Du er her
Hjem > Aktuelt > Farlige bussdører og hete kjærlighetsbrev

Farlige bussdører og hete kjærlighetsbrev

Av Tor Fagerland, redaktør i Foreningsnytt

De aller fleste av oss Nesoddinger har et forhold til busstransport.

Morsomt er det derfor å lese vedlagte artikkel om  datidens bussdører i Fellesvellets Avis fra 1960. For å unngå at sjåførene, med eller uten vitende og vilje, kjørte med åpne dører, med den risiko det innebar for at passasjerer kunne forlate bussen ufrivillig under fart, hadde noen glupe hoder i Glasgow funnet opp en genial patent.

En nymotens oppfinnelse som etterhvert også fant veien til våre lokale, offentlige transportmidler for å hindre ufrivillige avstigninger. Dette var jo for ca 60 år siden, og det kan vel ikke herske noen tvil om at våre dagers grønne Volvo-busser er adskillig mer sikkerhetsmessige digitaliserte, og relativt problematiske å falle ut av under fart.

Også når det gjelder transport av gods og brev, er det interessant å registrere at man i 1960 hadde et adskillig mer nært og privat forhold til de som sørget for at pakker, regninger og kjærlighetsbrev, havnet i de rette postkassene. At postbudet i artikkelen omtales som «postkjører Holt», er jo nærmest litt rørende, og svært fjernt fra dagens virkelighet. At man i dag kjenner identiteten til «postmannen» – eller kvinnen, er vel heller uvanlig. Dessuten er jo «postmannen» i vesentlig grad blitt utkonkurrert av den tidligere nevnte digitaliseringen, via internett.

Det at man på 60-tallet hadde et mer personlig forhold til postbudene, kan jeg selv bekrefte. Som tenåring husker jeg utmerket godt at det var svært viktig at postmannen fikk en årlig femmer og takk i neven, helst lille julaften!

 

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: