinner seg på et cruiseskip til Buenos Aires da han får øye på den sjakkmesteren Mirko Czentovic, sønn av en Donau båtmann.

Ikke bare er denne sjakkmesteren Mirko, ansett for å være stokk dum siden han visstnok ikke kan lese, men han har dessuten ingen manerer. Det eneste han er flink til er sjakk. Noe som irriterer sjakkmiljøet siden de mener at en sjakkspiller helst skal være både lynende intelligent og dannet.

Jeg-personen i fortellingen får et brennende ønske om å spille mot Mirko Czentovic, og sjakkmesteren går motvillig med på å spille en runde. Noe som går dårlig.

Når spill nummer to ser ut til å smuldre opp, dukker det plutselig en ukjent person opp og foreslår noen geniale trekk. Både Mirko Czentovic og gruppen med ivrige amatører blir overrasket over hans åpenbare talent.

Hvordan det går med denne ukjente mannen når han setter seg for å spille mot sjakkmesteren skal jeg ikke avsløre. Men spørsmålet som reiser seg er om han klarer å avslutte etter det ene sjakkspillet han har sagt han vil være med på, eller blir han besatt av spillet, av det å vinne.

Selv om dette er en relativt kort roman (eller lang novelle om man vil), er den gjennomført helt ned til beinet. Ingenting er unødvendig og historien drives fremover med stor intensitet.

Gunhild Gjevjon
Gunhild Gjevjon
Bibliotekar, førskolelærer, mor og bestemor. Idemessig platform: Troen på kjærlighetens kraft og den frie ytring. Mål: Redelige og ryddige forhold i Nesoddpolitikken.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: