Du er her
Hjem > Kommentar > Hva er mål eller målestokk for kvalitet i barnehager?

Hva er mål eller målestokk for kvalitet i barnehager?

HVA ER KVALITET FOR BARN?
I Nina Sandbergs leserinnlegg (NS), tidligere ordfører for Ap; «Gode barnehager til alle barn», repeterer hun et splittende budskap. (Amta 04 desember 2018) Et budskap som inneholder så mange diskriminerende faktorer at det for leserne burde avklares om dette er forankret i Arbeiderpartiet politikk? Eller er uttrykk for NS egne fordommer, holdninger og privat synsing?

«Arbeiderpartiet foreslo- sammen med Senterpartiet og SV – at kommunene skal ha adgang til å stille samme krav til private som til offentlige barnehager» (bhg) Med dette budskapet entret hun, Stortingets talerstol. Og ble heldigvis ikke hørt!

I sin intense, insisterende iver etter å peke på andre, ser hun ut til å glemme de viktigste perspektivene. At det er politikere og kommunens administrasjon som legger premissene for kvalitet i bhg. Der politikernes verdimessige hensikter og kommunale investeringer har særlig, avgjørende betydning for hvilket, kvalitetsresultat, man ender opp med. Det virker som NS ikke har forstått dette, eller hva målestokken for kvalitet i bhg, egentlig er!

KVALITET I BARNEHAGEN
Dette er et komplekst begrep som handler om mye mer, og alt annet, enn åpningstider. Kvalitetsbegrepet kommer fra latin og kan kort skisseres som i hvilken grad en samling av egenskaper oppfyller behov, krav eller forventninger.

Kvalitet kan illuderes som en ballong i fire lag der den ytre kjernen handler om strukturell kvalitet, videre innover om prosess-, innholds-, og resultatkvalitet.

De ulike kvaliteter opererer ikke uavhengig av hverandre, men i samspill. (Mooney, 2007)

For ytre rammer påvirker indirekte blant annet barnets mulighet for utvikling, læring og trivsel. Og derved den faglige utviklingen, den sosiale- og personlige kompetansen. Samt trivsel.

«Kvaliteten er helheten av egenskaper en barnehage har. Som vedrører bhg’s evne til å tilfredsstille barns, foreldres og samfunnets uttalte og underforståtte behov.» («Barne- og familiedepartementet 2005») Altså eksplisitte og implisitte krav fra bhg’s brukere og omverden. Og kvalitet som lever opp til særlige forventninger og verdier. Samt er tidsriktige tilbud.

GRUNN TIL BEKYMRING
Det er derfor gode grunner til, bekymring, når politikere eller andre uten barnehagefaglig kompetanse har sterke meninger, men lite kunnskap og kompetanse. Slik vi i politikken ser enkelte med så stor selvtillit og tiltro til egne ferdigheter at de lik Olga Marie Mikalsen stiller seg opp på «den Nasjonale scene». Og i sin egen definerte tro antar at hele orkesteret spiller i feil toneart. Mens de selv, skingrende og atonalt roper ut sitt budskap. ( Der Dunnig Kruger -effekten slår til.)

KOMMUNERAPPORTEN
Det NS velger å, ikke, skrive noe om er kommunerapporten 2018. Som viser evidensbaserte fakta om konsekvensene av styrt politikk! Der generalsekretæren i UNICEF Norge, skriver at det er uakseptabelt at tjenester og tilbud til barna er avhengig av adresse og kommune. På bunn i tjenestelevering finner vi nettopp Nesodden!!!

Analysen belyser i hvilken grad kommunen leverer tjenester barn har, krav, på. Barnekonvensjonen, som skal sette premissen for et likeverdig tilbud, blir antagelig brutt hver eneste dag i vår kommune. Der b.la «gråsonebarn», som ikke har dokumenterte handicap etter min erfaring står uten noe som helst spesialpedagogisk hjelp eller individuell oppfølging. Dette gjelder både i bhg og i skolen.

Med konsekvenser i ødelagte liv- og fremtidsutsikter. Ikke kun enkeltbarn rammes av dette. Men hele familier, skoleklasser og mange andre som lever i vårt eget nærmiljø.

EN SKREMMENDE UTVIKLING
Utviklingen viser at forskjellene øker! En skremmende utviklingen som går i feil retning! Og var etter min erfaring særlig ille, under NS ledelse. Der det i hennes artikkel, ser ut til å bli underkjent og bortfortalt at kommunens politiske- og administrative ledelse har det grunnleggende ansvaret for å innfri alle barns rettigheter. Kvalitet i barnehager, handler om det samme som i andre investeringer. Mer penger, bedre kvalitet!

ET DÅRLIGERE TJENESTETILBUD
Noen sannheter er hevet over enhver tvil. Der åpningstider åpenbart er en marginal del i det organisatoriske bhg tilbudet. Mens, kvalitetsbegrepet i bhg, har det samme prinsippet som andre investeringer. Jo mer du kjøper for et gitt beløp, desto dårligere kvalitet.

Mer åpningstid, betyr derfor et dårligere tjenestetilbud! Der det til enhver tid er færre pedagoger til stede i bhg. Med også med andre konsekvenser, som økt sykdomsfravær både i barne- og i personalgruppa. Der stadig flere barn leveres småsyke, og hangler gjennom hverdagen. Mer bruk av ufaglært vikar- personale, og økt pengebruk. Større utfordringer i å fylle HMS krav, og derved større risiko. Det går ut over renhold og vedlikehold. Utvidet åpningstid har derfor, for barn, ingen kvalitetskriterier i seg. Men det motsatte!

MOBBET AV EGEN POLITISKE- og ADMINISTRATIVE LEDELSE
Finansieringsmodellen og lovverket fungerer heldigvis, slik den er ment å gjøre. Til beste for alle barn, i alle barnehager. Dessverre er det slik Amtas artikkel skriver («Runa smiler nå etter å ha stått i skattestormen i årevis». 06 desember 2018) Der ikke kun eiendomsskatt har vært utfordring for bhg eierne. Bla under NS sin ledelse, har styrere i priv bhg hatt særlig utfordringer pga, hennes syn på selve driftsformen. Ikke innholdet. Der nok mange flere priv bhg eiere enn meg, sitter med opplevelse av å ha blitt mobbet av egen politisk- og administrativ ledelse i årevis! Dette er min erfaring, både som eier av bhg, og som ansvarlig for, – å levere kvalitet til andres barn. Men også i å bli mobbet, som forelder i skolen. Der foreldre til barn som blir mobbet, selv blir mobbet av kommunens ansatte.

Heldigvis har «De Private Barnehagers Landsforbund», vært med på å slåss for å legge grunnlag for bedre bhg og bedre bhg-drift også i vår kommune. Bla i rettstvister, der priv bhg har fått medhold. Og der, kommunen, har blitt sett på som en dårlig samarbeidspartner. I å ikke vise vilje til å likebehandle bygdas bhg.

LES OGSÅ Fortvilelse blant barnehageansatte

REVISJON/ FORVALTNINGSRAPPORT
Velferdstilbudet i kommunen har vært under revisjon. Resultatene, er tilgjengelig på nett, og dokumentert i Follo distriktsrevisjons IKS. Brukerundersøkelser der viser at Nesoddens befolkning til tross for manglende prioritering, i hovedsak er fornøyd med kommunens barnehager. Særlig de private barnehagene slik regelen er, viser gode resultater i «Forvaltningsrevisjonsrapport -Nesodden kommune». Der de kun på ett punkt har samme skår som de kommunale tilbudene. Mens de på alle andre, har høyere skår.

Tallene viser at det er ikke-menneskelige faktorer som har størst sprik. Der spriket på det fysiske miljøet er størst; Privat (P) 5,1 mot kommunens (K) 4,6 og på tilgjengelighet 6,6 mot 5,3. Spriket er stort også i bygningsmasse. Revisor oppsummerer ‘og at P kommer bedre ut generelt, og i tillegg særlig når det gjelder areal 6,4m2 P og 4,7 K. Alle private bhg oppfyller også kommunens vedtatte bemanningsnorm. Indikatorer som samlet vil ha betydning for kvalitets- innholdet i bhg.

Revisjonen/forvaltningsrapporten, forteller om hva som er verifisert og dokumentert kvalitet! Og burde som en selvfølge legges til grunn for uttalelser, vedtak og politiske/administrative avgjørelser. En leder må kjenne til og være bevisst betydningen i å ha innsikt i egne lederevner, og egen lederkompetanse. Da dette får stor betydning i kvalitetslevering i bhg-sektoren, likesom ellers i politikken. Pedagogisk profesjonalisme, refleksjon, kommunikasjon er andre viktige faktorer som kan gi bygda et viktig kompetanseløft. Der støtte i det politiske og administrative systemet er helt avgjørende for kvalitetsinnhold i alle bygdas bhg, (og skoler)! I dette er forskjellige læringsmiljøer en styrke. Og er bhg’s samfunnsoppdrag.

FORSKJELLIGE LÆRINGSMILJØ, ER BHG’s SAMFUNNSOPPDRAG
Til ettertanke kan filmen «Barndom» av Margareth Olin anbefales. Og muligens være det optimale tilbudet for noen. Der Rudolph Steiner sin pedagogikk blir framvist på en vakker, tankevekkende måte. Andre ønsker kanskje Maria Montessoris pedagogiske retningsvalg

De ulike tilbud speiler et samfunn i endring. Der ulike mennesker, fra ulike kulturer med ulike meninger er slik verden og vår kommune er i dag. Tilbud som er nødvendig for å dekke ulike behov, ønsker og krav samfunnet, barna og foreldrene har. Der flere av disse ulike tilbudene er innen rekkevidde og tilgjengelig.

Innhold i barnehager handler ikke om å være like, for å kunne vise til kvalitet. Kvalitet handler om et raust, inkluderende tjenestetilbud der vi applauderer nettopp ulikhet og mangfold.

I motsetning til en dårlig kokk som prøver å «dytte alt» inn i samme kvern, så vet fagarbeiderne, de profesjonelle, at dette ikke fungerer.

Slik er det også i bhg og skole. Barn går til grunne når styrende organer tror A4, er det eneste akseptable! Og slike holdninger og meninger råder! Derfor er det særlig viktig å gjennomskue, og å stoppe NS forsøk på å tvinge igjennom, en ytterligere reduksjon i kvalitetsleveransen!

Fordi konsekvenser av slik styring ser vi allerede som senskader i dagens utfordrende ungdomsmiljø. Med økende fattigdom, utenforskap, sinne og voldsbruk. Samt mobbing, og psykisk syk ungdom. Det er til å forstå at dagens ungdom gjør opprør! (Selv om det ikke kan forsvares.) Der de opponerer lik Springsteens «Growin’up»; «when they said sit down. I stood up!»

Nå er det mange som bør komme seg opp av sofaen, og stå opp for å kreve kvalitet! i bhg, i skolen!

SAMARBEID, GIR RESULTATER!
Et eksempel på godt samarbeid; Hele bygda kan gratulere alle involverte i Fjellstrand skolekrets! Der 5-klasse har gjort tidenes beste innsats ifm nasjonale prøver. Kanskje som et resultat av at flere private, en kommunal og skolen har hatt et nært samarbeid? Et forbilledlig tiltak, som har pågått i årevis. Der prosjektet overgang bhg-skole har vært et foregangsprosjekt. En prosesskvalitet der voksne som drar i samme retning med stort fokus på innhold og kvalitet,- viser at store ambisjoner, gir resultater!

Personalets bevissthet handler i tillegg til dette samarbeidet, betydningen av,- og hvordan bevisstheten forholder seg til andre interaksjoner. Der foreldresamarbeid har særlig stor betydning. Hvordan de ansatte tenker og forholder seg til foreldre, er med på å definere resultats- kvaliteten. Godt samarbeid gir gode resultater!

Dette ser ikke NS ut til å forstå. Der hun uttrykker; «Barnehager er sjelden et ideologisk valg for foreldre.» Sitter hun med dokumentasjon jeg ikke kjenner til? Er det basert på empirisk forskning? Eller et uttrykk for hennes egne verdier, og holdninger til andre mennesker?

SUNNE HJERNER I SUNNE KROPPER
NS ser heller ikke ut til å forstå at institusjonalisering i dag er en vesentlig del av barndommens struktur. Som krever tjenester for barn med ulike forutsetninger og ulik tilnærming for læring. Der innlæringsprosessen er helt avhengig av ytre rammer. De, aller fleste barn, har mer nytte av miljø som ikke er for store. Samt at det ikke legges for stor vekt på formalisert læring. Det følelsesmessige og det sosiale har avgjørende betydning for barns utvikling. Der forskning også vektlegger viktigheten av fysisk fostring. Som er den mest sentrale faktoren for å bygge barns IQ.

Det er derfor av sentral, avgjørende betydning for hele livsløpet at kommunen legger til rette for å ivareta dette kravet til kvalitet. Også i egne bhg! Fysisk fostring har stor betydning for den daglige livs-og trivselskvaliteten. Der forskning tyder på at mellomstore bhg får dette best til.

For å bygge «barn med sunne hjerner i sunne kropper», er dette relevant kunnskap. Og å foreta en nyskapende tilnærming bhg’s organisering og pedagogikk. Fordi det er med kunnskap om, og med realitetsorientering man må bygge en kommune. Der man veier hver minste sten og detalj, i det store bilde.

POLITISKE- OG ADMINISTRATIVE RETNINGSVALG
Bhg- og skolepolitiske retningsvalg har således en særlig stor betydning for hvilke resultat vi ender opp med i fremtiden.

Der NS argumenterer for lengre åpningstid kan det fastslås med sikkerhet, at adekvate lokaler og bedre, varierte utearealer har mye større relevans. Også når man har valget mellom å satse på å bygge «slott» (nye bhg), eller å tilby befolkningen «rønner» (brakker/klasserom), så har kvalitetsinnholdet ikke noe med åpningstider å gjøre!

EN FELLES KAMP
Det er viktig for befolkningen å ta en felles kamp når politiske vedtak trues av alvorlige konsekvenser i tjenesteleveringen. Når politikere gjør uønskede vedtak, i en villet handling. Der utvidet åpningstid utfordrer Nesoddens visjon; «Barnehager i Nesodden kommune er lærende organisasjoner.» Der man for å legge til rette for å nå målet, først og fremst må prioritere arbeidet for flere fagarbeidere i alle bhg dagens timer, bygge (mellomstore) bygg. Og satse på store, varierte uteområder! Ellers står man i fare for å sperre viktige fagpersoner inn i et svært kvalitetsutfordrende system. Og endre barnehager fra en sentral opplæringsarena, til (i verste fall) en oppbevaringsplass.

Måten vi møter oppgavene på, definerer fremtiden! I likhet med Springsteens «The Promised Land», får vi håpe på en politisk oppvåkning!

Lise Tjernshaugen barnehagelærer, styrer og tidligere eier av barnehage

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: