Du er her
Hjem > Kommentar > Det var flaut å være norsk i Danmark

Det var flaut å være norsk i Danmark

Danmark er et herlig land. Vakker og vennlig natur. Gjestfrie og blide innbyggere. Vi nordmenn trives der. Men vi ble overrasket da vi møtte ropende, ravende, søkkfulle landsmenn på annenhver kafé og i hytter og hus. Jeg ble flau.

Russetiden er tilbakelagt for i år. Nok en gang har det kommet mange klager over støy, fyll og hensynsløs oppførsel fra «den røde horde». Ikke visste jeg at jeg skulle få oppleve det som verre var på en liten tur til idylliske Skagen i Nord-Jylland.

Drømmeferie i Skagen
På fergen nedover gikk det greit. Vi spiste en god middag og gikk tidlig til køys. Vi skulle jo tidlig opp i Fredrikshavn. Om morgenen tok vi toget opp til Skagen. På den korte turen falt roen over oss. Vi koste oss over det nydelige lyset, flate landskapet, skogen, jordene og havet. Vi gledet oss til ferien.

Skagen er en svær sjarmerende by. I Skagen får du drømmeferien, står det i en brosjyre. Men vi fikk nok heller en opplevelse vi ikke hadde drømt om.

Skumhvite bølger slo inn over den hvite stranden. Det er nesten alltid litt vind, men det er sjelden sjenerende. Så runder vi hjørnet for å gå oppover gågaten i sentrum, Havnevej. Der møter vi de første lydene.

Det er herlig å gå langs stranden i Skagen

Høylytt festing
Er det russefeiring i Skagen? Nei, men det er fest, eller party som det heter nå for tiden, på flere av fortauskafeene. Folk står med flasker og glass løftet over hodet. Noen synger, men det er ikke lett å høre, for de fleste bare brøler. Du verden. Er det danskene som feirer nasjonaldagen sin? Tyskere som jubler over en eller annen fotballkamp? Noen som har vunnet Jackpot?

Nei, det er nordmenn som er på ferie i byen. «Det er dejlig å være norsk i Danmark», heter det jo. Det er tungtdrikkende landsmenn som har det så dejlig, fint og gøy at de må brøle for å fortelle hverandre om det. Det er tidlig lunsj, men alkoholinntaket er allerede så høyt at konsonantene blir bløte og uklare. Ikke rart at vi trodde det var dansker.

Ingen av dem gjør noe forsøk på å føre en noenlunde vettug samtale. Det er ikke mulig. Hvorfor slutter folk å snakke sammen når de drikker? Allerede etter en halvliter øl har mange fått et stemmevolum som minner om brøl. De nærmest kappes om å brøle høyest. Og å le høyest. Hvordan orker de å holde på sånn? Time etter time?

Vi kommer oss bort fra gaten så raskt vi kan.

Klarer ikke å stanse dem
Kvelden er solrik, så vi setter oss ut på terrassen. Plutselig kommer det en gjeng med nye gjester veltende inn på gårdsplassen. De forsvinner inn i ferieleilighetene på hotellet. Til vår forbauselse ser vi at de glade gjestene bærer pose på pose med flasker. Øl, vin og dram. Med en gang de har kommet inn i leiligheten åpner de vinduene og verandadørene på fullt gap. Så klinger stereoanleggene så det skingrer i brutal dansemusikk. Det ljomer.

De fleste av dem er godt voksne. Mange er ferdige med sin første skilsmisse. Noen er pensjonister. Etter kort tid står de på verandaene og roper til hverandre. Personalet forteller at de er sykkelturister som kommer syklende til hotellet i helgene. De er venner, og de kommer i gjenger på 15–20 personer. Nå skal de ha party på hotellet.

Hvor de kommer fra? De er norske.

Når vi skal legge oss, putter vi sov-i-ro i ørene. Det hjelper. Men kvinnehyl, rytmisk bassgitar og trommer når et lydnivå som overgår den norske russen i mainettene hjemme.

– Dette er vi svært lei for, forteller betjeningen. Men vi klarer ikke å stanse dem.

Er det øl, vin og dram som er det viktigste?

Uten hemninger
Hva er det som skjer? Hvorfor mister godt voksne kvinner og menn alle hemninger? Uten hensyn til andre skriker de ut sine grove vitser, banner så det lyser, og knekker sammen i hysteriske latteranfall.

Er det den billige alkoholen som er årsaken? Eller problemet?

Vi skal ta dagbåten hjem. Stena Saga har nok fått sitt navn fra vikingtiden. Allerede før vi er fremme ved båten, møter vi de første berusede personene som raver rundt.

De er norske.

I kafeene er flere bord kapret av gjenger som har startet festen. De fanger all oppmerksomhet med skrik og skrål som runger gjennom båten. De får tilsnakk et par ganger, men det hjelper bare i noen få minutter. I time etter time holder de festen gående. Kreftene er imponerende, men hensikten er meningsløs. Vi gjemmer oss på et rolig sted oppe på dekk 8.

Apekatter?
Den første dagen i Skagen hadde vi møtt en nordmann som hadde et feriested utenfor byen. Vi kom i samtale om våre landsmenns party-kultur. – Ja, det er ille, allerede nå, tidlig i juni. Men i juli blir det ennå verre, da kommer båtfolket og tar over hele byen. Mange er nordmenn. Da er det uutholdelig å være her. Da blir Skagen forvandlet til et sted som er fullt av «aper i bur», sier han. Vi skvetter av formuleringen.

Aper i bur? Norske turister? Så flaut.

Ingen må tro at turen vår var noe mareritt. Vi hadde noen fantastiske dager med sykkeltur til Grenen, besøk på Skagen museum og Bamsemuseet. Vi spiste god mat med god drikke. Badet og koste oss. Men enkelte av våre landsmenn overrasket oss. Hvordan opplever dansker, tyskere, engelskmenn, franskmenn, italienere og andre en så hemningsløs festkultur og hensynsløs fremferd?

Hva er det med oss nordmenn som har fått en så rølpet ukultur når vi er utenfor vår egen stue? Kanskje jeg bør klippe av det lille norske flagget jeg har på ryggsekken?

 

Tormod Bjørnstad
Tormod Bjørnstad
Bakgrunn som lærer, forlagsredaktør, daglig leder og konsulent. Opptatt av medvirkning og nye demokratiske modeller i lokalpolitikken. Lang erfaring som amatørmusiker.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: