Du er her
Hjem > Bøker > McBride,James – Vannets farge.  (En svart manns hyllest til sin hvite mor) Cappelen 2000.

McBride,James – Vannets farge.  (En svart manns hyllest til sin hvite mor) Cappelen 2000.

Dette innlegg er eldre enn 2 år og kan være utdatert.
.

James McBride har sammen med sin mor Ruth McBride skrevet denne boken.  En bok som er oversatt til seksten språk, som lå 2 år på New York Times bestselgerliste, og som finnes så å si på pensumlisten til alle videregående skoler i USA. Fortellingen er komponert slik at annenhvert kapittel fortelles av henholdsvis sønn og mor. Gjennom dialogen mellom disse to fortellerstemmene blir oppvekstmiljø, livssyn, verdigrunnlag, holdninger og familetradisjon tema.

James tror på moren når hun sier …”Du er verken svart eller hvit. Du er et menneske.» Tror også på svaret hun gir når han spør henne om hvilken farge Guds ånd har: » Guds ånd har vannets farge» er svaret han får.

Han er født i Brooklyn 1957, utdannet journalist, komponist og saksofonist og sist, men ikke minst er nr. 8 i en søskenflokk på 12. Ruth McBride ble født i Polen 1921, i en ortodoks jødisk familie som emigrerte til USA da hun var 2 år og bosatte seg i Virginia.

Etter gymnas flyttet Ruth til New York, og gjør der det utenkelige, hun  konverterer som 20. åring til kristendommen og gifter seg med  afroamerikaneren Andrew D. McBride. Når han dør gifter hun seg igjen også denne gang med en afroamerikaner ( Hunter Jordan). Med sine to menn får hun til sammen 12 barn, alle med forskjellig farge, fra den sorteste sorte til det lyseste brune.

James vokser mao opp som sønn av en svart prest og med en mor som ikke vil innrømme at hun er hvit. Og som ikke forteller noe om sin jødiske familiebakgrunn.

Å bo og vokse opp i et afroamerikansk strøk med en hvit mor, på 40/50/60 tallet i en tid da raseskille var så å si absolutt var, for å si det forsiktig,  ikke enkelt . I barna kjemper to tradisjoner mot hverandre: Den jødisk-europeiske innvanderertradisjons tro på fremgang gjennom utdanning og den afroamerikanske fundamentale mistro til alt hva de hvite står for.

Men James tror på moren når hun sier …”Du er verken svart eller hvit. Du er et menneske. Og «Få deg utdannelse ellers blir du ingen.” Tror også på svaret hun gir når han spør henne om hvilken farge Guds ånd har: » Guds ånd har vannets farge» er svaret han får.

Til tross for fattigdommen og at moren kan være vel streng, hun bruker belte for å disiplinere dem, får alle barna en relativ trygg oppvekst. Alle får utdannelse og klarer seg bra.

I denne boken er det mye å lære om identitet, rase, familekjærlighet og overlevelses evne. Og det er tankevekkende når forfatteren i et intervju sier at: ” Jeg trodde boken skulle bli godt mottatt i det svarte samfunnet, men den selges mye bedre i det hvite, jødiske samfunnet. De fleste av mine lesere er middelaldrene, hvite jødiske kvinner.

Ved siden av å være et kulturelt og historisk tidsbilde er fortellingen om Ruth et bevis på menneskets muligheter. For etter å ha oppdradd 12 barn, grunnla hun en batistkirke, og tok som 65 åring eksamen i sosial administrasjon ved Universitet i Temple. Nevnes bør vel også at hun arbeidet med frivillige ved Philadedelphia krisesenter og ledet lesesirkel ved biblioteket

Hennes annen mann, Hunter Jordan, dør i 1972. Ruth i 2010.

Dette er en bok til å bli glad av, en bok som reiser mange spørsmål. Spørsmål om samhold, mening og om å gå inn i en større sammenheng. Mange i søskenflokken ble med i borgerettsbevegelsen.

Minner her også om Ku Klux Klan-tiden. Om Billy Hollidays sang: ”A strange fruit is henging from det trees”. https://youtu.be/Web007rzSOI

 

Gunhild GjevjonGunhild Gjevjon
Gunhild Gjevjon
Bibliotekar, førskolelærer, mor og bestemor. Idemessig platform: Troen på kjærlighetens kraft og den frie ytring. Mål: Redelige og ryddige forhold i Nesoddpolitikken.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: