Du er her
Hjem > Bøker > MARGARET ATWOOD:  MADDADDAM-trilogien.1. Oryx og Crake  2. Flodens år 3. MaddAddam

MARGARET ATWOOD:  MADDADDAM-trilogien.1. Oryx og Crake  2. Flodens år 3. MaddAddam

Dette innlegg er eldre enn 2 år og kan være utdatert.

Av Inger Andersen
Margaret Atwood er en meget sentral kanadisk forfatter, født i 1939. Mange kjenner kanskje til hennes bok Tjenerinnes  beretning , som ble filmet for TV.

Hun har utdannelse bl a fra University of Toronto og Harvard, i botanikk, zoologi og kjemi, og engelsk litteratur. Hennes litterære produksjon omfatter ulike sjangre, og hun har mottatt en rekke priser, bl a Booker-prisen. Hun var den første som bidro med en tekst til «Framtidsbiblioteket» (Future Library) – et 100 år langt kunstprosjekt (se https://futurelibray.no ).

Hun er en meget samfunnsengasjert forfatter, med en tydelig stemme. Mitt første møte med hennes bøker var Tjenerinnens  beretning,  i 1985. Siden har hun hørt til blant mine absolutte favoritter. Før en flyreise for noen år siden, plukket jeg opp hennes The Year of the Flood (Flodens år, på norsk). Så ikke i farten at den var bok nummer to, etter Oryx and Crake fra 2003. Boka gjorde flyreisen veldig kort! Kjøpte deretter Oryx and Crake, og da siste del – MaddAddam – kom like etter, havnet den i hus også. Leste så alle tre – over 1300 sider – i nesten ett eneste strekk, nær blind og døv for omgivelsene. Skremmende, vakkert og ikke usannsynlig.

Hun legger handlingen til et samfunn noen tiår fram i tid, der genspleising og designmennesker er en realitet – hva med nytt hår fra et hårfår, eller en ny nyre fra en grisong? Ansatte i de store selskapene bor i egne beskyttede enklaver – selvfølgelig med streng overvåking av trafikk ut og inn, resten bor utenfor, i plebland, der anarkiet og råskapen herjer. I den første boka er det Jimmy, kalt Snømann,  som er «navet». Han bor i et tre ute i skogen, ikledd et laken. Her møter vi også de grønnøyde, syngende skapningene – mennesker, eller? Og Jimmy tenker tilbake på sitt livs kjærlighet – Oryx.  Og hvorfor er han alene? Den andre boka dreier seg om Toby og en flokk som overlever dels ved å drive hagebruk bl a på de flate takene av tomme bygninger – etter  katastrofen. De utgjør på en måte en slags menighet av hva vi kan kalle naturomsorgspersoner.  Zeb er deres kontakt med verden utenfor. Og hva kan ha utløst katastrofen?  Den siste boka gir oss nye møter med personer og skapninger vi har møtt tidligere, inkludert de nyskapte. Og Toby forteller historier om det som har vært… .

De tre bøkene skildrer hendelsene fra flere synsvinkler, og det er som å legge puslespill – til slutt får vi et komplett bilde.  Det går ikke an å gjenfortelle handlingen – det ville ødelegge leseopplevelsen – for det er en sann svir å gå inn i disse bøkene. I tillegg til å behandle muligheter og farer som finnes i dag, og se på dem med intelligens og åpne øyne, har hun et levende språk, og en slags øm og likevel burlesk humor.  Hun skriver med stor fantasi, innlevelse, og – ikke minst – kjærlighet. Jeg har lest bøkene på engelsk, og frydet meg over alle de nyskapte begrepene, og ser til min glede at oversetter Inger Gjelsvik har gjort en formidabel jobb.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: