Du er her
Hjem > Dokumentar > Kristine Haugens møte i abortnemnd før loven av 1975 ble vedtatt

Kristine Haugens møte i abortnemnd før loven av 1975 ble vedtatt

På kvinnedagen,8 mars, kommer jeg i snakk med en kvinne som sitter ved siden av meg på Nesoddbåten. Kristine forteller at hun har gått i tog for bevaring av abortloven.  At hun ikke ønsker seg noen endring av en lov som i så mange år har fungert bra.  Og så absolutt ikke ønsker at kvinner før 12 uke. igjen skal være nødt til å møte i abortnemd. Forteller at hun før abortloven ble vedtatt i 1975 måtte møte til nemndsbehandling pga en uønsket graviditet.

Kristine Haugen
Kristine Haugen

Jeg spør da, som skribent i Nesoddposten, om Kristine vil å bli intervjuet om hvordan hun opplevde det å møte opp i en abortnemd. Noe hun, svarer et umiddelbart ja til. Sier hun synes det er viktig å formidle hvordan det, før abortloven trådde i kraft, var å sitte der foran en abortnemd å vente på en avgjørelse, som ville være med å bestemme over resten av livet hennes. Vi avtaler å møtes på cafeen på Tangensenteret kl. 12.00 noen dager senere.

Og der kommer hun. Og Nesoddpostens utsendte tenker at denne damen har en egen verdighet over seg. Beveger seg ned stor ro, og smiler vennlig mot meg. Kjøper seg et stort glass med kaffe og intervjuet kan begynne.

-Min situasjon den gang jeg søkte om abort var at jeg var blitt alene med et barn på 3 år og et på 6 måneder, sier hun. – Jeg hadde jobb og et sted å bo, men så meg ikke i stand til å ta vare på et lite barn til.

Satt der på sykehuset i Narvik sammen med mange andre kvinner. I en korridor med stoler på hver side. Tror jeg med sikkerhet kan si at det var en stor tristhet og utilstrekkelighet som preget alle oss som satt der. Følte jeg satt der i en evighet før det var min tur til å legge frem min begrunnelse for å be om å få innvilget abort.

Men så ble det da endelig min tur. Foran meg satt bare middelaldrende menn i hvite frakker. Jeg presenterte meg med navn og det nummeret som var blitt tildelt meg. Ingen av de hvite frakkene presenterte seg. I løpet av de knappe 15 minuttene jeg var der inne fikk disse menn meg til å føle meg som et uvesen, et verdiløst menneske som misbrukte deres viktige tid. Nærmest var å betrakte som en sigarettstump du bruker skoen på for å slukke. De sa jeg var frisk, ung, hadde arbeid og et sted å bo. Ingen av dem spurte om det hadde vært en voldtekt, om min begrunnelse for å ønske abort. De var rett og slett verken interessert i min følelsesmessige eller generelle livssituasjon. Jeg unner ingen kvinner å oppleve en slik situasjon.

Etter disse 15 minuttene var jeg var overbevist om at jeg ikke ville få innvilget abort, men til min overraskelse, fikk jeg det.

Det blir en pause. Kristine tar seg litt kaffe og intervjueren skulle ønske at hun kunne si noe, men finner ikke ord og det er ikke ofte. Spør i stedet om hvordan Kristine har det nå?

-Jeg har det bra, sier Kristine, smiler. – Min livssituasjon har forandret seg. -Har, etter som tiden har gått, fått to barn til.  Elsker mine fire barn. Men det livsvalg det er for kvinner å få barn, skal være deres, og deres alene. Bare den enkelte kvinne vet hva hun kan klare. Og jeg kommer til å gå i tog til jeg stuper for å få tilbake abortloven av 1975.

Nesoddpostens utsendte stiller sitt siste spørsmål: Hvilke tanker hun gjør seg om begrunnelsen til de som nå ønsker å endre abortloven?

Kristine ser ut av vinduet, er et sted jeg ikke kan følge henne.

– Tilgi dem, sier hun, – for de vet ikke konsekvensen av hva de gjør mot de kvinnene som nå må stille i abortnemd og får avslag.

Og intervjueren gir Kristine dette diktet av Ruth Lillegraven med på livsveien som takk for at hun har mot til å dele denne sin historie, med oss alle.

”Eg er eg er eg er”

Eg er ein båt

som seglar

Ein fugl som flyg

Ja, over alle hav

seglar eg for å vere

med deg

 

over alle skyer

flyg eg for å vere

med deg

 

snart landar eg

snart legg eg til land

legg handa mi i di.

Gunhild Gjevjon
Gunhild Gjevjon
Bibliotekar, førskolelærer, mor og bestemor. Idemessig platform: Troen på kjærlighetens kraft og den frie ytring. Mål: Redelige og ryddige forhold i Nesoddpolitikken.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: