Du er her
Hjem > Kommentar > Min første demonstrasjon for naturen

Min første demonstrasjon for naturen

Forrige lørdag var jeg med på min første demonstrasjon. Bedre sent enn aldri. Og jeg stemte høylydt med i parolen ”Folket krever, at ulven skal leve”.

Det var NOAH, organisasjonen for dyrenes rettigheter, som sto for denne markeringen foran Stortinget. Appellene var mange, og ikke minst alvorlige. Alle med solide begrunnelser for hvorfor det er viktig å stoppe den utrydningspolitikken som nå er i gang.

Rovviltnemdene
Det som opprørte meg mest, var å høre hvordan rovviltnemdene fungerer i dag. I teorien er nemdene satt til å utøve forvaltning basert på det Stortinget har vedtatt. I praksis er det blitt partipolitiske organer maskert som forvaltning.
Medlemmene er politikere foreslått av fylkestingene. Ofte er det politikere med et sterkt syn på rovdyr som ender der. Senterpartiet er for eksempel klart overrepresentert i de åtte nemdene i forhold til partiet oppslutning.

Vi ser derfor stadig at de ikke tar hensyn til den faglige innstillingen de blir forelagt. I den pågående ulvedebatten foreslo det faglige rådet fra fylkesmennene at opptil tolv ulv utenfor ulvesonen, men ingen innenfor ulvesonen, skulle felles.
Et flertall i rovviltnemda for ulvesonen valgte å se helt bort i fra det, og vedtok felling av tre flokker i ulvesonen, i tillegg til tolv utenfor. En av hensiktene bak lokale rovviltnemder var å redusere konfliktnivået. I dag bidrar de til det motsatte

Ulvenes gode naboer
De mange fremmøtte fikk også høre fire innlegg fra folk som bor i ulvesonen. Det lever de godt med. De lever godt med at ulven ferdes i skogen og langs hekken. Å få ulven inn på dørstokken er ikke noe problem, ulven har ikke drept folk på 200 år. Og som han sa han fra Østfold, han er mer redd for jegere som er ute i skogen med hunden sin.

Mediene har en tendens til å usynliggjøre det flertallet som også i ulveområdene aksepterer og ønsker en natur hvor store rovdyr har sin plass. Det er nemlig disse lite synlige stemmene som utgjør flertallet også der ulvene er: 35 % av dem som lever med ulv i nærheten liker godt ulv i Norge, 25 % liker ulv og 16 % er nøytrale. Det betyr at 76 % av befolkningen i ulvesonen ikke har noe imot ulv. Kun 13 % misliker ulven sterkt.

Dette fikk jeg også med meg

  • Der de kritisk truende ulvene skal ha beskyttelse utgjør i dag bare 5 % av Norge. I 1976 var ulvesonen nesten alt landområde syd for Trondheim
  • I 2018 ble rekordmange ulver drept i Norge, hele 39 dyr. Vi må helt tilbake til 1919 for å finne et tilsvarende tal
  • To ulver fra Slettåsflokken som levde i vernesonen ble drept tidlig i januar. Denne flokken har ikke gjort skade på beitedyr. I løpet av vinteren skal ytterligere ulv skytes.
  • De fleste beitedyr dør av andre årsaker enn rovdyr. Opptil 130 000 sauer dør på beite årlig. Under 20 000 erstattes som tatt av rovdyr. Over 80 % dør av skader og sykdom – uten tilsyn.
  • Regjeringen innrømmer at lave bestandsmål for rovdyr settes på grunn av beitenæringen, samt jaktinteresser. Dette strider blant annet mot Grunnlovens paragraf 112, som krever at marginale lokale interesser ikke kan veie tyngre enn hovedbestemmelsen og formålet med paragrafen, om at loven gir alle en rett, også utover lokalsamfunnet som er berørt.
  • I følge Klima- og Miljødepartementet kan norsk ulvepolitikk nå være i strid med Bernkonvensjonen om truede arter.
  • Ulven er klassifisert som kritisk truet i norsk natur, i følge den norske rødlista. Den har vært fredet i hele landet siden 1973.

Arild Drolsum

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: