Du er her
Hjem > Bøker > Walter Benjamin: Passasjeverket I og II. Vidar forlaget 2017. Tilsammen på 2311 fantastiske sider

Walter Benjamin: Passasjeverket I og II. Vidar forlaget 2017. Tilsammen på 2311 fantastiske sider

Dette innlegg er eldre enn 2 år og kan være utdatert.

Passasjeverket [I]
Forsøk på å gi en bitteliten innsikt i dette mesterverket.

Jeg har tillatt seg å sakse litt fra en meget interessant anmeldelse av «Passasjeverket» i Klassekampen den 17.2.2018. Skrevet av ARNE LINNEBERG OG ANE SUND. Følge deres blikk på, kan hende den mest betydningsfulle forfatter i det forrige århundre. Tittelen på artikkelen er ”Mellom drøm og virkelighet”:

”Jeg har ikke noe å si. Bare å vise”, skrev W.Benjamin om sin metode.”… ”Han monterte sammen sitater, med eller uten kommentarer. En innsikt skulle vise seg i et glimt. Som i et av de siste sitatene han la til, fra Auguste Blanqui… » Alltid og over alt på den jordiske arena , det samme drama…en støyende menneskerase beruset av sin storhet, tror de er universet, og lever i sitt fengsel som i en uendelighet, bare for i tidlig alder å synke sammen med sin jord, som med dypeste motvilje har båret byrden av menneskelig arroganse.”… (Blanquis ord fra 1872 gjelder for Benjamin som innsikt i fascismen i 1940.)

”Noe som gjør Passasjeverket morsom å lese er det Benjamin kalte anekdotens gateoppstand: små hverdagshistorier istedenfor tradisjonell historieskriving.”…

”Benjamin tror på den urhistoriske forestillingen om et klasseløst samfunn. Det gjelder ikke å ha ”barnebarnas framtid” for øye, men ”forfedrenes trelldom”, de undertryktes tradisjon. Benjamin har en visjon om en menneskehet som er forsont med historien, naturen og seg selv” Og ”tror på en annen tidsregning som han kaller messiansk.”..

”Hans siste ord til oss var disse: Det var som kjent forbudt for jødene å forske på fremtiden. Toraen og bønnene underviste dem derimot i erindringen. Dette fratok fremtiden den trolldomskraften den har over dem som henter sine opplysninger fra sannsigerne. Men framtiden ble ikke dermed homogen og tom for jødene. For hvert sekund av fremtiden var den lille porten som Messias kunne tre inn gjennom ”… ”Porten? Passasjen?”

Disse sitatene er hentet fra anmeldelsen: ”Individet  som erkjennende vesen” av Kjetil Røed i Vårt land 19.2.2018:

”Walter Benjamin mente at vi ikke kan begripe verden uavhengig av de historiske prosessene den går gjennom. Men at de ikke kan forstås på et allment plan, for vi da vil gå glipp av dens tvetydighet, hvordan det gamle og det nye sklir over i hverandre og blir stående fast der, motsetningsfullt: et dialektisk bilde, som han kalte det. For ham er den vanlige historieforståelsen, hvor forholdene mellom da og nå beskrives som en sammenhengende utvikling, løgnaktig. Grunnen er at slike generelle fremstillinger nøytraliserer ”piggene og taggene” i historien: alle detaljene som ikke passer inn. Dermed lukkes tilgangen til fortidens landskap av ting og hendelser som kanskje kunne resonert med oss  – og det er jo nettopp dette vi må komme i kontakt med for å erkjenne fortiden i et kritisk øyeblikk, ”erkjennelsens nå”

Eller som W.B. selv sier det: ” Det er ikke slik at det forgangne kaster sitt lys på nåtiden eller at nåtiden kaster lys på det forgagne, tvert i mot er det i bildet at det som har vært i et lynglimt inngår i en konstellasjon med det som er nå. ”

«Han tenker seg historien som en drøm vi først våkner opp av når vi gripes av den. Et skille mellom virkelighet og illusjoner.”

I Walter Benjamins univers, står kabbalaen og mystisismen sentralt. Mens filosof Hannah Arendt skriver at han sannsynligvis er «Den selsomste marxist som er blitt frembrakt av en bevegelse som ikke er fattig på selsomheter»


Noen korte biografiske fakta om Walter Bendix Schönflies Benjamin (født 15. juli 1892 i Berlin, død 27. september 1940 i Portbou)

 

  • Walter Benjamin var tysk filosof og kunstteoretiker. Studerte filosofi i Friburg  1912-13, og skrev avhandlingen: Begriff der Kunstkritik in der deutschen Romantik (1919). Det lyktes ham imidlertid ikke å få retten til å undervise ved universitetet da hans avhandling om det tyske sørgespillet (Ursprung des deutschen Trauerspiels, utgitt 1928), ble avvist.
  • I 1920 bosatte han seg i Berlin og ble  der kjent som essayist, oversetter og litteraturkritiker. Oversatte tekster av Marcel Proust og Charles Baudelaire. Hans essay: Oversetterens oppgaver,  er en av de mest kjente tekster om oversettelsesteori..
  • Pga nazistenes fremgang i 1933 forlot han Tyskland og bosatte seg i Paris. Der han fortsatte å skrive essays og anmeldelser for litterære tidsskrifter.
  • Men Hitler og hans menn massjerte og i 1940 var de også på vei inn i Frankrike. W.B. flyktet da sørover med håp om å komme seg til USA via Spania. Men da politimesteren ved byen Port-Bou, ved den fransk-spanske grensen, informerte ham om at han ville bli utlevert til Gestapo, valgte han å ta  livet sitt med morfin.

Da Bertold Brecht fikk høre om dødsfallet, skal han ha sagt at dette var det det første virkelige tapet Hitler hadde påført den tyske litteraturen. Brecht skrev tre dikt om Walter Benjamins selvmord: Her er et av dem:

VED FLYKTNINGEN WBs SELVMORD.

Det ryktes at du har dødd for egen hånd

Slakteren kom du deg foran i tide

Åtte år bannlyst så du oppgangen til fienden

Til slutt kom du til en grense der du ikke kom over

Da gikk du over den grensen der du kom over

Fremtiden er mørklagt, de gode krefter

er svake. Dette hadde du skjønt

Og det pinlige livet har du utslettet.

Disse bøkene om W.B. finnes også, men de fleste av dem må du nok få ditt bibliotek til å bestille til deg.


Topp bilde: Skjermdump fra Youtube

Gunhild GjevjonGunhild Gjevjon
Gunhild Gjevjon
Bibliotekar, førskolelærer, mor og bestemor. Idemessig platform: Troen på kjærlighetens kraft og den frie ytring. Mål: Redelige og ryddige forhold i Nesoddpolitikken.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: