Du er her
Hjem > Aktuelt > Klokketårnet: En fryd tvers igjennom

Klokketårnet: En fryd tvers igjennom

Klokketårnet på Nesoddtangen ble innviet 15. september 2018. Riktig vakkert står det der. Under byggingen kunne Nesoddposten konstatere at det også fantes en indre skjønnhet.

I begynnelsen av september i fjor ble sluttarbeidet på Klokketårnet gjort og Nesoddposten ville undersøke det som snart skulle skjules, nemlig Klokketårnets indre kvaliteter.

Tryllekunstner i gammelt håndverk
«- Se, han bruker de gamle plankene fra 1883!» sa politisk pådriver Liv Jessen idet jeg kom. «- Jeg har lært så mye av det som har foregått her.»

Nok en begeistret konstatering mens hun graver i bukselomma og viser meg: «- Se, dette her er en klippspiker, har du sett slik før?»

Klippspiker. Så mye som mulig av det opprinnelige klokketårnet er bevart og brukt på nytt.

Historielagets Erik Jakobsen er hjelpemann og stadfester at mesteren er en tryllekunstner, og at det har vært «- En flott og morsom reise. Vi har oppdaget ting underveis, problemer det måtte finnes løsninger på.»

Jakobsen er pensjonist og har vært med og hjulpet til.

Mester og tryllekunstner Eivind Borud (t.h) sammen med Erik Jakobsen fra Historielaget

Kloke hender
Nesoddposten er interessert i det snekkerfaglige og det er tømrer og fagmann Eivind Borud som har kunnskapen.

«- Dette blir en blanding av gammelt og nytt,» forteller Borud.

«-Det er brukt en del tradisjonelt håndverktøy, men for å bli avslutte i rimelig tid må jeg bruke noe maskin. Men så mye som mulig er gjort med håndverktøy.»

Og Borud viser fram ei ny stikkøks som er laget etter gammel tradisjon av den svært dyktige smeden Terje Granås, på bestilling fra Borud. Den har vært god å ha på Klokketårnet. Borud forteller at det er fint med det gamle håndverket og at det er ganske uinteressant med montasjearbeid for da har vi ikke noen følelse av hva vi driver med.

«- Det e fint når du får te ting, -bruker du ei øks, du har kontroll på øksa, -og ikke øksa på deg, -da e det en fryd å hold på. Det gjeld jo høvling og alt, det. Også går det nesten fortere, det tar lenger tid å sett opp maskinan enn berr å gjør det.»

 

 

 

 

 

Stikkøksa. Spesiallaget for jobben med Klokketårnet

«Kloke hender», sier Borud, «-det er ei bok,- jeg har ikke lest den, men jeg liker godt det uttrykket kloke hender».

På den første firealens høyden er det brukt kobber i blikkenslagerarbeidet.

«-Det er laget av Felix i Lars Eriksen A/S», forteller Borud og beskriver det som et nydelig arbeid som var et treningsprosjekt før han skulle delta i NM i blikkenslagerfaget. «Felix er en svært dyktig håndverker.»

Byggematerialene fås ikke på trelasten
«-Materialan er forsøksvis identisk med det som var, både i kvalitet og dimensjon», forteller Borud.

«- Hva vil det si?»

«-Det er førsteklasses skur fra Østerdalen, høgd en plass mellom Storelvdal og Folldal og sagd etter mine mål på sagbruk i Folldal. Det her er et forsøk på en kopi.»

«- «Skur» Eivind, tror du leserne vet hva det er?»

«Nei, dem gjør vel ikke det, det er korsen du sager».

SNL.no, Store Norske Leksikon beskriver det som materialer skåret direkte av tømmerstokken eller materialer fremstilt ved kløving, splitting o.l.

» – Mellom 70 og 100 % er malma».

» -Ja Eivind, tror du leserne vet hva det er óg?»

» – Malma furu, det malma er kjerneveden, og på reisverkstokker er det 95 – 100 % utmalma.»

» -Jeg har fortelt han hva jeg skal ha, det er en jeg kjenner som jeg stoler på. Du vet, forskjellen til fortvokste materialer ligger i densiteten. Én kubikk malma virke er my tøngre enn fortvokst virke.»

» – Bygningstømmer skal være utvokst, det finn du i Østerdalen. Trær er som mennesker, forskjellige, så dette er tatt med plukkhogst».

» -I tillegg er det tørka naturlig og ikke kokt i ei maskin. – Det er jo sånne ting jeg hold på med.»

Eivind Borud med tommestokken

Måleenhetene er gammel alen
Måleenheter du ikke finner på tommestokken din.Men de finnes på tommestokken til Eivind Borud. Han forteller at Klokketårnet er symmetrisk 4 alen i hver høyde oppover, 4 alen i hver sidelengs avstand. Borud bruker en dansk-norsk tommestokk med alen på 62,8 cm fastsatt ved forordning i 1638.

Restaurering
Av stolpene er mye bytta ut, de på sørsida er skjøtt og hele bærekonstruksjonen på nordveggen er fornyet. Men ellers var bygningen helt fin. På sydsida gjeninnsettes det opprinnelige panelet.

På sydsiden tas panelet varsomt av, innmaten restaureres og panelet settes nennsomt på plass.

» -Var det vanskelig å bygge likt og etter gamle metoder?»

» -Jeg lærte en del når jeg plukket og det har vært en del utfordringer. Jeg har ikke bygd så himla mange tårn. Jeg har tenkt ut nesten alle løsningan og detaljan sjøl.»

Fine detaljer skjuler seg under opprinnelig panel som er tatt av og deretter satt på igjen, alle bord på samme plass.

Originaltegningen fra det opprinnelige tårnet er mest en skisse, mens for tårnet på Rødtangen finnes en svært detaljert originaltegning. Borud har brukt den som arbeidstegning for detaljer siden disse tårnene er en protoptype. Selv om Klokketårnet på Nesoddtangen er litt forskjellig.

Kopi av skisse klokketårn

Terje smeds stikkøks var nødvendig for å fjerne gammel ved på en kontrollert måte. Selve klokketårnets oppheng er det gamle. Klokka sjøl veier opp mot 300 kg, mot den på Rødtangen som veier 600.

http://www.fyr.no/2013-05-08-07-53-51/nyheter/745-klokketarnet-pa-nesodden-restaureres

Inger Johanne Norberg
Inger Johanne Norberg
Alle mennesker skal ha mulighet til å påvirke eget liv og omgivelser på en positiv måte. Mange innbyggere føler at de ikke har muligheter for innflytelse og medvirkning fordi “Det nytter ikke allikevel”. Innbyggerne er imidlertid den største ressurs og besitter omfattende kunnskap om lokalsamfunnet og om seg selv. For å kunne oppnå innflytelse og medvirkning er informasjon og kunnskap nødvendig. NesoddPosten vil være et middel til at innbyggere skal få bedre kunnskap og aktuell informasjon om viktige beslutninger på Nesodden. NesoddPosten vil også være et middel til at innbyggerne skal påvirke, oppnå innflytelse og medvirke i utviklingen av lokalsamfunnet og eget liv.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: