Du er her
Hjem > Dokumentar > Tidligere lærer og rektor Petter Moen og hans tanker om skolen

Tidligere lærer og rektor Petter Moen og hans tanker om skolen

Intervjuet foregår denne gang, etter ønske fra Petter, kl. 9.30 hos Baker Hansen på Tangensenteret. Vi småprater litt mens vi venter på kaffen. For Nesoddpostens utsendte, blir det da lysende klart, at Petter gløder for alt som kan skape gode forhold på våre skoler. Kaffen kommer og intervjuet kan begynne.

En rektor skal være mer enn en administrativ leder. Være et fyrtårn, en skapende kraft. Men ikke ta glansen fra lærerne, for det er i klasserommet undrene skal skje.

 – Min grunnutdannelse er treårig lærerskolen i Oslo, sier Petter. – Så ett år på høgskolen i Telemark, «forming med hovedvekt på tegning», som det het den gangen, men egentlig i motsatt rekkefølge, for jeg drømte om en kunstnertilværelse, men var også interessert i pedagogikk så jeg mente det t var en smart måte å prøve ut begge verdener på før jeg tok det endelige valget. Det ble pedagogikk, det er jo saktens en kunst å være lærer også.  Senere har jeg tatt lederutdannelse på UiO. I tillegg kommer kommunikasjons-utdannelse fra Skandinavisk Institutt for Kommunikologi (Jorunn Sjøbakken og Truls Fleiner), som er et mangeårig utdannelsesløp. 

 -Når det gjelder Petters arbeidslivserfaring og interesser er den usedvanlig omfattende og mangfoldig:

  • Lærer ved Sørumsand og Berger barneskole. 
  • Rektor ved Berger og Jaer, og på Snarøya i Bærum kommune.
  • Prosjektleder for flyktningarbeid  og områdesatsning og leirskolelærer i Mesnali i Ringsaker.
  • Kommunenes representant i styret på Steinerskolen.
  • Medlem i styret for Nesodden jazzklubb.
  • Barnekulturprosjektet «Lyriaka» sammen med musiker Øyvind Gravdal. Et prosjekt for barn og unge hvor skapende skriving er kombinert med musikk. Der de reiste rundt i landet og fremførte tekstene. Og spilte inn platen «Livet i Lyriaka», som de fikk Spellemannprisen for. De besøkte også skoler og holdt kurs for lærere og elever. Det ble flere plater og en bok også.
  • Fire år som arrangør av barnefestivalen på Skuterud gård og ett år ved Steinerskolen.
  • Leder for kunstskolen «De unges atelier» for barn og unge fra 6 til 15 år. Et prosjekt som ble startet opp på Blylaget og fortsatte på Berger skole.
  • Er med i et Lionssarbeid som gir kursing av lærere i undervisnings-opplegget Mitt Valg som handler om livsmestring. Et prosjekt som retter seg mot barnehager og skoler. 
  • Er frivillig teammedlem i regi av Prosperastiftelsen. En stiftelse som setter sammen team for sosiale entreprenører. Et gratis tilbud med masse fagkunnskap. Frivillighet på sitt beste. 

-Intervjueren tenker at en lærer med Petters allsidige kompetanse er sjelden og ettertraktet. Kan hende en ide å få han tilbake i jobb her på Nesodden? Spør om han eventuelt kunne være interessert i det?

-Jeg jobber nå som prosjektleder for spennende velferdsprosjekter i Bærum, men  kanskje kan det være aktuelt å søke seg tilbake til Nesodden på et senere tidspunkt.

-Hva er dine synspunkter på at barn nå begynner på skolen som 6- åringer?

 -Jeg opplevde at det før 2006 var mye bra ved den offentlige grunnskolen, sier Petter, – og var motstander av 6.års reformen som ble innført i 1997. Men, den største endringen som kom med den nye planen var at man skiftet oppmerksomheten mot læring og ikke kun undervisning. Det er en vesensforskjell mellom disse, og vi ble mer opptatt av hvordan læring skjer. Dette var en positiv endring. Han tar seg en pause og litt kaffe. -Jeg oppdaget Steinerskolen da jeg gikk på videregående, forsetter han, – og tenkte at en slik skole unner jeg ungene mine å gå på. Mye av pedagogikken der var spennende, særlig synet på barnet. Men siden det var mye som ikke stemte med min livs-anskuelse kunne jeg ikke være lærer der. Likevel har jeg stor sans for mye av idegrunnlaget. Steinerskolen tar vare på barndommen, og gir det enkelte barn mer tid til å utvikle flere sider ved seg selv. Dessuten tar Steinerskolen kunstfagene på alvor.

Som kommunens representant i styret, er jeg med på spennende samtaler om utviklingen av Steinerskolen, skolens plass i lokalsamfunnet og hvordan stadig bli en bedre skole for de familier som ønsker at barna deres skal gå her. Jeg mener skolen er et viktig korrektiv til den offentlige skolen, men det kan være utfordrende å både å forholde seg til den offentligheten, og samtidig ta vare på de mulighetene det er å være en friskole.

 -Og din vurdering av en lærers betydning?

 -Forskeren John Hatti har utarbeidet en metaanalyse når det gjelder forskningsfunn og læring. Og han er klar på at øverst står den gode lærer, at den gode lærer er helt avgjørende. Men, hvis det bare er læringseffekten man måler kan det muligens stemme at det ikke har så mye å si hvor mange lærere det er i klasserommet. Det en må huske på, er at det ikke bare er akademiske ferdigheter man skal lære, men også sosial kompetanse, verdier, etikk og ferdigheter i kunstfagene.  Samt at det er viktig at barn og unge har flere voksne å høste kunnskap og innsikt av. 

-Hvilke egenskaper mener du så den gode lærer bør ha?

– Må være et vanlig menneske som barn blir glad i, som er der for den enkelte. Være en tydelig autoritet. En lærer jeg kjenner beskrev sin rolle som å være en «leken autoritet». Det er ganske treffende.

-Hva er en rektors rolle?

-Som rektor har jeg også vært opptatt av å ikke glemme hvordan det var å være lærer. Man må ikke bli så mye leder i hodet at man glemmer hvordan det er å være medarbeider. En rektor skal sørge for at barnet er i sentrum. Loraine Monroe, en berømt rektor ved en skole i Harlem vandret rundt i klasserommene og gikk i gangene. Hun hadde som mantra at det var viktig å se og bli sett både av elever, lærere, foreldre og andre i lokalmiljøet. Og at en rektor skal være mer enn en administrativ leder. Være et fyrtårn, en skapende kraft. Men ikke ta glansen fra lærene, for det er i klasserommet undrene skal skje.

Inge Eidsvåg har skrevet om begrepet undervisning til «å vise undere». Det liker jeg. Skolen må ikke bli for instrumentell. Lærerne må være våkne for det uforutsigbare i barnegruppene. Da kan nemlig undrene skje.

-En stor taushet om skolespørsmål har preget/preger lærerstanden her på Nesodden. Hva tror du det kommer av?

 -Det gjelder ikke bare for Nesodden. Men det er et villet system. Politikk som kommer i kjølvannet av «New Public Management». Målstyring skaper begrensning for den kreative lærer. I kjølvannet av dette blir man opptatt av å måle det som kan måles. Da forsvinner mye verdifull kunnskap om hva opplæring handler om. 

-Hvordan er en dag hos deg?

 Jobber i Bærum på rådhuset i Sandvika. Mye skriving/lesing av rapporter og møter med forskjellig typer mennesker. Det er spennende.

 -Du står som nr. 13 på Aps liste her på Nesodden. Hvorfor Ap?

 -Jeg har alltid visst at jeg tilhørte venstresiden og AP har en stor gjennomslagskraft, men har utover det en pragmatisk innstilling til politikk. Jeg var rektor på Jaer skole da datteren til tidligere ordfører Nina Sandberg døde. Ble godt kjent med henne i den forbindelse. En kontakt som var avgjørende for mitt politiske engasjement her på Nesodden. Noe av mitt politiske engasjement finnes vel også i min oppvekst og bakgrunn.  Foreldrene mine har gjort den klassiske klassereisen, men ikke glemt sin arbeiderklasse-bakgrunn. Selv om faren min ble bedriftsleder og etter hvert eier av egen virksomhet, glemte han aldri at han selv startet som verktøymaker i en mekanisk bedrift.

 -Du skrev et innlegg i Amta med overskriften: Politikk og nestekjærlighet. Og har i Nesodden filosofigruppe snakket om: Dialog som livskunst. Har du gjort deg noen tanker om hvordan få til en bedre dialog og samarbeid i Nesodden kommunestyre og i utvalgene?

 -Den enkelte politiker bør gå i seg selv. Lære mer om god kommunikasjon og bygge gode relasjoner også på tvers av politiske skillelinjer

-Ditt forhold til religion?

 -Vil vel betegne meg som tviler. Er åpen for at det finnes noe mer der ute. Og ser betydningen av kirken som en kulturinstitusjon. Likevel vil jeg vel si at jeg er orientert om det religiøse, og min livsanskuelse handler om at det finnes et rom for tro og til i alle menneskers liv. Jeg er imidlertid mindre opptatt av dogmatikk og riktig lære. Det hemmer en kreativ tilnærming til livet og alle de muligheter som finnes.

-Har du noen hobbyer?

 -Har et eget rom hjemme, min hule. Der jeg har bøker, skrivepult og staffeli med masse farger og opplevelser. Jeg liker både å tegne, male og skrive og får på den måten brukt meg selv på mange måter. For meg er det kontemplasjon å skape.

 -Hvilken bok, film, teater og musikkopplevelse vil du dele med Nesoddpostens lesere?

 -Her holder det ikke å bare nevne en bok eller en film. Litteratur betyr mye for meg og jeg leser både fag og skjønnlitteratur.

Først var det Mikkel Fønhus sine bøker jeg leste. Jeg var aktiv i Natur og Ungdom, og likte å tusle rundt i Gjøvikmarka med skisseblokk og blyant, og Fønhus sine bøker var som bilder for meg. Jeg likte naturskildringene og hvordan han grep dyrenes perspektiv i det store spillet i naturen.

På ungdomsskolen leste Markens grøde av Knut Hamsun, og den satte meg på sporet av de store forfatterene som skildret menneskers skjebne og liv. Og når jeg var forelsket leste jeg Victoria av Hamsun, en nydelig skildring av forelskelsens kraft på tvers av sosiale lag. Senere oppdaget jeg Jens Bjørneboes bok om Jonas. Den traff meg i mitt engasjement for pedagogikk og barnets tilnærming til skolen. I voksen alder har jeg lest mange bøker. Noen skiller seg ut. En av dem er Høytleseren av Bernhard Schlink.

Når det gjelder film: Pike med perleøredobb og Barndom av Margreth Olin. For noen dager siden så jeg den nye filmen om Vincent Van Gogh. Den gjorde et sterkt inntrykk, og gir et sammensatt bilde av mennesket og kunstneren. For tiden går det i en del serier på Netflix og HBO. Og filmseriene: The Handmail´s tales og «Game of the Thrones». To helt ulike sjangere, men begge spennende og tankevekkende. Jeg følger også med på Musikk: NRK Jazz, og ellers er jeg glad i norsk musikk med norske tekster.

-Hva betyr mest for deg?

 -Kona, fire barn og snart fire barnebarn. Å vite at alle barna har det bra er godt å kjenne på. 

 -Tror du på TRUE LOVE?

 -Traff min kone da hun var 17 år og jeg 20. Har hatt et rikt liv sammen med henne med utfordringer og gleder. Så mitt svar er ja.

 – Ønsker for halvøya?

 -Bygge kulturhus, en storstue på Tangen. Der det både er plass til frivilligheten og profesjonelle aktører. 

Hvilket inntrykk sitter så Nesoddpostens utsendte igjen med etter dette intervjuet? – Å gå i dialog med, gå på besøk i Petters tanker, har vært en berikelse.

Gunhild Gjevjon
Gunhild Gjevjon
Bibliotekar, førskolelærer, mor og bestemor. Idemessig platform: Troen på kjærlighetens kraft og den frie ytring. Mål: Redelige og ryddige forhold i Nesoddpolitikken.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: