Du er her
Hjem > Kommentar > Bakvendtland – Jeg har en aksje i Nesoddskolen. Denne aksjen er det mest dyrebare jeg har

Bakvendtland – Jeg har en aksje i Nesoddskolen. Denne aksjen er det mest dyrebare jeg har

Nesodden kommunestyre står nå på terskelen til å gjøre en kjempetabbe på vegne av oss alle:

På Tangen går det i dag 900 elever på barneskolen og ungdomsskolen samlet sett. Kommunen ønsker å selge deler av lekeplassen til Nesoddtangen barneskole, slå sammen Tangenåsen og Alværn ungdomsskole til storskole, og bygge større barneskole på Nesoddtangen. På det resterende området tenker de å bygge skole for til sammen opptil 1500 elever. De planlegger altså enda flere elever, og dette på et enda mindre areal.

Hjelper det om vi tegner 1500 hjerter med kritt på fortauet foran inngangen til Tangenten?
Nesodden har heller ikke råd til å gjøre feil.

Med barn i småskolealder på Tangen, har jeg tenkt at; jovisst er barneskolen for stor, men da slipper vi i alle fall så stor overgang til ungdomstrinnet. Men det var før denne planen kom på bordet. Nå har jeg vondt i magen. Jeg kjenner ingen som ønsker å sende barna sine på denne ungdomsskole-mastodonten som nå ligger på kommunepolitikernes arbeidsbord.

Lokalsamfunnet protesterer. Lærere, elever og foresatte reagerer. Underskriftsaksjonen for å utsette den forhastede beslutningen om storskole på Tangen har allerede fått over 580 underskrifter:
www.opprop.net/utsett_beslutning_om_ny_skolestruktur_pa_nesodden

Vi sender hjertene våre ut i verden. 1500 spirer som skal pleies, næres, vokse og gro.

Mulighetenes rike
Nesodden kommunes plan for et godt oppvekstmiljø 2017 – 2021 heter “Å vokse opp og høre til”. Det er en fin tittel. En tittel som forplikter. Men tilhørighet og godt oppvekstmiljø er ikke noe som bare kan vedtas.

Ungdommene selv trekker frem viktigheten av det å ha kort reisevei, å kjenne lærerne, og det å bli sett. De nye skoleplanene er å overse dem. Det trengs tilknytning, ro, lys, nærhet til natur, tilrettelegging for fysisk aktivitet, både innendørs og utendørs, skjermede uteplasser for alle trinn, og lærere som kjenner en, og som elevene kjenner. Det er barnets beste.

Monsterskole
Nesoddtangen (1-7) har i dag ca. 600 elever, og med den nye planen vil skolen romme opptil 800. Ifølge Kjelsås skoles egne nettsider, er denne Oslos største, med 760 elever.

På Tangenåsen ungdomsskole (8-10), hvor det i dag er 260 elever, vil det etter planen bli fra 560 – 810 elever. Etter det jeg har kunnet google meg fram til, var Norges største ungdomsskole i 2016 Nordberg skole i Oslo med 627 elever.

Med det fantastiske utgangspunktet vi har på Nesodden, er det underlig om vi skal måtte legge oss på en minimumsstandard som pressede hovedstadsområder kanskje ser seg nødt til, med minimale uteområder og maksimale elevtall. Er det denne konkurransen vi vil vinne?

Give me space
I dag er skoledagen lengre enn den pleide være. Skoleløpet er strukket. Det blir mye innendørs og stillesitting, selv om barn har behov for fysisk aktivitet. Store og gode utearealer er viktig, for trivsel, fysisk og psykisk helse.

Dyreløkkåsen skole i Frogn ser fin ut: www.arklf.no/skoler#/dyrelokkaasenbarneskole/

«Dyreløkkeåsen skole er en to-parallell barne- og ungdomsskole med kulturhus og idrettshall. På den vakre, kuperte tomten har vi forsøkt å legge skolen så skånsomt som overhode mulig. Vi har bevart mest mulig av svaberg og vegetasjon. En stigende gate tvers igjennom hele anlegget samler denne desentraliserte skolen. Klasseromsbyggene danner fire klart avgrensede adkomstplasser langs gaten. På den andre siden av gaten ligger fellesbygget og kulturhuset. Bygget ble tildelt Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets Skolebyggpris for 1999.»

Mange har som meg større tro på mindre skoler, og gjerne oppdeling av store skoler. Det heies på “Nullalternativet”, dette på tross av den stemoderlige behandlingen dette alternativet har fått i rapporten, og det utrolig lite tiltrekkende navnet det er blitt tildelt. Det burde parallelt utredes et alternativ der det nybygges barneskole på Tangen, hvor arkitekturen deler opp den store skoleplassen i mindre seksjoner med egne lekearealer per trinn, og med hele utearealet i behold. På Alværn bør nybygg også utredes. Alle alternativer må med når store beslutninger tas, ikke hoppes bukk over.

På nettstedet “Hållbar stad”, kan vi lese at: “Mindre grönska och små skolgårder ger sämre inlärning”.
www.hallbarstad.se/kronikor-om-hallbarhet/mindre-gronska-och-sma-skolgardar-ger-samre-inlarning/?fbclid=IwAR0MTCSM49TH3wIy_aOXUnhRn9ZIPu7htnL91y5KrZ8jGWsM8rfB3onq0CE

Man måste jämföra
Sveriges riksarkitekt Helena Bjarnegård er bekymret for at uteareal pr. barn krymper. Ifølge Boverket er det rimelig å beregne 30 kvadrat skolegård pr. barn i grunnskolen i Sverige. “Det här handlar ju om barns hälsa, både den fysiska och den psykiska. Och jag anser inte att vi har råd ur ett socialt perspektiv att göra fel. Det går ju heller inte att göra om, har man byggt bort ytor är de borta för alltid. Så att göra om och göra rätt är inte en möjlighet” sier riksarkitekten.

www.svt.se/kultur/arkitekturen-viktig-for-barns-rorelse?cmpid=del%3Afb%3A20190417%3Aarkitekturen-viktig-for-barns-rorelse%3Anyh%3Alp&fbclid=IwAR1jCeXQv0OGstHLElLjFyzPaT1hQ3fu9eTJYU4lfCTGI4Bpipj6Wwk4wBU:

I den nye planen beregnes det på Tangenåsen ungdomsskole en minimumsstandard på 10 kvadrat skolegård per elev.

Spare seg til fant
Rådmannen skriver i sitt saksfremlegg at:
– «Et nytt og mer samlet skoleanlegg vil ha et mindre fotavtrykk og dermed kreve mindre tomteareal. Noe som tilrettelegger for salg av deler av tomten.”
– “Det anbefales at skolen relokaliseres med en mer effektiv bygningsmasse som dermed ikke legger beslag på et så stort sentrumsareal som i dag.”
Dette området som Rådmannen kaller en «bygningsmasse som legger beslag på sentrumsareal», er barnas tumleplass, skolegården.

I saksfremlegget påstås det også at: “… man kan si at de faglige resultatene øker generelt med skolestørrelse”. Jeg savner kilder på en slik påstand. Dette ser ut som en lettvint begrunnelse for en ønsket gigantoman skoleløsning og fortetting av sentrum. Innbyggerne har store problemer med å se at det her legges til grunn andre argumenter enn de rent økonomiske, og til og med disse stilles det spørsmål ved. Hvor mye de ulike alternativene faktisk kommer på, er ennå ikke utredet.

Hjelper det om vi tegner 1500 hjerter med kritt på fortauet foran inngangen til Tangenten?
Nesodden har heller ikke råd til å gjøre feil.

Siri Harr Steinvik

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: