Du er her
Hjem > Aktuelt > Politikerne nedla spørreordning i Formannskapet uten debatt. Ordningen med innbyggerspørsmål ble etterlyst av innbygger i kommunestyrets marsmøte

Politikerne nedla spørreordning i Formannskapet uten debatt. Ordningen med innbyggerspørsmål ble etterlyst av innbygger i kommunestyrets marsmøte

Endret d. 15 mars 2019
Innbygger oppdaget at kommunens hjemmeside inviterer til å stille innbyggerspørsmål i Formannskapet et år etter at ordningen ble vedtatt fjernet uten debatt i kommunestyret.

Rettigheten har blitt fratatt deg uten diskusjon og uten at du er informert. Å villede befolkningen med falsk info umuliggjør ekte lokaldemokrati.

Hvem er denne innbyggeren? Her er et intervju med Frøydis Skaug-Andersen, en ny spennende nesoddstemme.

-Jeg er 56 år og har bodd på Nesodden siden 2002 og trives godt her, sier Frøydis. – Mannen min og jeg flyttet hit fordi vi ønsket en trygg oppvekst for barnet vårt, med nærhet til naturen, til skog og sjø. Vi er så heldige å bo på landet samtidig som det bare er en 20 minutters vidunderlig båttur til Oslo.

Hun forteller at hun er utdannet på Westerdals innen visuell kommunikasjon og at hun og mannen driver 2mind design på Nesodden og jobber både for det private næringsliv og det offentlige.

-Og du er interessert i samfunnsspørsmål/politikk/kultur?

-Ja, jeg er nok litt mer enn allment interessert, og velger å se samfunnet nedenfra og opp, sier Frøydis, – og alltid fra de «svakeste» ståsted. Jeg engasjerer meg både med hode og hjerte og har stor tro på god dialog mellom mennesker.

-Hva mener du er Nesoddens identitet?

-På Nesodden bryr vi oss om hverandre og den fine halvøya vår. –Du finner empati og tillit mellom menneskene her. Mitt ønske for Nesodden er derfor at når Tangen brygge en gang bygges ut skal det være for alles beste, ikke bare for næringslivet og de med mye penger.

-Du virket trygg da du stod der på kommunestyrets talerstol. Som om du er vant til å snakke til forsamlinger, reise spørsmål?

-Det er hyggelig å høre, sier Frøydis, – Vanligvis pleier jeg ikke stille spørsmål i store forsamlinger, men gjør det når det er påkrevd. Jeg har stor respekt for medmennesker som påtar seg samfunnsmessige viktige verv, men hos meg finner du ingen autoritetsangst. Det er viktig å ha et godt fungerende lokaldemokrati for at alle skal ha det så bra som mulig. For å få til det må Nesoddens befolkning ha tillit til sine lokalpolitikere og politikerne må ha tillit til befolkningen. Det er enkelt å merke når tilliten ikke er der, da legges det ikke opp til god dialog, men dører lukkes og åpenheten forsvinner. Skjer det på Nesodden, mister vi vår sjel.

 -Hvorfor ditt engasjement i denne saken? Hva er det du reagerer på?

-Flere lokalpolitikere har også undret seg over hva begrunnelsen for mitt engasjement vedrørende spørreordningen i formannskapet er når rettighetene er ivaretatt i kommunestyret.

Kommunen inviterte til nedlagt spørreordning

– Her er mitt svar:

I dag, ca et år etter at det nye reglementet til formannskapet ble tatt i bruk, informerer kommunen fortsatt på sine nettsider om at de gamle reglene for spørreordningen gjelder. Hvis du som privat person ønsker å legge frem en sak, eller stille spørsmål til formannskapet, blir du likevel avvist fordi i følge det nye reglementet har du, som enkeltindivid og bosatt på Nesodden, mistet retten til å stille opp i formannskapet med saker og spørsmål som vedgår kommunen du bor i.

Rettigheten har blitt fratatt deg uten diskusjon og uten at du er informert. Å villede befolkningen med falsk info umuliggjør ekte lokaldemokrati, derfor stiller jeg spørsmål og er engasjert.

 -Er du fornøyd med svaret ordføreren ga deg?  Se svaret fra ordføreren fra web tv opptaket i kommunestyret: https://nesodden.kommunetv.no/no/archive/552. (Starter 17.15)

-Jeg spurte om paragraf 10, offentlig spørreordning i Formannskapet. Han innledet sitt svar med å si: Først av alt er det slik at alle innbyggere i Nesodden kan komme og stille spørsmål i forkant av kommunestyret. Og han svarer gjennomgående på noe annet enn han får spørsmål om, og fortsetter arrogant med å si at ”det som refereres til i mitt spørsmål er nok ikke helt er i tråd med den behandling som lå til grunn for endringen i reglementet.”

Jeg snakker om en paragraf i formannskapet formannskapsreglemtet, journ. anm.),

– Han svarer som om spørsmålet gjelder samme paragraf i kommunestyrereglement. Da forstår jeg at han ikke får spørsmålet mitt helt til å stemme, men det er svaret som ikke stemmer.

Etter hvert forteller han at paragrafen om spørreordning i formannskapet ble bestemt på lukkede gruppeledermøter og derfor aldri ble votert over i kommunestyret. Dette skjedde altså selv om det er kommunestyre som er ansvarlig for alle regelendringer? Til slutt avslutter han med at det var viktig for ham å presisere at det er mulig å komme med spørsmål i kommunestyret og at vi alle (kommunestyre?) er enige om at denne muligheten ikke lenger er tilstede i formannskapet.

Dette var ikke et spørsmål som var stilt for at han skulle få presisere det som er viktig for ham. Jeg ville vite om det kan ha blitt begått en feil i arbeidsprosessen og om den kan rettes opp, fordi Nesoddens befolkning er, så langt jeg vet, ikke fornøyd med den nye paragraf 10 i formannskapsreglementet.

Ønsker formannskapets offentlige spørreordning gjeninnført

-Hvordan vil du ha det?

-Nesodden må ha et formannskapsreglement der ordlyd og praksis er sammenfallende og hvor ordfører alene ikke kan, ifølge reglementet bestemme hvem som skal og ikke skal få taletid. Jeg ønsker at kommunen går tilbake til spørreordningen slik den var tidligere. Det gamle reglementet som lå tilgjengelig på kommunens nettside helt frem til forrige kommunestyremøte hvor dette kom opp, lød slik:

«Før møtet settes kan det gjennomføres inntil 30 minutters offentlig spørretid. Alle personer bosatt i kommunen kan stille spørsmål. Spørsmålene sendes ordfører eller administrasjonen på forhånd. Alle spørsmål må gjelde kommunale forhold og være av allmenn interesse.»

-Hva er ditt ønske for Nesodden?

-Når Nesodden kaller seg en kulturkommune og er så heldig å ha så mange kunstnere bosatt her bør den ha et kulturhus med en ordentlig scene. Men mitt største ønske er at nesoddens befolkning vil vise tillit til lokalpolitikerne ved å bruke stemmeretten sin i kommunevalget. Bare på den måten kan vi få til et godt fungerende lokaldemokrati her ute på halvøya vår!

-Og så går vi hver til vårt og Nesoddpostens utsendte tenker: Heldig er Nesodden som har så mange flotte folk som bryr seg om kommunen sin.

-Her er en ordrett gjengivelse av Frøydis Skaug Andersens spørsmål i kommunestyret 27.3.19.

Paragraf 9, nå paragraf 10 ”Offentlig spørreordning” i Formannskapsloven er forandret, uten debatt og votering i kommunestyret. Det er den eneste endrede paragraf i reglementet som er forandret uten diskusjon eller votering.

Hvorfor ble ikke denne paragrafen votert over i kommunestyret når alle de andre paragraf-endringene ble diskutert og votert over?

Tidligere lød paragrafen ”Offentlig spørreordning” i Formannskapet slik:

(22.03 2017) §9. OFFENTLIG SPØRREORDNING

Før møtet settes kan det gjennomføres inntil 30 min. offentlig spørretid.

Alle personer som er bosatt i kommunen kan stille spørsmål.

Spørsmålene sendes utvalgets leder eller administrasjon på forhånd.

Alle spørsmål må gjelde kommunale forhold og være av allmenn interesse.

 Dette er forandret til 

25.4 2018) §10 OFFENTLIG SPØRREORDNING

Utsendinger fra organisasjoner eller grupper som vil møte for Formannskapet og uttale seg om en sak, skal melde fra om dette til ordføreren senest kl. 10:00 dagen før møtet. Ordføreren avgjør om utsendingen skal mottas

Endringen har ført til:

  • 30 minutters spørreordning for enhver som er bosatt på Nesodden er fjernet
  • Det er bare utsendinger fra organisasjoner og grupper som nå kan få uttale seg om en sak, ikke privatpersoner
  • Ordføreren bestemmer alene hvilke representanter som får møte i Formannskapet, og hvilke saker og spørsmål som styret blir presentert.

I et av de første kommunestyremøtene som behandlet reglementendringer sa SV i fra at endringene i reglementene som skulle vurderes ikke var tydelig avmerket og derfor vanskelige å finne.

Kan endringen i utgangspunktet kun vært et forslag og deretter blitt oversett og glemt av hele kommunestyret?

Kan befolkningen på Nesodden få tilbake de rettighetene vi hadde før paragraf- endringen?

Blant innbyggerne på halvøya vår kan det være private ressurspersoner som sitter på gode innspill som kan klargjøre en sak før den eventuelt innstilles til kommunestyret. Slike ressurspersoner er ikke alltid utsendinger for grupper eller organisasjoner og trenger ikke prosedere for egen vinnings skyld, men ha befolkningens beste som drivkraft.

Ikke alle saker går videre til kommunestyret, derfor bør det være mulig for privatpersoner å stille spørsmål og uttale seg om saker i formannskapet.

I kommunestyret 28.02 spurte Venstre om det nye reglementet ville ta vekk muligheten for innbyggerne å tale sin sak før kommunestyret? Ordføreren svarte da ”nei”. Han sa videre at ”muligheten man har til å prosedere en sak som er under behandling i møte, – uten at det er tilkjennegjort at den saken skal få eksterne innspill– blir borte”. Men mer enn det har blitt borte. Den endrede paragrafen har fjernet totalt muligheten for Nesoddbeboeren å tale og stille spørsmål før kommunestyret, stikk i strid med det ordføreren sa.

I samme kommunestyre sa ordføreren at det ikke skal være opptil ham å mene noe om innholdet i spørsmålene. Slik reglementet nå er, er det Ordfører, og Ordfører alene, som avgjør om spørsmål stilles eller ikke.

Nåværende regelverk er avhengig av hvordan en ordfører velger å forstå reglene. Lokaldemokratiet  sikres bedre hvis reglementet i seg selv ivaretok dette ved at ordføreren ikke var alene om å avgjøre hvem som skal få møte eller bestemme alene hvilke spørsmål som får stilles.

Befolkningen på Nesodden er fratatt rettigheter vi har hatt tidligere, uten votering i kommunestyret.

Gunhild Gjevjon
Gunhild Gjevjon
Bibliotekar, førskolelærer, mor og bestemor. Idemessig platform: Troen på kjærlighetens kraft og den frie ytring. Mål: Redelige og ryddige forhold i Nesoddpolitikken.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: