Du er her
Hjem > Aktuelt > Borgerråd gir mer demokrati og kan redusere avmakt og politikerforakt

Borgerråd gir mer demokrati og kan redusere avmakt og politikerforakt

Lokalpolitikk angår alle innbyggere, men det er vanskelig å følge med i hva som skjer. Dessuten er den politiske debatten nesten borte. Med et borgerråd kan vi få et rådgivende demokrati der «folkets røst» blir hørt. Det er positive erfaringer fra borgerråd over hele verden. La et borgerråd drøfte hvordan Tangen brygge bør utvikles.

Liten politisk informasjon og debatt
Hvor er det blitt av den politiske debatten? De fleste av oss er nok opptatt av hva som skjer og skal skje på Nesodden, men vi har ikke noe sted å snakke om det. Vi velger våre politikere hvert fjerde år og har et såkalt representativt demokrati. De valgte politikerne drar hele lasset, og informasjonen som innbyggerne får er ofte svært liten og dårlig kommunisert. Når innbyggerne ikke forstår politikernes beslutning, vokser politikerforakten.

Et borgerråd vil koste lite. Dessuten er det lite å tape, men mye å vinne. Å flytte makt ned til folk bør ikke stå uprøvd. Med makt får man også ansvar.

Spesielt stort kan problemet bli når partiene bare søker makt og gjør avtaler om politisk samarbeid på tvers av ideologiske partigrenser. Med en flertallssituasjon kan sakene bli avgjort på kammerset. Da er den politiske debatten av liten interesse.

Selv i lokalpolitikken er sakene mange, problemstillingene store, og tempoet høyt. Derfor reagerer folk først når de blir personlig berørt av en avgjørelse. Spesielt hvis de er uenige i beslutningen eller mener den er urettferdig. Da oppstår det debatt, og etter hvert kanskje underskriftskampanjer, folkeaksjoner, innbyggerinitiativ og krav om folkeavstemninger. Blir ikke folket hørt, oppstår raseri og avmaktfølelse.

Politiske avgjørelser som virker urettferdige kan skape apati

Den vanlige innbygger har ikke tid til å sette seg inn i sammensatte og vanskelig problemstillinger. Mange plukker de nyhetene de liker og lever lykkelig i små bobler der alle er enige om det meste. Motforestillinger får liten plass.

I media blir debattene konfliktorientert, man ser alt svart/hvitt. Spørsmålet er enten ja eller nei. Og den som ikke er enig i vårt eget standpunkt levnes liten ære og blir skjelt ut på groveste vis. Derfor blir mange kommentarfelt stengt. Den saklige, kunnskapsbaserte, debatten er borte.

Politikerne trenger å høre folkets røst
De gamle grekerne var de første demokratene. De hadde en styreform som ble kalt direkte demokrati. De valgte sine politikere ved loddtrekning.

I vår tid er det kanskje amerikaneren James Fishkin som har pekt på manglene i det representative demokratiet og foreslått en løsning. Han mener politikerne trenger hjelp. De behandler sakene i for stort tempo og har ikke alltid kunnskap til å ta gode, langsiktige beslutninger. Han har derfor utviklet et rådgivende demokrati (deliberative democracy). Ved hjelp av et borgerråd kan de viktigste sakene drøftes av «grasrota».

«Folk er ikke dumme, men de må få tid og anledning til å sette seg grundig inn i sakene. De må få diskutere problemstillingene med likeverdige. Først da kan de fatte gode beslutninger», mener Fishkin.

Se Fishkins tale på Ted:

Et snitt av befolkningen
For å sette sammen et borgerråd, inviterer man tilfeldig utvalge personer som speiler befolkningens demografiske sammensetning mht. alder, inntekt, utdanning etc. Politikerne henvender seg personlig til innbyggerne og inviterer dem til å være med i et råd. Rådet møtes en weekend eller to, eller hver måned i et par år. Med jevne mellomrom skiftes alle deltakerne ut. Folk som er aktive i politikk kan ikke delta.

Antall rådsmedlemmer vil ofte variere fra 50 til 100 personer, men det kan også opprettes store råd med flere hundre deltakere.

Rådet arbeider i mindre grupper, for eksempel med seks personer pluss en moderator og en referent i hver gruppe. Rådet får høre presentasjoner fra både fagfolk og meningsbærere. Sakene blir lagt frem slik at alle synspunkter og problemstillinger blir omtalt. Målet er at de påfølgende debattene bygger på reelle fakta, ikke forenklede slagord eller politisk påvirkning.

Hvert rådsmedlem må arbeide grundig med sakene og skrive et notat for å vise at de har forstått problemstillingene. Deretter kan sakene tas opp til avstemning.

Borgerrådet har egen økonomi og medlemmene blir honorert og får dekket utgiftene sine.

De politisk valgte organene behøver ikke følge vedtakene fra borgerrådet, men de bør ha svært gode begrunnelser for ikke å gjøre det. De fleste politikere er positive til borgerrådenes bidrag.

Arbeidet i borgerrådet foregår i små grupper

Borgerråd brukes i mange land og ulike saker
Det første borgerrådet ble satt sammen i Manchester i 1994. Det behandlet viktige spørsmål om kriminalitet. I 1996, i Texas, var temaet vindenergi. I Holland drøftet de valgloven, i Japan atomkraft og pensjonssystemet, i Polen oversvømmelser og innvandring. Et borgerråd i Irland i 2016 skapte oppsikt og medførte flere lovendringer etter sin behandling av abortloven. I Danmark er borgerråd tatt i bruk i flere kommuner.

Borgerrådet vil ofte ha en viktig oppgave i store, langsiktige saker som miljø, utvikling, utbygging, skoler, veier og transport. Det er gjennomført prosjekter med borgerråd i 28 land, blant annet i England, Japan, USA, China, Danmark, Bulgaria, Australia, Uganda og Ungarn.

I Australia fikk et tilfeldig utvalg mennesker fire måneder og fire milliarder australske dollar til rådighet i prosjektet «Melbournes people panel». Rådet skulle finne løsninger på komplekse problemstillinger knyttet til Melbournes utvikling. Resultatet fra borgerrådet skulle presenteres for folkevalgte og stemmes over. Etter en grundig prosess, ble 90 prosent av forslagene vedtatt.

Mange positive resultater
Erfaringene viser at arbeidet med borgerråd vil skape større interesse for politiske spørsmål blant innbyggerne. Folk forstår at med rådet får man en mulighet til å få høre alle sider av en sak.

Tankesmien Agenda skriver:

Det viser seg at de aller fleste mennesker, presentert for helhet og med tid til å høre på hverandres argumenter, er i stand til å komme frem til gode løsninger. De er også villige til å ta kortsiktige kostnader for langsiktig gevinst.

La oss prøve et borgerråd på Nesodden
I de siste årene har det vært flere store debatter i vår kommune. Mange innbyggere har engasjert seg i viktige og langsiktige spørsmål:

  • legevakt
  • kommuneplan
  • utbygging
  • skolestruktur

Og sist, men ikke minst, utviklingen av Tangen brygge. La et borgerråd diskutere den vanskelige utfordringen.

Et borgerråd vil koste lite. Dessuten er det lite å tape, men mye å vinne. Å flytte makt ned til folk bør ikke stå uprøvd. Med makt får man også ansvar.

Kilde: The Guardian, Dagbladet Information

 

 

Tormod Bjørnstad
Tormod Bjørnstad
Bakgrunn som lærer, forlagsredaktør, daglig leder og konsulent. Opptatt av medvirkning og nye demokratiske modeller i lokalpolitikken. Lang erfaring som amatørmusiker.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: