Du er her
Hjem > Kommentar > Hvorfor godtar vi så godt å bli tråkket på?

Hvorfor godtar vi så godt å bli tråkket på?

Dette innlegg er eldre enn 2 år og kan være utdatert.

Politiet i oss

Arnulf Øverland skrev i diktet ‘Du må ikke sove’ fra 1937, en kommentar til nazismens og fascismens fremmarsj i Europa https://no.wikipedia.org/wiki/Du_må_ikke_sove: ‘Du må ikke tåle så inderlig vel/Den urett som ikke rammer deg selv’.

Det er god moral og medmenneskelighet å ikke bare sitte og se på at mennesker som ikke er oss selv eller våre nærmeste, blir urettferdig og dårlig behandlet. Men hva med urett som rammer oss selv og våre nærmeste? Skal vi bare sitte og se på det?

Norge har noen av verdens strengeste regler for sosiale normer.

Hvorfor godtar vi voksne at barna våre blir respektløst behandlet og ikke vist tillit gjennom ekstreme fraværsgrenser? Hvorfor godtar vi så godt å bli tråkket på?

Hvorfor godtar vi at mange av oss jobber alt for mange timer i forhold til hva vi produserer, som jeg har skrevet om tidligere 15 timers arbeidsuke!.

Hvorfor godtar vi en pensjonsreform som vil tvinge de fleste til å jobbe enda flere år til tross for at det i mange yrker neppe vil fremme produktiviteten når folk alt jobber alt for mange timer. Hvorfor godtar vi at verdens rikeste land skal ha en av Europas høyeste pensjonsaldere? https://no.wikipedia.org/wiki/Alderspensjon

Pakistanere har mange regler for hva de har lov til å gjøre moralsk sett, men de har stor indre frihet. Nordmenn har nesten ingen moralske regler, men inni seg er de ufrie.

Hvorfor godtar vi å trenge oss frem i rushen til jobben når moderne teknologi bør gjøre det undøvendig? Hvorfor godtar vi at milliarder på milliarder av våre skatte- og bompengekroner går til en utbygging av infrastruktur som ville vært unødvendig om vi hadde jobbet moderne og hvor som helst fra ved hjelp av moderne teknologi? Hvorfor må alle reise på jobb fem dager i uka?

Hvorfor godtar vi at fastelegen, som vi er avhengige å ha et ærlig og oppriktig forhold til, plutselig får ordre om å agere som politi og kan frata oss førerkort? Frustrerte leger mener de gjør politiets jobb

Hvorfor godtar vi at boligmarkedet blir stengt for mange som ikke kommer fra rike familier? Hvor skal de bo? Det er på tide å reformere boligpolitikken

Hvorfor gjør vi ikke som franskmennene i de gule vestene?

Hvorfor går vi ikke i demonstrasjonstog og krever at politikerne behandler oss og barna våre med tillit og respekt, og hvorfor forlanger vi ikke rasjonalitet, og ikke maktkåthet, i politikken?

Som apeforskeren og vitenskapsmannen Robert Sapolsky skriver i Behave fra 2017, sitter konformitet til ulike grupper/flokker og hierarkier dypt ikke bare i mennesker, men også i aper og en rekke andre dyr. Er det så noe særegent og spesielt sterkt ved norsk konformitet?

I Klassekampen lørdag den 11. oktober 2018 stod to interessante sitater fra Vårt Land ved siden av hverandre. Jeg gjengir dem her:

«Et fritt land befolket med ufrie mennesker, sa Henrik Ibsen. Nå har forskningen gitt ham rett. Norge har noen av verdens strengeste regler for sosiale normer. Det kan forklares med likhetstankegangen, som kan føres helt tilbake til Svartedauden på 1300-tallet. Da døde to tredeler av befolkningen ut. Igjen sto en nasjon med fattige bønder som måtte kjempe hardt for å overleve og bygge opp landet igjen. Karrige forhold, spredt bosetting og tøffe tider gjorde at det ble skapt en kultur der det var viktig å holde seg til flokken.»

Filmskaper Deeyah Kahn til Vårt Land:

«Pakistanere har mange regler for hva de har lov til å gjøre moralsk sett, men de har stor indre frihet. Nordmenn har nesten ingen moralske regler, men inni seg er de ufrie. Først i helgen, etter et par drinker, begynner de å snakke om hvordan de egentlig føler seg og har det. Først da kan de si at de er glad i meg. De er veldig avstengt i det daglige, men alle følelsene er jo der hele tiden. De er bare ikke i stand til å uttrykke dem. Jeg tror ikke det er sunt å leve på den måten. Hvis vi ikke kan være oss selv fullt og helt, da opplever vi sosial kontroll.»

Ved første gjennomlesning kan det se ut som om disse uttalelsene motsier hverandre. Men jeg synes ikke de gjør det. Om det kan se ut som nordmenn utad ikke har så mange regler for hvordan vi kler oss, om vi ber, om vi tar vare på våre gamle, og andre synlige tradisjoner og normer som er viktige i mange andre kulturer, har vi isteden mange internaliserte normer.

Internaliserte normer forklares slik i Store Norske Leksikon: «Internalisering er en psykologisk prosess hvor ytre normer, ideer og andre personers innstillinger og egenskaper som opprinnelig ikke finnes hos personen, opptas og oppleves som del av personens selvbilde.» https://snl.no/internalisering

Internaliserte normer er et sterkt sosialt lim og viktig for enighet når samfunnet mangler sterke, institusjonaliserte systemer for sanksjonering av uønsket oppførsel, som etter Svartedauden. Utøvelsen av internaliserte normer kaller forskere i Journal of Artificial Societies and Social Simulation http://jasss.soc.surrey.ac.uk/18/2/2.html for Self Policing.

Vi har strenge oppfatninger om hvordan vi kan oppføre oss (bortsett fra når vi ruser oss). Mange indre pekefingre i form av internaliserte normer gir lydighet til flokken.

Noen internaliserte normer er nyttige for å holde oss sammen som samfunn. Som Yuval Noah Harai skriver i boken Sapiens fra 2011, er for eksempel troen på penger en viktig, internalisert norm – eller myte, som han også kaller det. Vi er sikre på at når vi har 100 kroner på kontoen, så kan vi kjøpe varer eller tjenester for 100 kroner. Når vi gir en 20-kroning til en trengende, så stoler vi på at hen kan kjøpe seg noe for 20 kroner.

Men i virkeligheten er jo penger bare metall, papir eller digitale tall. Det er vår kollektive, internaliserte tillit til penger som gir dem verdi. Og denne verdien gjør det mulig for det moderne mennesket å samhandle med langt større grupper enn en bytteøkonomi av varer – en høne mot en sekk hvete – ville tillate.

Men en god del internaliserte normer eller myter vil også tillate urettferdighet, til dels av grov karakter. I boken Den underjordiske jernbanen av Colson Whitehead fra 2016, sier på et tidspunkt en av de hvite slaveeierne at en neger er dummere enn en hund, og var trolig sikker på at dette var en objektiv sannhet, selv om slaveeierne aktivt forbød og straffet svært hardt ethvert forsøk fra en slave på å lære seg å lese.

Slike internaliserte normer er selvsagt skadelige.

Våre mange, internaliserte normer kan forklare hvordan vi holder ut klare overtramp fra ‘flokklederne’ (politikerne) uten å protestere mye. Skal vi fortsette med det?

Veien ut av skadelige, internaliserte normer må være i identifisere dem som skadelige, og så slutte å la dem dirigere våre handlinger og tanker og følelser. Lettere sagt enn gjort, kanskje, særlig siden flertallet vil fortsette å tro på dem, men det går an. Det er vanskelig. Men vi må prøve.

(La oss jobbe for å erstatte konformitet med rasjonalitet og fleksibilitet.)

Espen Munch

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: