Du er her
Hjem > Kommentar > LO sin EØS-utfordring

LO sin EØS-utfordring

Er Arbeiderpartiet enig i at norske tariffavtaler skal ha forrang framfor EU-regler?

Det er i fagbevegelsen EØS-debatten foregår. For tida er den på det mest intense i Fellesforbundet, det store industriforbundet med 160 000 medlemmer som har landsmøte i oktober. Forbundsledelsen prøver å vri seg unna en kampvotering for eller mot EØS ved å skyve fram spørsmålet om å utrede hva som fins av alternativ til EØS-avtalen.

En foreløpig konklusjon fra EØS-debatten i LO er kravet om at norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EU-regler. Dette ble vedtatt enstemmig på de to siste LO-kongressene, både den i 2013 og den i 2017.

I 2013 stritta LO-ledelsen imot i det lengste. Men i 2017 var det LO-ledelsen som fremma forslaget om at tariffavtaler og norske lover for arbeidslivet måtte få forrang foran EU-regler.

Ved de siste valga har LO stilt en rekke spørsmål for å avklare hva partiene går til valg på når det gjelder utviklingen i arbeidslivet. Denne gang er det stilt 45 spørsmål til partiene, alle godt forankra i vedtak på LO-kongressen. Da er det påfallende at LO ikke stiller det spørsmålet: Er partiet enig med LO-kongressen om at norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning skal ha forrang foran EU-regler?

Spørsmålet er nødvendig fordi de fleste velgere ikke er klar over at i EØS er det den motsatte forrangen som hersker. Det veit alle som har slåss mot forordninger og direktiv som EU stadig presser inn i regelverket for det norske arbeidslivet.

Den EØS-avtalen som stortingsflertallet godkjente i 1992, er krystallklar om hvilken forrang som skal herske mellom Norge og EU. Etter at Stortinget hadde godkjent EØS-avtalen i oktober 1992, ble det vedtatt en egen EØS-lov som fastslår hva EØS skal være og hvordan EØS-avtalen forplikter Norge.

I EØS-loven står det i § 1 at EØS-avtalens hoveddel «skal gjelde som norsk lov». SKAL GJELDE SOM NORSK LOV! Det betyr at norske lover og forskrifter som er i strid med EØS-avtalens hoveddel, må vekk eller endres slik at de ikke lenger er i strid med EU sitt regelverk.

Dette bankes fast i EØS-lovens § 2: «Bestemmelser i lov som tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter avtalen, skal i tilfelle konflikt gå foran andre bestemmelser som regulerer samme forhold. Tilsvarende gjelder dersom en forskrift som tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter avtalen, er i konflikt med en annen forskrift, eller kommer i konflikt med en senere lov.»

For at ingen skal være i tvil, står samme budskap i protokoll 35 til EØS-loven: Partene forplikter seg til å gi EØS-lovverket forrang hvis norske regler er i strid med en EØS-lov.

Den forrangen som LO enstemmig har forlangt på de to siste kongressene, går dermed helt på tvers av det EU vil med EØS-avtalen. EØS-avtalen er bygd på at Norge skal ha «samme regelverk som EU» for alt som angår det EU kaller sitt «indre marked». Det omfatter først og fremst EUs regelverk for den frie flyten av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft, EUs konkurranseregler og etableringsretten – i praksis alt som regulerer forhold innen arbeids- og produksjonslivet.

«Samme regelverk» betyr at når EU vedtar nye regler – eller endrer tidligere regler – må vi endre våre regler likedan. Det er denne underkastelsen under EU som har provosert så store deler av norsk fagbevegelse.

LO-kongressenes krav om at tariffavtaler og faglige rettigheter skal ha forrang framfor EUs markedsfriheter, er heldigvis ikke noe særnorsk krav. Tvert imot er det krav som med økende styrke fremmes også innad i EU.

Et overveldende flertall i EU-parlamentet (474 mot 106) vedtok i oktober 2008 at EUs markedsfriheter ikke skal være overordna grunnleggende rettigheter som retten til å inngå tariffavtaler og til å gå til arbeidskonflikt. Vedtaket kom etter at EU-domstolen med en serie dommer i 2007-08 slo fast det motsatte: at faglige rettigheter må vike hvis de kolliderer mot markedsfrihetene.

ETUC (Euro-LO) har fra 2009 gang på gang, men foreløpig forgjeves, krevd at en juridisk forpliktende sosialprotokoll må knyttes til EU-traktaten der kjernen er: ”Ingen ting i traktatene, verken økonomiske friheter eller konkurranseregler skal ha prioritet over grunnleggende sosiale rettigheter og sosiale framskritt. I tilfelle av konflikt skal grunnleggende sosiale rettigheter ha fortrinnsrett.”

Med vedtakene sine i 2013 og 2017 krevde LO-kongressen derfor det samme som Euro-LO, flertallet i EU-parlamentet og mange andre EU-instanser har krevd.

Den forrangen som enstemmige LO-kongresser vil gi nasjonale lover og tariffavtaler, er det ingen EU-land som har. Da Roma-traktaten ble inngått i 1957, vågde riktig nok ikke regjeringssjefene å traktatfeste at enhver EU-lov skyver til side alle nasjonale lover som den er i strid med. De var ikke sikre nok om at de hadde velgerne med seg på noe slikt.

Det var EU-domstolen som fastslo at slik måtte det være for at EU-traktatens grunnleggende mål om ”en stadig tettere union” kunne virkeliggjøres. Det skjedde ved at EU-domstolen i 1964 la til grunn at medlemsstatene ved å melde seg inn i EU hadde akseptert ”en permanent begrensning i sine suverene rettigheter”. (Saken Costa v ENEL, 6/64)

Det LO-kongressene i 2013 og 2017 har krevd, er at Norge går ut av det som er hovedpunktet i det rettssystemet som EØS-avtalen påtvinger oss.

Det er derfor ledelsen i Arbeiderpartiet bør svare på det mest opplagte spørsmålet som LO burde ha stilt partiene: Er dere enig med enstemmige LO-kongresser om at norske tariffavtaler og norske lover for arbeidslivet skal ha forrang framfor EU-regelverket?

En slik forrang ville være et langt skritt i retning av den «handels- og samarbeidsavtalen» med EU som Nei til EU og andre EØS-kritiske miljøer har sett for seg som «alternativ til EØS-avtalen».

Kilder:
Lov om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) m.v. (EØS-loven)

Dag Seierstad


Gjesteskribent Dag Seierstad, en av Norges fremste eksperter på EUs traktater, direktiver og dommer og deres innvirkning på min og din hverdag, samt EØS-avtalens innvirkning på norsk arbeidsliv.

Legg igjen en kommentar

Top
%d bloggere liker dette: