Du er her
Hjem > Kultur > Poietikk > DO NOT GO GENTLE INTO THAT GOOD NIGHT

DO NOT GO GENTLE INTO THAT GOOD NIGHT

Do not go gentle into that good night,
Old age should burn and rave at close of day;
Rage, rage against the dying of the light.

Though wise men at their end know dark is right,
Because their words had forked no lightning they
Do not go gentle into that good night.

Good men, the last wave by, crying how bright
Their frail deeds might have danced in a green bay,
Rage, rage against the dying of the light.

Wild men who caught and sang the sun in flight,
And learn, too late, they grieved it on its way,
Do not go gentle into that good night.

Grave men, near death, who see with blinding sight
Blind eyes could blaze like meteors and be gay,
Rage, rage against the dying of the light.

And you, my father, there on the sad height,
Curse, bless, me now with your fierce tears, I pray.
Do not go gentle into that good night.
Rage, rage against the dying of the light.

Dylan Thomas, 1947

(https://www.youtube.com/watch?v=g2cgcx-GJTQ)
(https://www.youtube.com/watch?v=N7dKpJMhiXM)
(https://www.youtube.com/watch?v=Fb2sSAWT2Cc)

 

GÅ IKKE FROM AV FRED

Gå ikke from av fred til ditt god natt.
Vær, gamle, solberuset, ikke nattens bror.
Ras! Gå amok fordi ditt lys blir tatt.

Skjønt vise menn tror mørket har en skatt
– for lynet slo aldri ned i deres ord –
går ingen from av fred til sitt god natt.

De gode menn på siste sjø blir som besatt.
De skulle danset bukten hvit ifjor.
Ras! Gå amok fordi ditt lys blir tatt.

De gale menn som fanget sol tok sangen fatt
og vet forsent å angre lysets spor.
Gå ikke from av fred til ditt god natt.

Selv gravalvorets [blinde] menn vet at
mot blindhet stuper mangen meteor.
Ras! Gå amok fordi ditt lys blir tatt.

Og du, min far, som sitter der forlatt,
forbann, velsign meg, favn meg eller klor.
Gå ikke from av fred til ditt god natt.
Ras! Gå amok fordi ditt lys blir tatt.

Gjendiktet av Harald Sverdup, 1972(?)

 

GÅ IKKJE MJUKT INN I DEN GODE NATT

Gå ikkje mjukt inn i den gode natt.
Gamle skal le og brenna når dagen svinn;
ras, ras, mot at lyset blir tatt.

Til sist veit vise at bare mørket står att;
om orda deia ikkje slo eit einaste lyn
går dei ikkje mjukt inn i den gode natt.

Gode menn ser siste bølgje slå, det smatt
bort, alt det dei dansa med sitt grøne sinn;
ras, ras, mot at lyset blir tatt.

Ville menn som song, som tok sola fatt
veit til slutt for seint at dei nådde inn,
dei går ikkje mjukt inn i den gode natt.

Mørke menn, ved døden, ser synets skatt
skyta fram frå dei blinde augo som lyn,
ras, ras, mot at lyset blir tatt.

Og du, min far, nå er din sorgveg bratt,
må dine stolte tårar signa, svergja; høyr mi bønn.
Gå ikkje mjukt inn i den gode natt.
Ras, ras mot at lyset blir tatt.

Gjendiktet av Tor Obrestad, 1996(?)

 

GÅ IKKJE MILD INN I DI GODE NATT

Gå ikkje mild inn i di gode natt.
Høg alder skulle stri når dagen lid,
slåst, slåst av trass i lyset som er att.

Ein vismann som veit ingen mørkret batt,
men aldri flekte ordlyn mot til strid – ,
går ikkje mild inn i si gode natt.

Ein god mann som, kvar båre blik, skrik: At
vesle eg ha våga dansa vågen vid – ,
slåst, slåst av trass i lyset som er att.

Ein villmann som i song tok sola att,
men såg for seint med sorg kva veg ho skrid,
går ikkje mild inn i si gode natt.

Ein alvorsmann som døyr, men, blindt tafatt,
ser ein blind skin meteorglad fri,
slåst, slåst av trass i lyset som er att.

Og du, far, der du ligg trist og bratt,
slå, sign meg med din strigråt, det er tid.
Gå ikkje mild inn i di gode natt.
Slåst, slåst av trass i lyset som er att.

Gjendiktet av Åsmund Bjørnstad, 2014(?)

Jo Selsjord
Jo Selsjord
Nesoddinnvandrer fra omkring 1980; ydmyk og stolt amatør i det meste; evig interessert kverulant for Nesoddens mulige fremgang.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: