Du er her
Hjem > Aktuelt > Det kan ikke skje her? Klimakrisen er for fjern, vanskelig og ubehagelig

Det kan ikke skje her? Klimakrisen er for fjern, vanskelig og ubehagelig

Klimakrisen kan bli en katastrofe for oss alle. Men bortsett fra mange dokumenter og lange diskusjoner har vi ikke klart å gjøre så mye med problemet. Noen elektriske biler og økte bompenger er det viktigste her på berget. Noen spør: klarer vi 1,5 eller blir det 2 grader varmere? Den diskusjonen er vanskelig. Nå har tydelige varsler nådd oss her nord. Nå bør du og jeg gjøre en innsats.

Ikke oss, men langt unna?
Det er vanskelig å forholde seg til et problem som utvikler seg over tid. Vi forstår heller ikke alvoret fordi vi ikke har sett at vi blir rammet, – ennå. Store naturkatastrofer inntreffer i andre land, – langt unna oss. Og spesielt krevende er det hvis vi må endre holdninger, livsstil og vaner, det gjør vondt.

Derfor fortsetter vi ufortrødent mot undergangen.

Mange vil protestere på ordet «undergangen» og kalle det å krisemaksimere. Moderne vitenskap og teknologi vil hjelpe oss ut av problemene, mener noen. Ja, man kan jo håpe på det.

Været er et tydelig tegn
Vi har allerede fått møte en av klimaendringene: ekstremværet. Det fine, stille, regnet er borte. Nå regner det som om himmelen er åpen i time etter time. I løpet av et døgn kan det komme like mye nedbør som det vanligvis kommer på en måned. Vinden er også blitt mye kraftigere. Nå blåser takene av husene og store trailere blåser ut av veien.

Klimakrisen kan gi voldsomme nedbørsmengder

Naturen er viktig for oss
Vi er på vei inn i en situasjon der det også inntreffer endringer i naturen. Vi klarer ikke å stanse dem. Dessuten er endringene irreversible, det vil si at de kan ikke repareres. Det er ille.

Det som skjer i naturen har konsekvenser for oss mennesker. Hvis viktige arter av planter og dyr dør ut, kan det inntreffe dominoeffekter. Hvis for eksempel fisken langs kysten av Norge skulle bli borte, vil fiskerne og arbeiderne på fiskemottakene måtte finne seg andre jobber. Mange vil sikkert flytte.

Tørken var et tydelig tegn
Og hva skjer hvis norske bønder ikke lenger kan dyrke korn, grønnsaker og fôr til husdyrene?

Det er akkurat det som skjedde tørkesommeren 2018. Ikke i Spania eller i andre fjerne land. Men her hjemme, – i Norge.

Meteorologene hadde notert sommeren 1947 som den varmeste og tørreste noensinne her i landet. Men alle rekorder ble knust i 2018. I mai og juni satte over 100 værstasjoner i Norge ny rekord for høy gjennomsnittstemperatur. Mange med temperaturer over 30 grader.

Denne sommeren var det mindre nedbør enn noen gang tidligere. I deler av Oppland fylke kom det bare 20 % av den normale nedbøren. Det ble en katastrofe for bøndene. Staten måtte utbetale store erstatninger. Og tørken hadde mange virkninger, for eksempel mangel på løk!

Tørken rammet ikke bare Norge, men hele Europa. Med global oppvarming vil vi få mer intense og hyppige hetebølger, – til alle årstider,

Vi må gjøre noe
Men hva kan vi, du og jeg, små enkeltmennesker gjøre? Noen av oss er så urolige at vi iverksetter egne tiltak. Den 16-årige svenske skoleeleven Greta Thunberg har oppfordret til skolestreik, en klimastreik, hver fredag. Fredag 1. mars skal også mange norske elever streike.

Greta Thunberg taler i Katowice

– Det er mange som ikke vet hva de skal gjøre, men som føler at de må snakke om klimaforandringene, derfor holder vi klimastreikene, sier den 18 år gamle Karen Krogh Nielsen til den danske avisen Informationen.

Lovverk er viktig
Ungdom i Danmark vil ha klimaspørsmålet som hovedtema under valgkampen. Og det er satt frem et forslag om at det må lages en ny klimalov. Forslaget fikk over 50.000 underskrifter på tretten dager. Mange ønsker at myndighetene skal ta ansvaret og fortelle oss hva vi skal gjøre.

Men det er bare opposisjonspartiene som støtter forslaget. Den danske regjerningen og det politiske flertallet mener det er unødvendig med en ny lov.

Blir vi apatiske?
– Det norske stortinget vedtok i 2017 en klimalov med en målsetning om å kutte minst 80 prosent av klimagassutslippene innen 2050. Stadig flere kjenner til dette målet, men færre tror vi når det. – Vi risikerer å få en apatisk befolkning i møtet med den største utfordringen i vår tid, sier Mdgs Arild Hermstad, til Aftenposten.

Uvesentligheter og shopping
Mange av oss gjør svært lite, vi bare fortsetter som før. Noen bruker tiden og oppmerksomheten på uvesentligheter. De leser artiklene til bloggere, influenserne eller påvirkerne, som de nå kalles. Hundretusener leser daglig om oppussing, innredning, moter, sminke og makeup.

Og så shopper vi videre, stadig mer:

Nordmenns handel i utenlandske nettbutikker økte med 281 prosent fra 2011 til 2017. Norske nettbutikker hadde en vekst på 101 prosent i samme periode, melder nrk.no.

Men er ikke det høye forbruket vårt en del av problemet?

Hva kan du og jeg gjøre?
I dag morges sto det en kommunal bil på nabotomten min. Sjåføren skulle gjøre en jobb der. Det brukte han 90 minutter på. I denne tiden sto bilen og gikk på tomgang. Det er en merkelig holdning og en underlig uvane. Det var ingen grunn til tomgangen, for det var bare et par kuldegrader ute.

En dansk bestefar sier til sitt streikende barnebarn: – Det eneste som hjelper er å gjøre noe! Han mente nok ikke at vi skal la bilene gå på tomgang.

Fire huskeregler for oss alle
Mange drømmer nok om at vitenskapen skal komme opp med en smart løsning, en «quick fix». Men det lar seg neppe gjøre, vi snakker om store systemer som har blitt skadet over lang tid.

Men vi må alle forsøke å bidra! Vi må tro at du og jeg, – sammen med alle de andre, kan bidra med tiltak som i sum gir virkning. La oss forsøke disse enkle reglene:

  • La bilen stå
  • Dropp flyturene
  • Reduser forbruket ditt
  • Spis mindre kjøtt

 

Tormod Bjørnstad
Tormod Bjørnstad
Bakgrunn som lærer, forlagsredaktør, daglig leder og konsulent. Opptatt av medvirkning og nye demokratiske modeller i lokalpolitikken. Lang erfaring som amatørmusiker.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: