Du er her
Hjem > Aktuelt > AMS og vindkraft gir skyhøye strømpriser på morgendusj og middag

AMS og vindkraft gir skyhøye strømpriser på morgendusj og middag

Om to år vil prisen på strømmen du bruker variere fra dag til dag og fra time til time. I «rushtidene», – når alle bruker strøm, kan prisen være flere ganger så høy som midt på natten. Årsaken er at energiverkene vil selge norsk vannkraft til Europa. Forbrukerne i Norge skal få kostbar importert kraft eller ustabil norsk vindkraft. Kraft er en ettertraktet vare og i fremtiden kan vi oppleve rasjonering og skyhøye satser for «overforbruk».

Høye strømpriser
Siden sommeren 2018 har strømprisene vært høye her i landet. Det er vi ikke vant til. Strømmen er mye dyrere enn i fjor og er nå dyrest i Norden. Det er ti år siden vi har hatt så høye priser. Og mange forbrukere klager høyt.

Kvoterasjoneringen skal inkludere hvordan nettselskapet skal kunne redusere overføringen til sine sluttforbrukere med henholdsvis 30, 50 og 70 %

Vårt gamle arvesølv
Helt siden 1200-tallet har nordmenn utnyttet vannkraften. Langs elver og bekker ble det bygget mekaniske møller og sagbruk. I 1882 kom landets første vannkraftverk på Senja. I løpet av tretti år utviklet industrien seg rundt i landet, og etter krigen skjøt kraftindustrien fart. I Norge var det i 2012 nesten 1400 vannkraftverk.

Det var staten, fylkene og kommunene som eide kraftverkene. Vannfallene ble sett på som naturens gave og nasjonens arvesølv. Strøm var et felles gode som forbrukerne fikk kjøpe billig, til kostpris.

Vannkraften har vært utnyttet siden 1200-tallet

Kommersialisering
Slik er det ikke lenger. Etterspørselen av energi øker, spesielt til industri, datasentre og transport. Nå har markedskreftene tatt over. Norge har store eksportkabler til EU og Russland, og snart kommer det tre nye kabler til Tyskland, England og Skottland. Dette vil tredoble eksportkapasiteten til utlandet.

Norge blir derved en del av det europeiske strømnettet. Dessuten har utenlandske investorer gått inn som eiere av nett og energiverk. De forventer å tjene gode penger her i landet.

Det vil norske forbrukere få merke.

AMS-målerne
Nesoddposten har skrevet kritisk om strålingsfaren fra de nye målerne. De ble rullet ut til oss alle i løpet av 2018. Energiverkene begrunnet målerne som miljøtiltak, men etter hvert er de kommersielle argumentene tydelige.

De nye målerne vil registrere husholdningenes strømforbruk i minste detalj. Når det om to år innføres et nytt tariffsystem, en effekttariff, vil målerne være nettselskapenes instrument til å presse forbrukerne til å bruke strøm når belastningen på nettet er lavest. Det bruker de prisene til. En dusj ved 7.30-tiden vil koste mye mer enn ved 23.30-tiden.

Strømforbruket skal fordeles på en annen måte.

Ustabil vindkraft
Norge vil i løpet av et par år selge mer enn 50 % av den norske vannkraften til utlandet. Vannkraften er stabil og den er ren, derfor kan den selges til en god pris.

Men salget vil skape et energiunderskudd her i landet. Noe kraft kan kjøpes tilbake fra Europa. Men det er uren og kostbar kraft. Derfor bygges det nå vindkraftverk over hele landet. På Kvaløya i Troms bygges det for eksempel et energiverk med over 100 vindmøller. Utbyggingen med møllene, nødvendige veier og kabeltraseer medfører store inngrep i naturen, men energiverket er allikevel godkjent. Langs hele kysten er det igangsatt arbeid med store og små parker av vindmøller.

Vindkraften skal selges til norske forbrukere. Problemet er bare at vind er en ustabil ressurs, og myndighetene må ha muligheter til å sette inn regulerende krisetiltak når det er nødvendig. Derfor trenger man AMS-målerne og nye pristariffer.

Rasjonering
Det ustabile klimaet forårsaker et behov for å planlegge også for svært vanskelige situasjoner. Rasjonering er ikke noe vi er vant med. Her i landet har man ikke rasjonert noe siden 1950-årene. Men nå har Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, fastsatt endringer i forskriften for kraftrasjonering. I den står det at nettselskapene må sørge for å lage konkrete planer for hvordan rasjonering kan gjennomføres:

Plan for gjennomføring av kvoterasjonering. Denne skal inkludere hvordan nettselskapet skal kunne redusere overføringen til sine sluttforbrukere med henholdsvis 30, 50 og 70 % i samlet overføring til alle sine sluttbrukere tilsvarende periode året før. Forbruket i referanseperioden skal temperaturkorrigeres og ta høyde for større forbruksendringer

Plan for gjennomføring av sonevis roterende utkoblinger. Denne skal inkludere en plan for hvordan nettselskapet skal kunne redusere overføringen til sine sluttforbrukere med henholdsvis 30, 50 og 70 % i samlet overføring til alle sine sluttbrukere tilsvarende periode året før. Forbruket i referanseperioden skal temperaturkorrigeres og ta høyde for større forbruksendringer.

Forskriften avsluttes med bestemmelser om tvangsmulkt og overtredelsesgebyr.

Siden Norges naturlige vannkraft skal eksporteres, må de norske husstandene ta til takke med den ustabile vindkraften.

 

Tormod Bjørnstad
Tormod Bjørnstad
Bakgrunn som lærer, forlagsredaktør, daglig leder og konsulent. Opptatt av medvirkning og nye demokratiske modeller i lokalpolitikken. Lang erfaring som amatørmusiker.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: