Du er her
Hjem > Kommentar > Sol, sommer og fri kjærlighet

Sol, sommer og fri kjærlighet

Sommer og sol, fritid og kjærlighet. Hvem ønsker vel ikke å kunne dele magiske stunder med sin utkårede når dagene er lange og vi har god tid til å kose oss sammen?

Tidligere følte jeg en stor press til å ha det vanlige heteroforholdet, hvor en forelsker seg, flytter sammen, får barn og lever (lykkelig?) resten av sine dager. Dette blir fortsatt ansett som den «normale» veien å gå, når sannheten er at økonomien og religion står sterkt bak denne nokså firkantet ideen om det ultimate rammen for kjærligheten.

Det er dessverre en del av vår kristen arv godt blandet med mistolkede eksperimenter som har drevet oss under en sterk moralisme som kan rive i fillebiter hver gryende kjærlighet.

Med flere mislykkede forsøk bak meg hvor jeg har lært mye om meg selv og mine ønsker, begynte jeg for noen år siden å tvile på at dette er veien å gå for meg og heldigvis for mange andre som kanskje også føler at kjærligheten kan utøves på flere andre måter enn det vi anser som det klissete romantisk Hollywood film.

Kastet den romantiske boksen ut, undringen begynte

For noen år siden innså jeg at mine forhold ble mislykket fordi jeg forsøkte å leve etter en sosial ideal jeg ikke ønsket selv. Selv om jeg er en hvit heterokvinne, har jeg aldri vært interessert i å stå hvit brudd, leve sammen med noen og jeg hadde aldri planlagt å få barn. Har gjort nesten alt av det der, men jeg mener fortsatt at dette trange romantiske bildet passer ikke for alle og vi må bli kvitt oss med den fortest mulig.

Vi mennesker er koblet på varierte måter og det å ha utelukkende en kjærlighetsideal dreper selve kjærligheten mens mange føler seg svært mislykkede og til og med undertrykt, usett og svært ulykkelige underveis. Veldig trassig.

Alle har sikkert fått med seg innimellom kranglingen om vi er genetisk betinget til monogami eller polygami som oppstår med jevnt mellomrom. Vi sammenlignes oss med andre dyrearter, vi blir kjent med andre sosiale strukturer i fjerne land…og hva er konklusjonen min?. Vi er mangfoldige. Noen greier og trives med å være sammen kun med en person over lang tid, mens andre klarer et forhold om gangen og enda noen trives med å ha flere partnere samtidig. Om det er av samme kjønn eller ikke, er det innforstått med at det varierer også etter hver enkelt kjenner selv og alle må kunne velge en partner de føler seg tiltrukket av uansett kjønn eller seksuell identitet.

Så, hvis genetisk sett er vi like varierte som vi er forskjellige individer, hvorfor blir vi helt ikke kvitt denne ensartet, drepende og gørrkjedelig kjærlighetsidealen i Vesten?

Sonia Muñoz Llort

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: