Du er her
Hjem > Dokumentar > Danseren Emilie Dahlen spør: Hva menes med mangfold?

Danseren Emilie Dahlen spør: Hva menes med mangfold?

Det var på Tangenten kafeen jeg var så heldig å møte Emilie Dahlen. For Nesoddpostens skribent en ukjent ung kvinne. Etter å ha snakket med henne kom jeg til å tenke på at noen mennesker sies å bære i seg en gammel sjel. Tror vel, i så tilfelle, at Emilie er en av dem. Her er et lite utsnitt, noen sitater fra samtalen med henne ved et bord på Tangenten cafeen.

Ingen er bare en ting
-Tenker jeg har noe å bidra med i når det gjelder forståelsen av hva mangfold er, sier Emelie. For i tillegg til min danseutdannelse har jeg skiftet mellom to roller. Det å være frisk og syk. To fortellinger om meg. Intet menneske er bare en ting.

Livserfaringer som innebærer at jeg ikke passer inn i en boks og som har preget mitt liv. Lært meg å se samfunnet fra flere perspektiver. Forme så vel mitt kunstneriske virke som mitt samfunnssyn. Noe som har ført til at jeg er blitt et skapende menneske.

Utdannelse: Balletakademiet i Umeå 2002-2003. Skolen for samtidsdans 2005-2008. Emilie bor på Nesodden, men kommer fra Jønkjøping. En by som også er kalt Sveriges Jerusalem pga alle frikirkene.

Og Emilie undres og spør: Det som kalles majoritetssamfunnet hvem består det av? Når begynner og slutter det? Hvem er majoriteten? Er majoriteten de som har jobb og tjener penger? Hvordan ser mangfoldet ut i min kommune? Hva det er som driver kommunens verdibilde?

-Så er det budsjettprosessen i kommunen, sier hun. – På et plan virker den veldig abstrakt med basis i tall og økonomilogikk. På et annet plan er det vanskelig for meg å forstå, å komme inn i den form som kommunestyre har. Føler ikke at jeg snakker samme språk da den type makt som synliggjøres i kommunestyret er fremmed for meg. Vil gjerne også kunne forstå koblingen mellom de økonomiske prioriteringene og de ideologiene som ligger bak.

Emelie etterspør også hvem i kommunen som kan definere innholdet i begrepet mangfold.  Og hvordan det gode liv kan skapes for oss alle. Nevner i den sammenheng Pride debatten som kommunen inviterte til der hun savnet mulighetene til å komme med spørsmål. Å kontrollere tilhørerne, ved å bestemme at de måtte sende inn spørsmål før møtet, synes hun var uheldig da det hindret den frie meningsutvekslingen og samtalen.

Nesoddtangen gård som møteplass.
-Og så håper jeg, sier hun, – at kommunen selv reiser spørsmål som: Hva er veien videre for et mer åpent Nesodden samfunn? Hvilke typer av møteplasser trenger vi? Og vil i den sammenheng rose Nesodden kommune/Frivillighetssentralen for de arrangementene som ble holdt på Nesoddtangen gård. Godt besøkte arrangementer der både brukere, venner av Nesoddtangen gård med mange fler deltok. Hun smiler nå, Emilie. – Og det er et godt eksempel på hvordan møteplasser kan oppstå. Dessverre et tilbud som ligger nede nå. Men som kan fungere som inspirasjonskilde til å sette stand et lignende tilbud både på gården og i biblioteket.

Felles arenaer som ikke drives av økonomiske interesser.
For de felles arenaene som ikke drives av økonomiske interesser, er for meg uendelig viktige møteplasser. Der det blir arrangert naturlige møter mellom forskjellige aldergrupper /generasjoner mellom de som er innenfor/utenfor i arbeidslivet. For du vet, å møtes ansikt til ansikt er noe helt annet kommunisere på sosiale media.

Overgripende tenkning og tiltak.
Og Emilie fortsetter med å si at alt i politikken bør henge sammen. At hun har en opplevelse av at samfunnet er preget av det hun vil kalle en arbeidslivs ideologi. Noe som medfører at det blir et stigma å være utenfor jobbelivet. Og mener det finnes andre svar på å få et verdig liv som f.eks. innføring av borgerlønn. Det er flere måter å tenke samfunnsnyttig på, sier hun. -Se bare på hva som skjer i kunsten.

Og Nesoddposten spør da hva Emilie opplever som en meningsfull aktivitet?

-Å få være i skapende bevegelse i dans med andre. Det åpner for åndelige opplevelser, er svaret hun gir. Og spør: Hvor er samvittighetens stemme i de valg vi gjør? Minner oss om at det er viktig å ha bevissthet rundt egne følelser. For hvis ikke er man sårbar for både å bli et offer for eget-og andres maktmisbruk.

Hennes råd til politikeren er:

Slutt å tenke bare med hodet, vit at hjertet har sin egen intelligens. Mennesker trenger å møtes, sinn og kropp hører sammen.

 

Gunhild Gjevjon
Gunhild Gjevjon
Bibliotekar, førskolelærer, mor og bestemor. Idemessig platform: Troen på kjærlighetens kraft og den frie ytring. Mål: Redelige og ryddige forhold i Nesoddpolitikken.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: